(Foto Dagsavisen)

Anne Gjeitanger (født 1963 i Oslo), bosatt i Sandefjord.

Hun debuterte med romanen Incontro i 2005.
Geitanger har gitt ut i alt 4 bøker om Tale. Incontro er den første og kom ut i 2005 på Oktober forlag. “Juni, september, oktober, mai”, “Begynnelse i november”, “Hente seg hjem”.

Incontro er det italienske ordet for møte, og for kamp. Her ligger mye av kampen i å møte noe i seg selv.

Boken Incontro har to fortellerstemmer, det er Tale som bor i en bohemleilighet i Oslo, og Mimi på en gård på Jæren. Boken begynner med at Tale er på vei til Jæren for å besøke Mimi som hun ikke har sett siden de tilhørte det samme kunstnermiljøet i Hamburg. Mimi var lærer og Tale var kunstelev.

Tale bærer sorgen over sin bror med seg og hun fremstår selvransakende,og analytisk, som for eksempel at hun reflekterer over at hun smiler når hun ser Mimi igjen for første gang.

Mimi fremstår som den trygge, hun er mer utadvendt og sjenerøs. Mere hel? Hun har funnet roen på gården til den avdøde moren sin, som hun synes å være nærmere enn noen gang.

Det er en stille bok, hvor det skjer store ting.Viktige temaer berøres. Vi får et glimt av mange erkjennelser.

En av erkjennelsene Tale får i sitt besøk hos Mimi er;

…“Naturligvis, det er hun som bestemmer, alt er som hun velger det skal være. Svaret ligger i hva hun velger å se.”…

Jeg synes det var interessant å bli kjent med Tale og Mimi. Man kan kanskje lett irritere seg over enkelt av trekkene til disse romanfigurene, men dette er vel i og for seg interessant?
Jeg likte boken godt, men synes den manglet litt glede.

Se tidligere omtale om forfatteren ved å klikke her