Merete Junker fra Skien fikk krimdebutant prisen
”Nytt blod” for sin første krimbok.
Nå er hun ute med ny bok – ”Tvillingen” –
og jeg sier bare – for en bok!!
Den er spennende og skremmende og ikke minst troverdig…

Merete Junker
Tvillingen
Gyldendal

Dette er en krim som tar oss med til norsk hverdag og ungdomsmiljøer.
Det er ikke lett å være ung. Det er mange forventninger og mye press. Det er mye å leve opp til. Det er mange valg – de unge skal ta – viktige valg. Og vi er ikke der – når de skal ta disse valgene..
Merete Junker har klart å fange denne forvirringen ungdommene er oppe i på en glitrende måte.
Handlingen er lagt til Grenland – et norsk småbymiljø.
Avgangsklassen på medialinjen på den videregående skolen rystes av voldsomme hendelser denne våren.
Et selvmord, et drap og en ung jente som forsvinner.
Mennesker med tette bånd til hverandre – og mennesker uten sosialt nettverk.
Sånn er livet!
Vi møter tvillingene Idun og Ylva – to jenter som har sterke, tette bånd – men også er helt forskjellige. Vi mennesker har mange lag – og det ser vi tydelig her..

Sentralt i romanen står NRK journalisten Mette Minde – en oppegående og spennende skikkelse.
Hun er glødende engasjert i jobben sin, og veldig opptatt av sosial rettferdighet!

Merete Junker skriver billedlig – personene trer levende ut av boksidene. De blir kjent med dem – du blir glad i dem eller du avskyr dem.

Boken er sinnrikt skrudd sammen. Dette er en bok du blir sugd inn i – og du kommer ikke ut – før du er ferdig.
Perfekt påskekrim.
Gru deg………

Skrevet av Liv Gade – bokinspirator
9. mars 2010

Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli / ØP

Denne ukes bokbad på Cordelias hus i Sandefjord var en svært underholdende seanse. De fire forfattere, Anita Berglund og Jørn Lier Horst fra Larvik, samt Jan Mehlum fra Horten og Merete Junker fra Skien, hadde en særdeles god kjemi seg imellom, noe som raskt smittet over på publikum.

Og som alltid fungerer skjemt best, når det er iblandet en god dose alvor. Både krimlitteraturen generelt og de blodige detaljene spesielt, fikk passet sitt påskrevet av firkløveret. For selv om de var skjønt enige om at krimlitteraturen i dag har langt større litterære kvaliteter enn på Agathe Christies tid, var de alle skeptiske til utviklingen de synes å se, kanskje spesielt i amerikansk litteratur.

- Hvis man må gjøre mordene stadig mer blodige og grusomme, da er mye av moroa ved å skrive krim borte, hevdet Jan Mehlum, og selv Jørn Lier Horst sa seg enig. Det til tross for at han kanskje har sesongens mest blodige åpningsscene i sin siste bok, den starter med at noen finner et avhugget jentehode, plassert på en stake midt på torget i Larvik.

Bokbader Kirsten Muhle styrte bokbadet med akkurat passe tilbakeholdenhet, og forfatterne var da også absolutt selvgående. Muhle trengte bare å pense samtalen inn på ønsket spor, når den fløt vel langt av gårde. Et av temaene hun tok opp, var hvordan selve arbeidsprosessen foregikk.

Tre av de fire kunne fortelle om strukturerte plott, hvor mye var avgjort på forhånd, og slutten bestandig var klar. Jørn Lier Horst sa endog at han skrev sine romaner to ganger.

- Først en gang skjematisk oppstilt i Excell, sa han. – og deretter en gang til i Word.

De tre strukturerte, stilte seg derfor høylydt undrende til Merete Junkers påstand om at hun skrev etter innfallsmetoden, uten begrep om hvem morderen var eller hvor handlingen ville ende.

- Det er mye morsommere slik, fortalte hun. – Men jeg er strukturert på arbeidstid. Jeg står opp ti over sju, lufter bikkja og spiser frokost. Klokka åtte setter jeg meg ned og skriver. Etter at jeg debuterte sa jeg opp min vanlige journalist jobb for å skrive på fulltid.

