Forfattere ønsker seg selvfølgelig bøker til jul, og Tønsberg Blad har spurt flere Vestfold-forfattere om hvilke bøker de ønsker seg, og hvilke bøker de har planer om å lese i julen.
Både Margaret Skjelbred og Ulrik Høisæther har sansen for Ari Behns nye novellesamling, mens Camilla Otterlei derimot foretrekker novellesamlingen til Ingvild Hedemann Rishøi, og Tjømeforfatteren Gro Dahle håper å finne tegneserier under juletreet,

Les mer om forfatterenes julegavetips i Tønsberg Blad her

I høst ble fjorårets roman fra Jørn Lier Horst, «Bunnfall», lansert i England under tittelen «Dregs». Utgivelsen har blitt møtt med en rekke gode anmeldelser, og denne uken har “Crime Fiction Lovers” , et av Englands største nettsteder for krimelskere, rangert Bunnfall som nummer to blant de fem beste krimbøkene for 2011. Vi gratulerer!

Les mer i Østlandsposten her

Dette er bok nr. 2 i serien om Langestrand i Larvik. Den tar for seg den nyere bebyggelse etter 1880. I boka finnes en rekke historier som er nedtegnet fra både levende og døde personer. Her finner du navn på personene som hadde tilhold i husene, og boka bugner av Langestrands historie. ’

Forfatter av boka er Ragnar Kristensen, og dette er den andre boken hans i serien om Langestrand.

Prisen er 295,- kroner og finnes hos bokhandlerne i Larvik. Den kan også bestilles av Langestrands Nyttige Selskab, på epost til ridder@kanal.no

Les mer om boken og forfatteren i Østlandsposten her

Petter Vikeby bor i båten Vadsund, som ligger til kai i Sandefjord. Natt til søndag satt han i styrehuset i båten «Vadsund»og leste, da en julebordberuset 25-åring gikk forbi på brygga, og havnet i vannet.

– Jeg satt og leste Lucifers Evangelium, forteller Petter til Sandefjord Blad. -Takk og lov at boka var så bra, ellers ville jeg lagt meg tidligere.

Petter skjønte hva som skjedde, reagerte lynraskt og greide å redde 25-åringen opp fra det iskalde vannet. En ung mann kan dermed takke Petter Vikeby, forfatter Tom Egeland og boken Lucifer Evangelium for at han kan feire jul som vanlig i år.

Les hele saken i Sandefjord Blad her

1450 SOFTAIL PILEGRIM
- slalåm på caminoene
Tekst: Jóna Hafdis Einarsson
Foto: Fons Brusselmans

Larviksbosatte Jóna Hafdis Einarsson har skrevet en bok om en litt annerledes pilegrimsreise: ikke til fots, men på ryggen av en Harley Davidson 1450 kubikk Heritage Softail Classic. Ingen vanlig pilegrimstur med andre ord!
Dette er Hafdis Einarssons tredje bok. Hun har tidligere vandret hele veien fra Le Puy-en-Velay i Frankrike og til Santiago de Compostela, i alt 1500 km, og skrev deretter boken “Jesu døtre og andre usannsynligheter”. Hun har også skrevet en helsefagbok om å leve med kroniske smerter, “Må jeg leve med det?”
Les mer…

Frau Marion Z, som sitter i kassen på mitt foretrukne supermarked, legger hodet på skakke og skotter opp på meg, i det hun begynner å slå varene inn. Det er noe med det blikket. Har jeg knappet skjorten feil? Er jeg mer ubarbert enn vanlig? Frau Marion Z er en vennlig person, men det ligger en slags mild irettesettelse i dette blikket. Eller kanskje det er skuffelse? Helt sikkert er det at det rommer undring. Kanskje til og med vantro.

Så, idet hun kommer til den grønne paprikaen, slipper hun det løs: -Hvordan i all verden skal det nå gå med de etterlatte? Når dere slipper han løs? Når han ikke skal måtte stå til rette for sine handlinger? Ikke sagt, men tenkt: ”Er dere splitter pine gale der oppe, hele gjengen?”

Det er ikke så rart at hun tenker på det viset. Enkelte av de tyske løssalgsavisene har servert det omtrent sånn. På ettermiddagssendingene på tv også. Ikke i en fullt så forenklet form. Men nesten. Anders Bering Breivik slipper straff, fordi noen lettlurte idioter har fått det for seg at han er paranoid schizofren. Han skal snart ut og spille badminton med de andre pasientene.

Frisk og fri til Sankthans.

I ukene etter Det Forferdelige, gikk vi alle som i svime. En klok Stoltenberg manet til samhold og til forsiktighet i ordbruken overfor hverandre. Og vi var ikke vonde å be. Men vi visste det jo. At det ikke kunne vare. At vi tross alt er nordmenn, med alt det det fører med seg av beskyldninger, anklager og verbale overtramp. Og gråt og anger. Som utenlandsnordmann har jeg sett disse uforsonlige oppgjørene mellom høyre og venstre i utallige varianter opp gjennom årene. De tyskerne jeg kjenner, som følger Norge tett, ser akkurat det samme: Uforsonligheten. Fra EU-kampen til Muhammedkarikaturene. Til hvem av oss som egentlig har ansvaret for at Breivik ble en massemorder.

