Velkommen!

LIV er en side viet litteraturen i Vestfold.
Her finner du blant annet bokanmeldelser, referat fra forfattertreff og andre nyheter innen Vestfold-litteraturen. Målsetningen vår er å dekke det meste som blir skrevet og skjer innen litteratur i fylket vårt, så har du et tips om et litteraturarrangement eller en ny bok som kommer, send oss en melding:-)

Er du en bokhandel eller et forlag som har lyst til å sponse oss? Ta kontakt!

Bare mamma som er Gud

Bokanmeldelsen er skrevet av Stine Marie Bruseth

Line Merethe Nyborg (født 1969) debuterte med oppvekstromanen Bare mamma som er Gud i fjor. Hun er født og oppvokst i Bardu, i Troms, men har studert ved Universitetet i Oslo, og jobber nå innen kommunikasjon i Tønsberg.

Romanen “Bare mamma som er Gud” handler om Elin som er attpåklatt og derfor bor hjemme hos sine foreldre mens de tre eldre søsknene har flyttet hjemmefra. På mange måter føler Elin seg utrygg, spesielt i helgene når faren tyr til flaska og skjemmer seg ut overfor naboer og venner. Det som starter som et varmt og nært forhold til faren blir stadig mer distansert.

“Ingen av mamma sine ord går inn til meg. Pappa sin taushet er det som gjør det.” s. 74

Moren er den Elin ser opp til. Hun jobber i banken, og styrer hjemme med baking, matlaging, rydding, vasking og andre typiske husmorting. Elin er med på alt og er sterkt knyttet til moren. Hun lider av en separasjonsangst, og tåler ikke å være alene i lengre eller kortere tid. Den unge barnekroppen bærer derfor på en skyldfølelse, også fordi hun er en attpåklatt og dermed føler seg som en belastning overfor moren som trolig hadde andre planer for fremtiden enn å styre hjemme med en ny baby når de eldste barna hadde flyttet ut.

“Det er så mye jeg ikke vet om, som har skjedd. Mamma har levd så lenge før meg. Ho levde og jobba og flirte her lenge. Så seint kom jeg at ho var ferdig med det da jeg kom. Ho hadde bare lyst til å gå, men så måtte ho være.” s. 91

Vi får høre om Elins forhold til søsknene sine, spesielt storesøsteren Julie, hennes forhold til besteforeldrene, venninner, hva som skjer på skolen, i helgene, på hyttetur med moren og faren osv. Og det hele er naturligvis fortalt fra hennes perspektiv. Hun merker seg at faren og moren ikke har det så godt med verken seg selv eller hverandre, men hun uttrykker ikke sine følelser overfor dette. Bare sine egne observasjoner. Hun prøver å være glad og lystig overfor foreldrene sine, men går samtidig på tå hev i frykt for hva som venter rundt neste sving. Selv om Elin tydelig blir stadig eldre og mer reflektert gjennom boka, er enkelte tanker og observasjoner hun gjør seg muligens litt for voksne. Men stort sett har forfatteren klart å skildre barnesinnet på en god måte.

Boka åpner med tydelig nordlandsdialekt, boe som gjorde meg en smule skeptisk. Kom jeg til å orke å lese en hel bok på dialekt? Heldigvis dabbet dialekten snart av, men med enkelte innslag, blant annet i dialoger. Det fungerte mer som krydder, men boka hadde neppe tatt skade av å være skrevet på for rent bokmål eller nynorsk. Forøvrig var det i starten litt forvirrende at dialogene kom så direkte inne i teksten, uten noen form for anførselstegn eller annen markering. Men det er slikt leseren allikevel fort blir vant med, og boka er totalt sett veldig grei å lese. Det går fort, men man vil ikke lese alt i et sluk heller, fordi man ønsker å få med seg stemningen og la det hele synke inn.

Jeg antar at historien finner sted på 70-tallet, men det er også lett for meg som er yngre å kjenne seg igjen i enkelte allmenngyldige ting, spesielt i forhold til familiebånd og tanker og forventninger man har som liten.

Det var en skeptisk start, men etter å ha fullført de knappe 170 sidene er det ingen tvil om at dette er en bok jeg vil anbefale videre.

Anmeldelsen er skrevet av LiVs bokanmelder Stine Marie Bruseth Du kan lese flere av hennes anmeldelser her

Vist 509 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Hørtes fasinerende ut…..

Nye bilder