Hun ler.

- Når man debuterer godt oppi førtiåra, så er det bare en ting å gjøre. Køle på!

Hennes hovedperson, Mette Minde, jobber som nettopp journalist. Jørn Lier Horst er politimann av yrke, og det samme er hans hovedperson , den kanskje i overkant skikkelige William Wisting. Anita Berglund har en profiler med psykolog-bakgrunn som hovedperson.

- Selv valgte jeg en økonomisk utdannelse, forteller Berglund. Men jeg har bestandig ønsket å studere psykologi.

Dermed så kan det se ut som de alle har overført personlige egenskapene til romanfigureen sine, muligens med unntak av Jan Mehlum, som har en litt annen agenda bak sin rufsete advokathovedperson, Svend Foyn.

–Jeg nyter å la Foyn unngjelde litt, sier han. – Skaffe han problemer, gi han trøbbel med økonomi og privatliv. Han ler.

- Men advokater må være litt av noen masoschister. Jeg får stadig tilbakemeldinger om at de elsker figuren, og gjerne vil at jeg skal strekke det enda litt lenger…

Søndag 21 mars kan du få anledning til å dele dine egenskrevne dikt eller dine favorittdikt med andre.
Sandefjord bibliotek inviterer DEG til å lese på biblioteket, neste søndag kl. 13.00

Ønsker du å bidra, så ta kontakt med biblioteket innen 19.03. 10
tlf. 33 41 67 40
eller på email
biblio@sandefjord.folkebibl.no

Bokinspirator Liv Gade fra Sandefjord leser over 100 bøker i året, og reiser Norge rundt for å snakke varmt om de bøkene hun liker best. Skoleklasser, foreninger, bok-kafeer, lesegrupper, Livs sprudlende foredrag inspirerer dem alle.

Nå er den energiske damen også på vei ut av Norge. I morgen, 10. mars reiser hun til Midtøsten for å holde foredrag på Jotuns internasjonale skole, samt for en norsk kvinnegruppe i Dubai.

Selv er hun overveldet over invitasjonen.
- Jeg kan ikke fatte at min lidenskap for litteratur kan føre meg så langt, jubler hun. – Det her er virkelig eksotisk!

LIV ønsker henne en strålende tur til Midt-Østen og en snarlig tilbakekomst til Vestfold.

Kulturnett Vestfold har startet en «Lesetips»-spalte, hvor de utfordrer kjente og mindre kjente vestfoldinger til å si noen ord om en bok de liker. Kulturnettredaktør Knut Sigurd Senumstad er førstemann ut, og han anbefaler boka «Latin for all occasions» av Henry Beard.

Se og hør Senumstad fortelle deg hvorfor her.

Krimforfatterne Merete Junker, Jan Mehlum, Anita Berglund og Jørn Lier Horst har ikke så rent få liv på samvittigheten, og flere drap er under planlegging.
Merete Junker har akkurat utgitt sin andre roman, Tvillingen, og de tre andre forfatterne kommer også med nye kriminalromaner i løpet av året.

Torsdag møttes de for en fotosession i Larvik, og utstyrt med rifler og revolver var det lett å skjønne at det nettopp er krim som ligger disse fire nærmest.
Heldigvis overlevde de både skudd, snø og kuldegrader, for onsdag 10.03.10 skal de fire forfatterne bokbades på Cordelias Hus i Sandefjord.

Det bør bli en kriminelt bra aften.

Informasjon om bokbadet:

KRIMKVELD MED:

Jan Mehlum/Merethe Junker/

Anita Berglund/Jørn Lier Horst

Sted: Cordelias Hus i Sandefjord

Start: 10.03.10 kl. 20.00

NB! Her kan det bli fullt! Husk å bestille billett ( kr. 100,- ) på telefon 33 46 66 90.

Skrevet av Julia Doksæther Horn, 13 år

”Cyprianus,” er Myriam H. Bjerklis første barnebok.