Men jeg har skrevet det før, og jeg skriver det gjerne igjen: Denne gangen ble noe annerledes. Terrorhandlingene i regjeringskvartalet og på Utøya; med de forferdelige konsekvensene de fikk for et helt folk, førte øyeblikkelig til at det ble ført samtaler mennesker i mellom, med kompliserte og viktige temaer. På arbeidsplasser, på kroer og kneiper, og rundt middagsbordene, satt nordmenn og debatterte etikk og moral, håndtering av egen og andres sorg, empati og apati. Og disse samtalene har vi fortsett å føre, og det til tross for at de sedvanlige personene har tatt sine runder i salaten, med etterfølgende grining og nye utfall.

Så når nå Norges befolkning tilsynelatende deler seg i to over de sakkyndiges kjennelse over Breiviks tilregnelighet eller mangel på samme, tar jeg den saken ganske med ro, og som en utvidelse av den samtalen vi så langt har hatt. Nå handler det om de sakkyndiges makt og midler, og om de gamle modellene kan brukes i en ny tid. Det er det ingen som tar skade av. Anders Giævers artikkel i VG, der han plukket fra hverandre teorien om at Breivik satt og konstruerte sitt eget språk, var et lysende eksempel på at gammelt og nytt møtes i denne saken, ja to generasjoner også. Samtlige av Breiviks ”nyord” var hentet fra nettet. Fra de deler av nettet der verken de sakkyndige eller undertegnende har sine stier og tråkk. Men betyr det at han ikke er gal? Nei, det gjør det ikke. Det eneste vi kan være helt sikre på, er at det finnes miljøer der ute (les blant oss) der mennesker som ikke er i psykiatriens søkelys, støtter opp om Breivisk holdninger i ett og alt. Nettopp derfor bør de som frykter at det politiske aspektet skulle falle ut eller bli stilt i skyggen ved Breiviks diagnose – enten den nå vil vise seg å være riktig eller ikke – senke skuldrene. Breiviks gjerninger vil uansett være forankret, og virke avkledende på og i disse hat-miljøene, på nøyaktig samme måte som Muhammed Atta og hans medløpere hadde sitt anker i ekstreme islamittiske hat-grupper. Om Atta var, eller Breivik er gal eller ikke, spiller ingen avgjørende rolle så lenge retten går sin gang som planlagt. Og så lenge resultatet blir at Breivik holdes bak lukkede dører livet ut, slik døden åpnet seg for Atta. Alle andre løsninger er aldeles utenkelige. Det ville virkelig være bomben som sprengte folks tiltro til rettssystemet til himmels. Som utløste en paranoid schizofren flodbølge i det norske folk.

Det vil ikke skje.

Se flere av Ambjønsens blogginnlegg her

Sandefjord Bibliotek var vinneren av Sandefjord kommunes servicepris 2011, og vi gratulerer!
Utfra vår egen erfaring med biblioteket kan vi knapt tenke oss en mer fortjent vinner.
Berit Ruud og de andre ansatte på biblioteket er til enhver tid positivt tilstede, tilgjengelige og kunnskapsrike, og de deler gjerne med kunnskapen. I tillegg er de svært aktive, de arrangerer litteraturarrangementer, kurs og annen aktivitet på biblioteket, for besøkende i alle aldersgrupper.
I tillegg har de åpent hver eneste ukedag, søndag inkludert!

Vi gleder oss på bibliotekets vegne, og regner med at prisen motiverer til fortsatt innsats.
Gratulerer!

Les mer om utdelingen og se fimsnutter fra biblioteket her

Heidarheim er årsskriftet til Hedrum historielag, og årets nummer er nr. 24 i rekken. Som vanlig består det av en miks av artikler. Det starter med en omfattende beretning i anledning historielagets femtiårsjubileum, som ble feiret tidligere i år, rikt illustrert med bilder av det som har foregått på Hedrum Bygdetun i jubileumsåret. Det finnes også en omfattende artikkel om veiene og traseene i Hedrum, og bakgrunnen for navnene de har fått, samt mange spennende Hedrum-historier fra forgangen tid. Absolutt lesverdig for den historieinteresserte Hedrum-boer.

I morgen presenterer TV2`s God morgen – Tv barnebøker fra småforlag.
Deriblant også boken “Kaja, bestefar og maurtua”, skrevet av Finn Wellberg fra Larvik.
Så for de som mangler gaveideer til familiens yngste, kan det kanskje være verd en titt?

