Velkommen!

LIV er en side viet litteraturen i Vestfold.
Her finner du blant annet bokanmeldelser, referat fra forfattertreff og andre nyheter innen Vestfold-litteraturen. Målsetningen vår er å dekke det meste som blir skrevet og skjer innen litteratur i fylket vårt, så har du et tips om et litteraturarrangement eller en ny bok som kommer, send oss en melding:-)

Er du en bokhandel eller et forlag som har lyst til å sponse oss? Ta kontakt!

Viser arkivet for februar, 2010

Anne Gjeitanger på Cordelias Hus.

Anne Geitanger

Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Onsdag kveld var det den tidligere forlagsredaktøren i Oktober folag, Anne Gjeitanger, som var invitert til Cordelias Hus i Sandefjord for å snakke om bøkene sine. Bokbader var også denne gangen Kristen Muhle, og selv om besøkstallet var litt færre enn under de forrige bokbadene, så var det som vanlig en god stemning både på scenen og blant publikum.

Anne Gjeitanger fortalte om alle sine bøker med kunstneren Tale som hovedperson, og hun forklarte at Tale-navnet på ingen måte var tilfeldig. Akkurat som det meste i bøkene hennes var det godt gjennomtenkt, og hun kunne også røpe at endel av det hun selv faktisk trodde var mindre viktige tilfeldigheter i de første bøkene, viste seg å få langt større betydning i de senere bøkene. For å vri litt på De Lillos populære sang fra 1989, hjernen er tydeligvis ikke alene…

Etter at Kirsten Muhle hadde fått svar på de fleste spørsmålene vedrørende Tales mange forhold og ganske omskiftende liv, bosteder og menn, avsluttet Gjeitanger med å lese fra sin siste bok. Den kom ut høsten 2009, og heter" Å hente seg hjem", Romanen er utgitt av Gjeitangers tidligere arbeidsgiver, Oktober forlag.

Litt om boken:

Årets bok har fått tittelen “Hente seg hjem” og handler om billedkunstneren Tale som reiser fra Italia til sommer i Nord-Norge. Her skal hun besøke eks-kjæresten Thomas og sønnen hans Erlend på gården deres.
I en uke skal hun være hos Thomas. Mye har forandret seg siden hun og han levde sammen som kjærester, og aller mest gleder hun seg til å se sønnen hans Erlend. Thomas har åpnet familiegården for skoleklasser og ungdomsgrupper som skal få oppleve å ri og stelle hester og delta i dagliglivet på en gård. Tale oppsøker hestene i stallen, det er en egen ro der, og hun går turer i fjellet, i et landskap som treffer noe i henne. Hva vil det si å finne hjem? Handler det om å hente frem noe i seg selv, mer enn en tilknytning til et sted eller et menneske?



Dagsavisen har allerede anmeldt boken, og anmelder Kjell Olaf Jenser konkluderer med:

«Hente seg hjem» er en svært harmonisk, behagelig skildring, hvor man må legge like stor vekt på hvert av de tre ordene i tittelen – både handlingen, personen og stedet er viktige. Harmonien henger antakelig sammen med selve strukturen i romanen, som er bygget opp med billedkortene i den gamle tarot-kortstokken som kapitteltitler. Samlet utgjør disse bildene en framstilling av menneskelivet, med dets plass i verden, dets muligheter og farer og dets forhold til seg selv. Slik blir kapitteltitlene en egen, dramatisk historie som også styrer lesningen.

Til sammen, og med et fyldig, variert og vakkert språk man kjenner igjen fra Anne Gjeitangers tidligere bøker om Tale, danner alt dette en svært behagelig, givende og merkelig rik roman.

Link til hele anmeldelsen i Dagsavisen.

I et intervju med Sandefjord Blad forteller Geitanger at «Hente seg hjem» snek seg inn i idébanken hennes på en uvanlig måte.

– En dag begynte jeg plutselig å tenke på hester, deres mytologiske betydning og hvorfor vi blir så glad i dem, fortalte hun til avisen.

Se hele intervjuet i Sandefjord Blad her.

Bildeserie med 13 bilder — bla ved å trykke på pilene