Skrevet av Ingvar Ambjørnsen

De fleste forfattere er fulle av overtro, eller ulike former for nevrotiske forestillinger under skriveprosessen. Ritualer. Det må være stille. Eller støy. (Stephen King sier i et intervju at han alltid skriver med heavy metall i CD-spilleren. På full styrke.) Barna må ha forlatt huset. Katten være kastet ut. (Eller på plass på skrivebordet.) Kaffekoppen til høyre for tastaturet. Eller venstre. Vinglasset fylt til randen. Fire tjuepakninger for hånden. Slike saker. For at det ikke skal gå galt. For at ikke Djevelen skal komme ut av tapetet og ødelegge hele greia.

Jeg har mitt. De siste søtten, atten årene har jeg bare skrevet på kveldstid. Fra syvtiden, og utover til rundt tolv. Jeg har alltid noe i glasset, men skriver veldig sjelden i fylla. I det siste året har jeg eksperimentert med å jobbe om natten helt uten alkohol. Det går også fint. Da innretter jeg døgnet slik at jeg står opp omtrent når de fleste andre går og legger seg. For eksempel klokken elleve om kvelden. Og skriver i nattens stillhet frem til seks og syv. Kanskje med en spillefilm som pause.

Så mange flotte soloppganger jeg ser når jeg er i den rytmen! Jeg er så heldig å sitte i åttende etasje.

Det finnes tabuer også. Mange. Et av dem har for meg vært at det ikke er lov å snakke om teksten før man er gjennom. Da går det galt. Og i begynnelsen, før stoffet ”setter seg” er det virkelig viktig å holde kjeft også. Det er lett å bli forstyrret. Miste grepet. Etter hvert snakker man litt med redaktøren om hva man holder på med. Litt. (Dette er en morsom lek mange ganger, for forlagets representant vil jo på et tidspunkt gjerne vite om man holder på med noe noenlunde fornuftig, eller om man kanskje sitter og skriver dikt og kortprosa isteden.)

Helt sikkert er det at ingen får se så mye som en linje før manus er ferdig fra min side. Og da går det til Eva Grøner, og bare henne. Slik har det vært i et kvart århundre, og slik skal det fortsette. Jeg kommer ikke til å tillate at Eva går av med pensjon. Hun er fullstendig vevet inn i forfatterskapet mitt.

Denne delen av bloggen min, har jeg valgt å kalle ”Nytt fra kontoret”. Så hva er nytt? Jo, at jeg firer litt på det der med total taushet rundt et manus som ennå ikke er ferdig. Frem mot utgivelse (som er planlagt neste høst), kan de av leserne mine som gidder og har interesse, bli med på den prosessen det er å skape en bok. Fra forfatterens hjernespinn, via forlag og trykkeri, til bokhandel og bibliotek. Til leseren.

Grunnen er at jeg føler meg svært trygg denne gangen. Jeg befinner meg inne i en tekst der jeg føler meg meget, meget vel.

Det kan ennå gå galt. Men bare dersom jeg mister armene eller får slag.

I dagens økt (frem til side 186) har jeg seilt fra Grimstad, i retning Homborsund fyr. Sammen med en dysfunksjonell vietnamesisk kvinne. November. Blek vintersol. Vakkert.

(Fortsettelse følger.)

Les Ambjørnsens andre blogginnlegg her