Gjenfortelling av handlingen:

Marianne er ikke særlig populær på skolen. Venner har hun heller ikke. Moren hennes er ikke særlig grei. Den eneste som var ordentlig glad i henne , var lillebroren hennes Marius. En dag da hun skulle hjem fra skolen, kom hun over en bokhandel, som hun mente ikke hadde vært der før. Hun hadde god tid, og bestemte seg for og gå inn bare for å kikke. Når hun kom inn og så på alle ryggene på de forskjellige bøkene, var det en bok som stakk mer ut enn de andre gjorde. Hun tok den ut, og leste navnet på den: Cyprianus. Hun bestemmer seg for og kjøpe den. Men etter dette går alt galt……

Min mening om boken:

Den var helt greit. Kanskje ikke den typen bok jeg pleier og lese. Men, på en annen måte er det fint med litt forandringer også.

Skrevet av Julia Doksæther Horn, 13 år

Link til flere anmeldelser og informasjon om forfatteren finner du her.

Larvik Kulturskole og forfatter Jørn Lier Horst inviterer ungdom fra 12 til 19 år til å være med på å skrive tearetmanus. Manuset skal danne grunnlag for oppsetninger framført av Kultuskolen og Teater Ibsen.

Interessert?

Kurset starter mandag 8 mars og går over åtte kvelder. Det koster kr. 1.000,-
Påmelding og mer informasjon kan du få på tlf. 33 17 39 90 eller ved å sende en email til kul@larvik.kommune.no

For noen uker siden skrev LIV om vårens yngste debutant, Kathrine Nedrejord fra Nøtterøy. Nå er boken, Transitt, utgitt og klar for å møte både anmeldere og vanlige lesere.

– Jeg synes det er litt skummelt, for jeg blir tvunget til å ta min egen skriving mer på alvor, forteller debutanten til NRK.no. Les hele intervjuet her.

Kathrine Nedrejord er født i Køllefjord og oppvokst på Nøtterøy. I disse dager studerer hun i Trondheim, og lokalavisen Adressa har også intervjuet den ferske debutanten. Og der kan man lese at selv om dette er forfatterens første roman, så har hun allerede rukket å skrive både dikt og drama, samt prøvd seg som regissør.

- Drama er det vanskeligste av alt, forteller Nedrejord til Adressa.
- Jeg leder min egen teatergruppe, som heter Tablå Teater. Vi har hatt oppsetninger på Avant Garden, Isak og Dora, hvor jeg har regissert. Jeg liker å eksperimentere med tekst. Vi har satt opp «Romeo og Julie» som fysisk teater og tekster av Jon Fosse.

Hele Adressa-intervjuet kan leser her.

Dette skriver forlaget om boken:

En ung kvinne flytter hjem til Oslo etter å ha bodd i Paris i lengre tid. I Frankrike har hun hatt et intenst kjærlighetsforhold til Simon, som er gift, som har et barn og som hun oppdager at venter ett til. Hun forsøker å slå seg til ro i Norge, glemme Simon, og ta opp igjen kontakten med mora og søstera. Så en dag ringer Simon og sier han vil komme på besøk.

Kjærlighetsforholdet til Simon er skrevet fram med både stor følsomhet og en overraskende letthet, men rommer også en voksende uro. Transitt er en roman om tilhørighet og rastløshet, om endring og overgang, om lengselen bort og lengselen hjem, og om å lete etter seg selv i den andre. Innholdets karakter av drift og avløsning, gir formen dens naturlige, til dels helt nydelige flyt.

Forfatteren har også svart på våre uhøytidelige 9 LIV-spørsmål

1.)
Det påstås at alle husker sitt første kyss. Det er ikke vi i LIV SÅ interessert i… Men husker du din første tekst?
(Utdyp gjerne. Og skulle du få lyst til å si noe om det kysset… Vel, det er lov det også )

Jeg husker en tekst fra tidlig på barneskolen, sikkert den første fortellingen vi fikk skrive og at jeg skrev noe om noen skumle lyder som viste seg å bare være en katt. Egentlig husker jeg best min egen illustrasjon til teksten og at det var så spennende å få lov til å finne opp noe helt selv.

