Velkommen!

LIV er en side viet litteraturen i Vestfold.
Her finner du blant annet bokanmeldelser, referat fra forfattertreff og andre nyheter innen Vestfold-litteraturen. Målsetningen vår er å dekke det meste som blir skrevet og skjer innen litteratur i fylket vårt, så har du et tips om et litteraturarrangement eller en ny bok som kommer, send oss en melding:-)

Er du en bokhandel eller et forlag som har lyst til å sponse oss? Ta kontakt!

Trude Marstein: Ingenting å angre på

trude marstein

Trude Marstein fra Tønsberg har akkurat kommet med ny bok, romanen “Ingenting å angre på.”
Boken handler, kort fortalt, om Vegard som reiser alene på hytta med de tre døtrene. Hans kone Heidi skal komme etter med toget neste dag, men først har hun planlagt en natt med elskeren sin. Gjennom to døgn følger vi så Heidi og Vegard, på hver deres kant, i to helt ulike virkeligheter.


Forfatter og litteraturanmelder May Grethe Lerum har kikket nærmere på den rykende ferske boken, og her er hennes mening om romanen:

Ingenting å angre på,
omtalt av May Grete Lerum

Romanen er en studie i det mest forslitte av alle utroskapsdilemma: En godt og trygt gift Heidi møter Mikkel via jobben, og stjeler seg til noen heftige hotelldøgn der livet igjen får farge og temperatur. Selvsagt må hun ta et valg, og selvsagt er dilemmaene mange. Det samme gjelder hennes ektemann Vegard, som gjennom et døgn på hytta alene med ungene tar sin egen virkelighet, fortid og fremtidsdrømmer, opp til gransking.

Disse to vellykkede, solide ektefellene veksler på å eie fortellerstemmen i boken, som er gjennomført i sin jeg-form. Handlingen foregår fra en ettermiddag til neste, men summerer hele liv.

Elskeren Mikkel er nesten bare en katalysator, en biperson. Det samme gjelder de andre kvinnene Vegard nå tankekjæler minner av. Den enslige naboen, menneskene på kafeer og torg, omtalte slektninger – de er symbolbærere i fortellingen heller enn aktører. Men parets tre unge døtre står sentralt i begges tanker, også som handlende individer. De er navet foreldrenes tankehjul snurrer rundt. De er evige snublesteiner når lange selvsentrerte assosiasjonsrekker skrittes opp. For begge ektefellene fokuserer hele tiden på hverdagens trivialiteter, de som både er trivselens essens og årsak til at de begge bærer tungt av utilfredsstilte behov og drømmer.

Forfatter Marsteins hovedtema er frihetslengsel og savn, først mot at nye nytt og spennende skal røske opp i en tilværelse av rutine og gjentagelser. Deretter analyseres dragningen mot selve begjæret som fenomen, mer enn mot det spesifikke menneske man er/ikke er kåt på. Begge hovedpersonene er ganske sikre på at de elsker hverandre, men begge savner også den de selv – og partneren – en gang var.

Bokens store svakhet er kanskje at både språket og tankeverdenen deres blir altfor samstemt, for likt, som speilbilder. Når perspektivet da skiftes brått og ofte – gjerne midt i et avsnitt – krever det at leseren også klarer å holde blikket både i detaljene og i det store filosofiske overbygget forfatteren plasserer handlingen under. Det er selvsagt et poeng at de dette døgnet tilbringer på så ulikt sted som tenkelig, men at deres tanker krysses mer enn på veldig, veldig lenge.

*

Språket preges av en hypersensibilitet, et fokus på de små, små sansbare detaljers kraft til å skape tankerekker. Romanen syder og gjærer, gjentagelser og dveling ved ørsmå nyanser skaper en nesten oppramsende effekt. Ord og fakter, den minimalistiske ytre handlingsrammen kan sammenlignes med Jon Fosses lille geniale roman Andvake. Men her er alt bygget ut til en lang og svært selvsikker roman. Det handles på Rimi, kjøres bil, stekes vafler og drikkes vin – slik at de mer dramatiske hendelser som en datters første menstruasjon, drapet på en mus, forbudt sex etc blir stående som blinkende små laterner i oseanet av gråtoner.

Dermed speiler selve dramaturgien bokens fremste og mest slitne metafor: Skal man spise det fristende eplet man bys, selv når man risikerer å bli jaget ut av hagen?