“Stemmer” er et av Vestfolds to litteraturmagasin, og utkommer to ganger i året. Nå er nummer to i handelen. Det har tema “Naturens stemmer” og inneholder:

• Vinnertekstene i årets tekstkonkurranse om Naturens
stemmer
• Tomas Espedal, kledd i språk
• Bøker om skrivekunst
• Bureisaren og vagabonden – intervju med Terje
Tørrisplass
• Skuddet i Åsgårdstrand: Om Kunsten, kvinnen og en
ladd revolver. Edvard Munch anno 1900
• Janne Aasebø Johnsen: Jeg kryper inn i hver eneste
rose og mange andre dikt.
• Intervju med Paul Simon: ”Livet er rock’n roll”
• Maija Paasilinna – en forfattermor utenom det vanlige

I lengre tid har en rekke ungdommer, under kyndig ledelse av krimforfatter Jørn Lier Horst, skrevet krimkomedie. Nå trenger de skuespillere til krimkomedien, som har fått navnet: Fangen fra Rotteholmen. Den skal spilles i Bølgen kulturhus 14. og 15. april, og er et samarbeidsprosjekt mellom Teater Ibsen, Larvik kulturskole og Studio Nille
Les mer…

Det finnes leseopplevelser som gir undring og refleksjon. Bøker man kan lære av og som gir perspektiv på livet. Dette er en slik bok.

Isabelle drar tilbake til Mexico for å overta familiens tunfiskfabrikk etter at søsteren hennes er død.
Gjemt i det forfalne huset møter hun en vanskjøttet og fortvilet liten jente.
Hun forstår at det må være søsterens ukjente datter.
Den lille jenta – som hun gir navnet Karen har ikke språk, og ingen sosial inteligens. Hun misliker fysisk kontakt, og er sky og redd. Karen er autist. Hun lever i sin egen smale verden, og føler angst for alt som er nytt og fremmed.

I sommer hørte jeg om lavkarbo-kurer for første gang. Jeg var i Norge på besøk. Jeg satt og spiste sammen med en venninne og ante fred og ingen fare, men plutselig kom de altså. Karboene. Hun fortalte de villeste historier om folk som droppet brødskiven til fordel for tykke skiver med smør, pålagt ost og skinke. Hun fortalte om krigen mot poteten som nå pågikk i Norge. Og om kiloene som ”rant av en”, mens man stappet i seg hauger av bacon, drakk fløte, og gnasket nøtter pakket inn i fete oster. Ja, ja, tenkte jeg. Det er mye de finner på her oppe i skogen. Da jeg kom hjem til Tyskland fant jeg ikke en eneste karbo. Vi har ikke karboer i Tyskland. I det minste er det ingen som snakker om dem.

Men så hadde det seg slik at alle buksene mine begynte å bli farlig trange i livet. Lengden var det ingen ting å si på, men det ble mer og mer strevsomt å få knappet dem. Jeg måtte rett og slett få av meg noen kilo. For første gang på seksogfemti år tenkte jeg tanken: Du må slanke deg, tjukken! Jeg syntes det var en morsom tanke. Jeg hadde ikke eksperimentert med kroppen min siden jeg sluttet med dop.
Les mer…

Nøtterøy Historielag gir årlig ut heftet “Njotarøy”. Dette har kommet hvert år siden 1987, den gangen var heftet på 48 sider og ble trykket i 1000 eksemplarer. Nå er det både langt tykkere og blir gitt ut i adskillig høyere opplag.

Lars Døvle Larssen, som har anmeldt heftet for Tønsberg Blad, skriver følgende:

Nøtterøy Historielag utgir denne høsten årsskriftet Njotarøy for 25. gang, og «jubileumsnummeret» gjør ikke skam på tidligere års utgaver. Som vanlig er artiklene solide, gjennomarbeidede og rikt illustrerte. Heller ikke spennvidden er det noe å si på. Som vanlig har sjøfarts- og skjærgårdshistorien en bred plass, men her er også landbruks- og naturhistorie, idrettsliv og personlige erindringer.

Vil du lese resten av anmeldelsen, så finner du den her

Finn Wellberg er født i Oslo, men i dag bosatt i Larvik.Han har bakgrunn både som journalist, redaktør og forfatter, og i disse dager slipper han en ny bok. Denne gangen en faktabok for barn: “Kaja, bestefar og maurtua”

Forlaget skriver dette om boken:

Forfatter Finn Wellberg gikk på tur i skogen sammen med et spørrelystent barnebarn, og der fant de en diger maurtue. Et barnebarn som spurte langt mer enn bestefaren kunne svare på, førte til besøk på biblioteket for å låne fagbøker om maur og søking på nettet – med mange overraskende oppdagelser om de små krypene som myldrer omkring i skogen. All denne nyervervede kunnskapen er det nå blitt bok av.
Les mer…

“Frekke Frida Flue” er en morsom barnebok, skrevet av Jon Håkon Aulie fra Sandefjord, illustrert av Kari-Mette Astrup fra Larvik. Nå har den frekke flue også havnet hos kongefamilien, Det var forfatteren selv som sendte boka avgårde, i håp om at den skulle falle i smak hos de minste på Skaugum.

- Jeg sendte en bok til Slottet, i håp om at flua kunne skape litt liv der, forteller forfatteren. – Og det er jo blant annet et kapittel i boka hvor Frida møter nettopp en konge, så jeg tenkte den kanskje ville falle i smak. Og nå har jeg fått et hyggelig brev tilbake hvor de takker for boka, og det er jo litt morsomt, smiler Jon Håkon Aulie..