2.)

Hva slags assosiasjoner får du av ordet BIBLIOTEK?

Det er bare positive assosiasjoner. Det er jo et sted fullt av bøker og musikk og blader og alt kan du lese uten å betale for det. Perfekt for en fattig student.

3.)

Det påstås ofte at forfattere er blitt forfattere fordi de var for dårlige i fotball og annen sport.Det ønsker vi i LIV selvfølgelig å motbevise. Så hva er ditt største idrettsøyeblikk? Og nå snakker vi ikke om et du har hatt foran tv-skjermen, men et hvor du selv var aktiv…

Hmmm… Jeg har spilt mye fotball og egentlig mest i forsvarposisjon, så jeg har ikke så mange scoringer på merittlista. Det nærmeste jeg kommer er vel kanskje et tilbakespill som ble misforstått av keeperen og ble til en 1-0-seier for laget. Og det er jo det motsatte av det dere spør om, men jeg hadde faktisk en gang planer om å kombinere forfatter- og skuespilleryrket med en karriere som fotballspiller, så jeg hadde i alle fall ambisjoner.

4.)

Både for eksempel idrettsutøvere og skuespillere har ofte ritualer de føler de må igjennom for å lykkes, noen har også spesielle ”lykkebringende” effekter eller klær som de er helt avhengig av at er på plass.
Når du setter deg for å skrive, er det noe du MÅ gjøre / ha / trenger?

Jeg trives best med masse bråk rundt meg, jeg skriver faktisk mer konsentrert under en forelesning enn på lesesalen. Om jeg er hjemme alene og skal sette meg ned å skrive, setter jeg faktisk på en eller annen passe uinteressant amerikansk tv-serie i bakgrunnen og skriver i vei.

5.)

Forfattere blir ofte mistenkt for å skrive sin egen selvbiografi i et dusin forskjellige varianter. Uten at vi på noen måte forutsetter at det stemmer, hvilken av dine personer mener du selv at har MEST av deg?

Jeg vet ikke egentlig, jeg hadde ikke klart å skrive noen historie om meg selv om jeg hadde prøvd, men jeg kunne heller ikke beskrevet en person uten at jeg hadde forstått den, så jeg finner i grunn fellestrekk mellom meg og så å si hver eneste karakter. Jeg skulle kanskje sagt at hovedpersonen er likest, men jeg tror ikke at det er helt sant. Hun tar en god del valg jeg ikke ville tatt selv.

6.)

Forfattere er selvfølgelig gjennomtenkte, solidariske mennesker, som uten unntak unner sine forfatterkollegaer all den suksess de kan få. Men hvilken bok, utgitt av en annen, skulle du virkelig ønske at du hadde skrevet selv?
( Og eventuelt, hvem av dine egne bøker, skulle du ønske at noen annen hadde skrevet?)

Det må bli Den blinde morderen av Margaret Atwood. Hun er så god til å beskrive mennesker og dra deg med inn i historien. Og så er det selvfølgelig det at hun til det fulle behersker noe jeg synes er vanskelig selv; nemlig å bygge opp et perfekt plott der du blir overraskes og ser nye sammenhenger hele veien. Jeg synes ikke det gjør noe at jeg ikke skrev den selv, egentlig, for da er det lettere å nyte den, men jeg hadde vært ganske så stolt om jeg sto bak.

7.)

Hva er det absolutt rareste / hyggeligste / mest spennende du har opplevd som forfatter?

Nå vet jeg ikke helt om jeg kan kalle meg forfatter helt ennå. Jeg kan ikke komme på noen spesiell opplevelse, men det kommer nok sikkert noen etter hvert.

8.)

Fortell litt om innholdet i årets bok.