Romanen bekrefter ganske lavmælt klisjeer som at nærhet behøver avstand, om begjærets hete brann kontra den bærekraftige kjærlighetens lunere glød. Eller som Heidi tenker når lidenskapen er helt fersk og hun føler den nye mannen har omskapt henne – til noe hun var eller ville være: ”Frihet fra meg selv, fordi man er så bundet til alt man har vært og vist, sementfølelse.”

*

Marstein har vært en aktiv deltager i flere debatter om litteratur og kvalitet. Hun skyr handlingsstyrte romaner selv, og har så absolutt lykkes i å skrive en intens tekst helt blottet for ytre spekulative virkemidler. Men begge hovedpersonene er gjennomskinnelige, og lette å identifisere seg med for begge kjønn. Banalitetene har klasse, klisjeene finnes – men aldri sukkersøte og polerte. Man kan litt humoristisk kalle adjektivbruken ”shabby-chic”.
Utroskapstemaet vil selvsagt appellere til mange, kanskje særlig mennesker som føler seg annerledes fordi de IKKE valgte skilsmisse. Men dette er og blir en konsentrasjonskrevende roman, og vil nok glede erfarne lesere mest. Den krever tålmodighet, kreativitet og aktiv vilje til forståelse om den skal bli god – som det lange ekteskapet den skildrer.

I markedsføringen antar jeg at baksideteksten kun vil bestå av utdrag. Hvis ikke, ville jeg ha poengtert at dette er en varm og komplisert kjærlighetshistorie om to som hver for seg innser at de må velge eller velge bort hverandre – igjen og igjen.

Det er en perfekt bok å lese langsomt og dvelende i skyggen nå i sommerferien, særlig hvis du har barn som leker nedenfor hytta, en hund som maser litt, og en mann som står i en stige og bruker to halve dager på å få festet ett eneste løst vindu.

Og du smiler varmt opp til ham.

omtale skrevet av May Grethe Lerum

Se andre omtaler / anmeldelser av boka her:

NrK:
Trude Marstein er ein virtuos når det gjeld å skrive fram tankane ein person har og som hoppar frå høgt til lågt utan overgangar og så flette desse saman med alt som skjer
Les hele anmeldelsen her

Aftenposten:
Teknisk briljant roman som også klarer å vise fram interessante mekanismer ved bevisstheten.
Les hele anmeldelsen her.

Informasjon om forfatteren:

Trude Marstein (f. 1973) er oppvokst i Tønsberg og bor nå i Oslo.

Hun har grunnfag i pedagogikk, psykologi og litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo. Forfatterstudiet i Bø ved Høgskolen i Telemark fikk for alvor fart på skrivingen. I 1998 fikk Trude Marstein Tarjei Vesaas’ debutantpris for prosasamlingen Sterk sult, plutselig kvalme.

Senere har hun utgitt romaner, essays og en barnebok, og hun har mottatt flere priser for sitt forfatterskap. Hun har i sine bøker lykkes i å avsløre spriket mellom den nærhet, omsorg og kjærlighet vi ønsker skal være mellom mennesker, og alle de trivielle, forbudte og gale følelsene som ligger under overflaten når mennesker møtes. For romanen Gjøre godt fikk hun
Kritikerprisen 2006, og i talen til prisvinnerne sa kritikerlagets Margunn Vikingstad at: “Marsteins skarpe blikk og upretensiøse forteljarrøyst er en særskilt kvalitet i den allereie etablerte forfattarskapen hennar.” og at: “Med Gjøre godt har Trude Marstein skapt stor forteljarkunst.”

Skjønnlitterære utgivelser

Ingenting å angre på. Roman 2009
Gjøre godt. Roman 2006
Byens ansikt – drama 2005, sammen med Aasne Linnestå, Rune Christiansen, Gunnar Wærness og John Erik Riley
Konstruksjon og inderlighet. Essays 2004
Elin og Hans. Roman 2002 (Oktober)
Plutselig høre noen åpne en dør. Roman 2000 (Oktober)
Sterk sult, plutselig kvalme. Fortelling, 1998 (Oktober)
Happy Birthday. Barnebok 2000 (Aschehoug)

Priser

2007: P.O. Enquists pris
2006: Kritikerprisen
2004: Doblougprisen
2002: Sult-prisen
2002: Vestfolds litteraturpris
1998: Tarjei Vesaas’ debutantpris

Vist 1499 ganger. Følges av 1 person.

Nye bilder