Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Shabana Rehman Gaarder er antagelig mest kjent som komiker, men i Litteraturuka kom hun til Stokke bibliotek som forfatter. Hun har tidligere gitt ut bøkene Nå ( i 2002) og Mullaløft ( i 2004) og hun mottok i 2002 Fritt ord prisen for ”modig, kraftfull og nyskapende bruk av det frie ord.”

Denne gangen har hun skrevet en litt annerledes bok, selvhjelpsboken ”Blåveis”. Det er en sterkt personlig bok tiltenkt dem som har opplevd vold i nære relasjoner, og Shabana forteller at hun ønsker å fortelle sin historie for å sette fokus på et fenomen som dessverre stadig er like aktuelt.

Men ifølge Shabana var det allikevel ikke en seriøs selvhjelpsbok som var tanken da hun først bestemt seg for å begå nok en bok. Tvert imot, selv om hun hadde planlagt å skrive en bok om vold, så var den planlagt med en humoristisk vri. En bok full med selhvjelpsråd av typen: ”Hvilken foundation er best egnet til å skjule blåmerker?” og ”ti troverdige forklaringer på stadig nye skader”.
Underveis skjønte hun allikevel at det ikke nyttet, hun kunne ikke skrive en bok om vold uten selv å fortelle hvorfor hun var opptatt av temaet.

Og for et nesten fullsatt Stokke bibliotek fortalte hun derfor åpent om hvordan hun som femtenåring fikk sin aller første kjæreste. Gutten hun drømte om å gifte seg med, få barn med og bli gammel sammen med. Kjæresten hennes. Gutten hun elsket. Gutten som etter hvert, slo, voldtok og mishandlet henne.

Om overgrepene som ble begått da hun var under barnvernets beskyttelse, overgrepene fra særkontakten som skulle hjelpe henne, overgrep som endte med abort og rettsak. Om den etterfølgende angsten, skammen og selvforakten som lenge gjorde livet hennes til et helvete. Om forsøket på å kvele angsten med alkohol og mat, om psykologtimene og alle forsøkene på selvhjelp med alternative metoder. Meditasjon, rosenterapi, massasje, detox, gruppeterapi, hypnose, krystalltrapi, spåkoner, healing, reiki, blomstermedisin og mye mer.
Ingenting skulle være uprøvd i forsøket på å bli kvitt de indre monstrene, men monstrene ble værende mens pengene forsvant, og Shabana var igjen klar for nye runder hos psykologen.

Sjelden har utrykket ”det var så stille at man kunne høre en knappenål falle” vært mer passende, det eneste som brøt stillheten da Shabana snakket, var lukkeren i undertegnedes kamera…

Avslutningsvis så fortalte hun også om veien tilbake til et ønsket liv, og tilfeldighetene som gjorde at hun i dag er en av landets best kjente komikere. Om hvordan hun i dag lever av å gjøre tildels såre sannheter om til avvæpnende humor, og om all oppmerksomheten som fulgte etter det svært omtalte ”Mullaløftet.” Det ble som kjent en voldsom mediastorm, og Shabana fikk deretter forespørsler om å opptre på steder i Norge hun knapt tidligere hadde hørt om. Og synes det var en smule spesielt at hun etterpå faktisk reiste Norge rundt og fikk betalt utgiftene og husleia si ved å løfte på diverse ordførere…

Publikum i Stokke møtte antagelig Litteraturukas mest ærlige forfatter, og det bildet stemmer jo også godt med Shabana Rehmann Gaarders eget utsagn:
- På grunn av stuntene og showene mine har jeg mottatt veldig mange sinte mail, sms og telefoner, ja jeg har til og med mottatt drapstrusler. Men jeg skjønner ikke hvorfor de reagerer så voldsomt. Jeg forteller jo bare sannheten…