Det handler om en ung kvinne som vender tilbake til Norge etter å ha jobbet flere år i Paris. Den gifte mannen, Simon, som hun hadde et forhold til i Frankrike, skal ha et nytt barn med kona, og det er når hovedpersonen oppdager dette, at hun gir han opp og reiser tilbake til alt hun har lagt bak seg i Oslo. Her tar hun opp kontakten med mora og søstera, og forsøker å starte på nytt. Men så en dag ringer Simon og spør om han kan få komme på besøk.

9.)

Hvorfor heter boken det den heter? Bakgrunnen for tittelen…?

Tittelen Transitt har å gjøre med den perioden i livet som hovedpersonen befinner seg i, hun er på vei fra en friere tilværelse uten egentlige begrensninger, til å etablere seg og bestemme seg for hva og hvor hun vil videre. Handlingen i boka beveger seg også en del utenfor Norges grenser, og det å spille på det å være på reise i tittelen, syntes jeg derfor passet.

- Og et lite haleheng til slutt, svar på det spørsmålet vi ikke har stilt, men som du faktisk har lyst til å svare på / fortelle oss…

Da spør jeg meg selv: Hvorfor liker du så godt å skrive om det å være på reise? Det mest opplagte svaret er jo fordi jeg liker å reise selv, og fordi det å oppleve nye steder, bli kjent med mennesker med andre bakgrunner enn meg selv, er så utrolig inspirerende. Ikke egentlig bare for skrivingens del. Jeg liker også å lese bøker skrevet av forfattere fra land eller kulturer jeg ikke kjenner så godt, og liksom reise med dem, og så føles det nesten som om jeg har vært i India eller Colombia eller Tyrkia etter å ha lest bøker derfra.

Boken kan blant annet kjøps her

Romanen / slektkrøniken til Lillian Wirak Skow har fått fantastiske anmeldelser, både i Sandefjord Blad, Tønsberg Blad Østlandsposten. Nå har også bokinspirator Liv Gade oppdaget boken:

Størst av alt
Lillian Wirak Skow
Færder forlag

Røtter og identitet er viktig i et hvert menneskeliv. Hvor kommer vi fra – og hvor hører vi til? Dette gir grunnlag for veien videre.
Ved å fordype oss i historien – kan vi få et mer sammensatt og nyansert bilde av hvordan verden har utviklet seg, og det er spennende og viktig.
Dere som liker historiske romaner – og er interessert i lokalhistorie – vil elske denne familiesagaen fra Vestfold!
Det hele starter en vakker vårdag på begynnelsen av 1800-tallet. Vi skal til Tjølling hvor vi møter vi Børre Larssøn som flytter inn på en husmannsplass. Han er fattig, men er ung og sterk med masse pågangsmot og vilje. Dessuten har han prestens velsignelse, og det er viktig. Det er trange kår – det er nød og elendighet – men Børre er heldig – han finner det viktigste. Han finner Anne! For størst av alt er kjærligheten.
Anne og Børre får mange barn – her følger vi Lars, som nok gjorde størst inntrykk på meg.
Det er harde tider. Det er ”kampen for tilværelsen” Vi ser tydelig hvor prisgitt bøndene er markens grøde, hvor nådeløst livet gir og ikke minst tar. Barnedødeligheten er stor, lidelsene er mange – men kjærligheten ligger i bunnen og skaper liv og glede.
Lars er ung, sterk og viril, han er snill, men også godtroende. Han higer etter nærhet og varme, og lar nok lysten styre mer enn fornuften.
Han ender opp med å ”sette barn på” to unge jenter – og krisen er total.
Vi følger Lars på godt og vondt, og forfatteren skriver så godt at personene trer levende ut av boksidene. Du blir kjent med dem, du blir glad i dem. Du kan til og med kjenne lukten av dem, og da skriver du godt!
I siste generasjon møter vi Anders, sønn av Lars.
Nå møter vi et samfunn i rask endring. Vi går fra jordbruk til industri, vi er med på en sosial reise, og kjenner på endringen fra taust å godta det livet vi er født inn i – til å faktisk ha valgmuligheter. Lillian W. Skow har skrevet en vakker og viktig bok.
Dette er både lokalhistorie og Norgeshistorie.

