tekst og foto Myriam H. Bjerkli

Loppemarkedet i Runarhallen blir arrangert to ganger i året av Sande og Mosserød skolekorps. Det er et av Vestfolds absolutt største loppemarked, og at det er populært er lett å se allerede før man er framme. Kaoset begynner i Haukerødkrysset og fortsetter når vi skal parkere. Begge parkeringsplassene rundt Runarhallen er fulle omtrent samtidig som loppemarkedet åpner dørene, og en reflekskledd mann ber oss om å benytte parkeringsplassen ved Haukerød skole isteden. Der er det fremdeles ledig plass, men selvfølelig litt lengre å gå…

Å finne fram når bilden endelig er parkert, er derimot ikke vanskelig, Alle veier fører visst til og fra Runarhallen denne dagen. Vi følger en kø av tomhendte på vei mot hallen, og møter en kø av “fullhendte” som kommer derifra. En rad av mennesker med fornøyde blikk og lange armer, bærende på stoler, bord, leker, lp-plater, bøker, eller andre mer og mindre verdifulle loppis-kupp.

Inne i Runarhallen er det fullt.

Her er lopper i alle størrelser og valører. Stoler og bord, glass og servicer, leker og barnestoler, støvler og sko, musikkinstrumenter, ski og skøyter, lp-plater og kassetter, sykler, klær, lampeskjermer, kofferter, bøker og mye, mye mer. Alt man kan tenke seg, og enda litt til…

I hallen kryr det av folk. Ivrige menn med kjøpslyst i blikket, unger med Cola i neven og vaffel i munnen, mørkhudede kvinner med sjal, bleke menn med toppluer, småtasser i barnevogn, ungdom med bleket gelehår og eldre damer med naturlig grånede lokker. Her er det damer i pels og damer med jakker som ikke engang loppemarkedet hadde tatt imot. Her er blondinebabes med munnen full av peppermintetyggis, og skjeggete menn med høyt – eller helt manglende – hårfeste. Loppemarked frister tydeligvis uavhengig av alder og tilhørighet.
(Unntaket er kanskje et par små hunder som definitivt så ut som de heller ville vært et helt annet sted…)

Og midt i alt kaoset jobber det noen titalls korps-mennesker i gule refleksvester. De rydder og bærer, peker og pruter, smiler og selger.
For selv om loppemarkedet er overfullt, så er det allikevel ryddig og forholdsvis enkelt å orientere seg i. Hver ting har fast plass, krystallglassene står på bordet til venstre, skoene i egne hyller, koffertene ved utgangen osv.

Bladene rundt pocketbøkene, pocketbøkene rundt bøkene, bøkene rundt bordene i midten, og de signerte og mer verdifulle bøkene i midten av bordene.

Loppemarkedet har til og med sin egen lektyresjef, som har full kontroll over bokbordene, og ikke minst; over hvilke bøker som ikke skal selges for bare en tier…

Det var selvfølgelig der LIVs loppemarkedbesøk endte. Blant de signerte bøkene i midten av bordene, de som straks kostet mer enn en tier…
Men Runarhallen kunne by på et rikelig utvalg av bøker, uansett litteratursmak. Her var alle typer. Biografier, krim, pocketbøker, barnebøker, sakprosa, kjærlighet og legeromaner, Donald-blader, leksikon, gamle klassikere, fagbøker…

Men etter at Bjørneboes ”Jonas”, og Arild Nyquist ”Ungdom”, et par lokale Larvik-bøker og et par signerte godbiter var sikret, så var det bare så vidt det var penger igjen til det andre som alltid hører med til et loppemarkedbesøk. Nemlig vafler:-)

(Men neste gang skal jeg huske å prute. (På bøkene, ikke på vaflene:-) Samt ha med noen til å bære…)

Og hvis DU er på jakt etter bøker eller vafler, eller noe annet du absolutt ikke kan leve foruten, så har du fremdeles muligheten. For loppemarkedet er åpent fra klokka 12.00 til 15.00 i morgen også…

Bildeserie med 28 bilder — bla ved å trykke på pilene