Velkommen!

LIV er en side viet litteraturen i Vestfold.
Her finner du blant annet bokanmeldelser, referat fra forfattertreff og andre nyheter innen Vestfold-litteraturen. Målsetningen vår er å dekke det meste som blir skrevet og skjer innen litteratur i fylket vårt, så har du et tips om et litteraturarrangement eller en ny bok som kommer, send oss en melding:-)

Er du en bokhandel eller et forlag som har lyst til å sponse oss? Ta kontakt!

Babettes Gjestebud på Midtåsen

Denne helgen er de elektriske lysene slått av i salene på Anders Jahre gamle herskapsbolig i Sandefjord. Utenfor dørene blir man møtt av brennende fakler, innenfor de doble tredørene er rommene varmt opplyst av levende lys.
Foran den brennende peisen sitter et trettitalls forventningsfulle mennesker med gylne dråper i glassene og venter. Venter på å trå inn i en annen verden, en annen tid. Og ved hjelp av den særdeles dyktige fortelleren Marit Evensen blir de ført tilbake til begynnelsen av 1870-årene. Til Karen Blixens fantastiske novelle, Babettes Gjestebud.

Babette, gourmetkokken fra Paris, som en dag dukker opp på døren til søstrene Martine og Philippa i Berlevåg, og der blir tatt inn i varmen. Skjønt varmen er allikevel en smule kjølig, for i prostens hus er det ikke rom for noen form for ekstragavanse. Maten består av klippfisk, suppe og øllebrød, og utskeielser er utenkelig.

Helt til Babette vinner 10.000 france i det franske statsslotteriet og 100-års-minnedagen for søstrenes far, den høyst avholdte prosten, nærmer seg. Babette bestemmer seg for å bruke prispengene til å lage en utsøkt middag på minnedagen.

De gamle brødrene og søstrene slapp hverandres hender og ble stille da Babettes rødhårete hjelpeånd slo opp døren til spisestuen, og gjestene gikk langsomt over terskelen. Men det var en velsignet stillhet, for i ånden gikk de ennå hånd i hånd, og der sang de ennå høyt.
Babette hadde satt en rekke lys nedover langs midten av bordet, og de små, klare flammene skinte på de svarte frakkene og kjolene og på den enslige skarlagenrøde uniformen og ga gjenskinn i fuktige øyne.
General Löwenhielm så Martines ansikt i lysskjæret, som den gang de skiltes for tretti år siden. Hvilke spor kunne tretti års liv i Berlevågs ubevegelige lille verden sette i et kvinneansikt? Det gylne håret hadde striper av sølv, den blomsterskjære pannen var langsomt stivnet til alabast. Men hvor klar og edel var ikke denne pannen, øynene rolig tillitsfulle og munnen så søt og ren som om et tankeløst ord aldri hadde banet seg vei over disse leppene.
Da alle hadde satt seg, ba den eldste i menigheten bordbønnen med prestens egne ord:

“Må mitt brød i dag mitt legem nære,
må mitt legem sjelens tjener være,
må min sjel gå fremad, Gud til ære.”

Ordet brød minte gjestene, som satt med de gamle hodene bøyd over sine foldede hender, at de hadde lovet ikke å nevne dette emnet med ett ord. Nå fornyet og forsterket de løftet i sine hjerter: De ville ikke engang skjenke det en eneste tanke. De var gått til bords for å innta et måltid, det samme hadde man gjort ved bryllupet i Kana. Og hadde ikke Herrens kraft valgt å åpenbare seg der like fullt og helt som noe annet sted, åpenbarte det seg ikke til og med i selve drikkevarene?

Med Marit Evensens fortellerevner blir Midtåsens gjester ført tilbake til svunne tider, da de selv inntar Arnebergsalen for å innta et måltid basert på Babettes meny. Litt tilpasset tilgang og regler selvfølgelig, men skilpaddesuppen var god, selv om skilpadden manglet. Og vaktel med trøffelsaus, champagne og franske viner er slett ikke det verste man kan bli servert…

Absolutt en spennende og annerledes kveld, og for de som ønsker å oppleve det selv så byr det seg antagelig nye sjanser. Neste år.

Bildeserie med 13 bilder — bla ved å trykke på pilene

Se oppskriftboken fra Babettes Gjestebud her

Vist 656 ganger. Følges av 1 person.

Nye bilder