Anders B. Hasle er en kjent person – stifteren av Sandefjord Skofabrikk – og altså forfatterens morfar.
Han foretar en skikkelig klassereise fra – nød og fattigdom til rikdom og berømmelse.
Han er opptatt av sosial rettferdighet – er engasjert og profilert, og vet at suksseen først og fremst skyldes Clara og hans elskede familie. For størst av alt er kjærligheten.

Skrevet av bokispirator Liv Gade

Foto: Myriam H. Bjerkli / ØP

Se vår nylige omtale av forfatteren, og hennes svar på våre 9 LIV-spørsmål her.

Ragnhild Bakke Waale er født i 1948 og bosatt i Stavern. Hun er, i tillegg til å være forfatter, lektor med undervisningserfaring fra grunnskole, folkehøyskole og fra lærerutdanninga. Hun har også vært mye brukt som kurs- og foredragsholder.

Nå har hun ommet med ny bok: “Når engler vrimler.”

Verbum forlag omtaler boken slik:

Gjennom bønner og betraktninger skriver forfatteren om sitt forhold til engler. Hun er overbevist om at da hun var på dødens terskel for så å få livet i gave en gang til, var det engler i rommet.

“Jeg har et nært forhold til engler. Jeg er overbevist om at da jeg var på dødens terskel for så å få livet i gave en gang til, var det engler i rommet. Det var mange av dem. De vrimlet.”

I denne boka er takken formulert gjennom ord om engler.

Dikt hentet fra boka:

Kjære Gud!
Har du en ledig engel
du kan sende meg
i dag?

Du trenger ikke sende
hele hærskarer,
bare en
med forsiktige fottrinn,
for jeg er litt usikker,
men send meg en
med bredt vingespenn,
for jeg trenger bærekraft.

La engelen gli ned
på solas første morgenstråler.
Du skjønner
jeg trenger
så sårt til englevakt
akkurat denne dagen.

Bibliografi:

Ikke sykmeldt fra livet, 2008
Når livet utfordrer, 2009
Når engler vrimler, 2010

Waale er også en av to forfattere på KRL-verket for ungdomsskolen “Under samme himmmel”, samt små gavebøker og kort til oppmuntring og ettertanke

Les et tidligere intervju med forfatteren i Vårt Land her

Lørdag den 6. mars er det boklansering av Liv Hege Refsdal neste prosjekt, ”Mikkel og Ekornia – musikal”.

Og i den forbindelse har vi selvfølgelig fått Larviksforfatteren til å svare på våre sedvanlige ni spørsmål.

*

9 LIV SPØRSMÅL

*

1.)

Det påstås at alle husker sitt første kyss. Det er ikke vi i LIV SÅ interessert i… Men husker du din første tekst?
(Og skulle du få lyst til å si noe om det kysset… Vel, det er lov det også… )

Ja, jeg husker godt min første tekst… Den skrev jeg på min oransje skrivemaskin uten rettetast.(skrivemaskinen var det eneste jeg ønsket meg til konfirmasjonen, og jeg fikk den!!
Det var en slags novelle som omhandlet en ungdom med dårlig selvbilde… Jeg gjorde aldri noe mer med den teksten, men jeg husker at det var en deilig følelse at jeg klarte å få ned en ”slags tilstand” på papiret, som ble til en liten historie. Jeg husker at jeg tenkte at dette var begynnelsen på mange skriverier…

2.)

Hva slags assosiasjoner får du av ordet BIBLIOTEK?

Åååh, jeg simpelthen elsket biblioteket! Som barn dro jeg på biblioteket hver uke og lånte med meg haugevis av bøker. Jeg følte meg uendelig rik da jeg gikk hjemover med en pose full av nye historier som jeg skulle få lov til å boltre meg i…

3.)

Det påstås ofte at forfattere er blitt forfattere fordi de var for dårlige i fotball og annen sport.Det ønsker vi i LIV selvfølgelig å motbevise.
Så hva er ditt største idrettsøyeblikk? Og nå snakker vi ikke om et du har hatt foran tv-skjermen, men et hvor du selv var aktiv…_

Mitt største idrettsøyeblikk var da jeg var med på volleyballaget på min ungdomsskole, og vi vant mot den andre ungdomsskolen i byen. Det var et stort øyeblikk, for volleyball var knallmoro (i en kort periode)

4.)
Både for eksempel idrettsutøvere og skuespillere har ofte ritualer de føler de må igjennom for å lykkes, noen har også spesielle ”lykkebringende” effekter eller klær som de er helt avhengig av at er på plass.
Når du setter deg for å skrive, er det noe du MÅ gjøre / ha / trenger?

Jeg bare må ha det ryddig på bordet rundt meg, og jeg må ha kaffekoppen min.

5.)

Forfattere blir ofte mistenkt for å skrive sin egen selvbiografi i et dusin forskjellige varianter. Uten at vi på noen måte forutsetter at det stemmer, hvilken av dine personer mener du selv at har MEST av deg?

Jeg tror nok at trolljenta Ekornia er den figuren som har mest av meg i seg… Hun har mye i seg som jeg vet at jeg også har, men som jeg kanskje ikke så ofte gir utløp for… (ingen flere kommentarer..)

6.)

Forfattere er selvfølgelig gjennomtenkte, solidariske mennesker, som uten unntak unner sine forfatterkollegaer all den suksess de kan få. Men hvilken bok, utgitt av en annen, skulle du virkelig ønske at du hadde skrevet selv?
( Og eventuelt, hvem av dine egne bøker, skulle du ønske at noen annen hadde skrevet?)

Alkymisten av Paulo Coelho! Den er skrevet med en innsikt og en visdom som nesten tok pusten fra meg… På den annen side, så er det barnebøker som jeg har fått gitt ut (så langt) – og Pippi-bøkene av Astrid Lindgren skulle jeg mer enn gjerne ha skrevet selv…

7.)

Hva er det absolutt rareste / hyggeligste / mest spennende du har opplevd som forfatter?

Det hyggeligste er nok kanskje at en ungdom har skrevet særoppgave om meg og bøkene mine! (det er sånt jeg tenker skoleelever gjør om kjente, avdøde forfattere) Det gjorde meg vanvittig stolt og ydmyk!

8.)

Fortell litt om innholdet i årets bok.

Den forestående boklanseringen, er en noe spesiell bok, for den bygger på min aller første bok. Den er gjort om til en musikal, eller et syngespill, hvor historien blir framstilt med en fortellerstemme, replikker og forkortet innhold, samt med sangtekster hele veien. Cd følger med hvor alle tekster er sunget inn.
Historien utspiller seg i en skog – i en verden der mennesker og troll møtes, der vennskap knyttes, og sorg og glede går hånd i hånd. Og der et mysterium må løses, ellers skjer det noe ille…

9.)

Hvorfor heter boken det den heter?

Når det gjelder boka ”Mikkel og Ekornia – musikal” , ville jeg at barna skulle kjenne igjen hovedfigurene som de har blitt kjent med tidligere, derfor kun navnene i tittelen, slik de framstod i min første bok – og at det er synlig at det denne gangen følger musikk med boka.

- Og et lite haleheng til slutt, svar på det spørsmålet vi ikke har stilt, men som du faktisk har lyst til å svare på / fortelle oss…

Ja, drømmen er å kunne skrive på heltid!

Du kan lese mer om prosjektet i et tidligere LIV-innlegg her.

Litt om forfatteren:

Liv Hege Refsdal er født i 1963 i Larvik. Hun skriver barnebøker, dikt og noveller, i tillegg til sin daglige jobb som lærer ved Frøystvedt skole.

Bibliografi:

Mikkel og Ekornia – musikal, 2010
Mikkel og Ekornia (Barnebok 2007 – Publica forlag)
Mikkel og låveskrinet (Barnebok 2007 – Publica forlag)
Mikkel og Auroras hemmelighet (Barnebok 2008 – Publica forlag)

Alle bøkene er illustrert av Synøve Birkeland Svendsen (født 1954) fra Tjodalyng

Link til forfatterens hjemmeside