Velkommen!

LIV er en side viet litteraturen i Vestfold.
Her finner du blant annet bokanmeldelser, referat fra forfattertreff og andre nyheter innen Vestfold-litteraturen. Målsetningen vår er å dekke det meste som blir skrevet og skjer innen litteratur i fylket vårt, så har du et tips om et litteraturarrangement eller en ny bok som kommer, send oss en melding:-)

Er du en bokhandel eller et forlag som har lyst til å sponse oss? Ta kontakt!

Viser arkivet for stikkord ambjørnsen

En forløst lyriker, en hytteknekker og et stort puslespill

Tekst og foto: Marte Østmoe

Ingvar Ambjørnsen, som er fersk vinner av Villy Brandt-prisen, ba i år om å få lov til å gjeste Larvik under litteraturuka. Det hadde han ikke trodd om seg selv. Heller ikke at han skulle skrive om hjembyen.

- For 35, eller kanskje bare 10 år siden, ville det vært umulig, fastslår han og husker Larvik som et der du ikke kunne komme noen vei. Ingvar måtte til Oslo. Det var lyriker han ville bli og i hovedstaden var det kultur for slikt. Nå er han hjemme og trives med det.

Les mer…

Ingvar Ambjørnsen: Innvandrerliv

Vi har en skredder her i strøket hvor jeg bor, en kjempe av en mann, en iraner. Han har den vanen at han alltid begynner å le hver gang han ser meg. Det har sin bakgrunn i følgende anekdote: Jeg skulle i bryllup og hadde vært og kjøpt meg en riktig så kul dress, en koksgrå Boss med striper. Men så er det det at jeg aldri har vært noen dressmann, og ikke kunne jeg begripe hvorfor alle jakkelommene var igjensydd. Jeg mener, hvor skulle jeg gjøre av mobiltelefonen og tjuepakningene? Jeg satte meg til med barberbladet. Men dette var midt under overføringen av Tour de France på tv. Dessuten en fjelletappe av det slaget som jeg ikke ville gå glipp av et sekund. Så for å gjøre en pinlig historie så kort som mulig: Jeg skar i stykker hele dressen. Uten å ha brukt den en eneste gang. Dagen før bryllupet.

Les mer…

Ingvar Ambjørnsens hvite dager

I Dagbladets magasin kan vi i dag lese at Ingvar Ambjørnsen bekymrer seg over de 450 asylbarna som står i fare for å bli kastet ut av moderlandet, at han brenner for disse, at det er viktig for ham å gi en stemme til de unge stemmeløse.

Artikkelen begynner interessant, men så, som så mange ganger før, endrer fokuset seg. Vi kan nok en gang lese at han har levd et liv med mye rus, at han uten store problemer drikker tre flasker rødvin i døgnet, at han røyka tjall i 25 år.
I Vestfold Blad snakket han åpent om narkotika, psykiske lidelser, kols og døden. I den nylig sendte dokumentarserien om livet hans, fikk vi også grundig presentert hans omgang med diverse dop.
I dagens Magasin får vi vite at han nå har innført to hvite, dvs. alkoholfrie, dager i uka, og at han blir sliten og døgnvill av å ikke drikke. I fjor høst fikk vi, takket være Dagbladet, vite at mannen nå har sluttet å røyke, at han er sterkt rammet av kols, og er mer redd for det ubehagelige ved det å leve, enn han er for å dø.
Les mer…

Ingvar Ambjørnsen: Nytt fra kontoret ( 5 )

For få netter siden kom jeg ”gjennom”, som man sier. Gjennom hele teksten. Punktum. Hode, kropp og hale. Der sitter man, og har med et helt bokmanus å gjøre. Da vil vel mange tro at forfatteren trekker opp en kork eller to, og det kan det jo hende jeg gjorde også, men det er jo regelen snarere enn unntaket for mitt vedkommende. Hverdag. Nei, det ”å komme gjennom”, er så visst ikke å tre inn i lykkeland. Naturligvis er det en lettelse å vite at prosjektet er i havn. Men havnen er dessverre bare midlertidig; ja nærmest for en nødhavn å regne. Man må videre nesten med det samme. Et godt stykke, til og med. Man kan ennå risikere å bli borte på havet.

Les mer…

Bilder fra lanseringene av VestfoldLiv 2011

Tekst: Myriam H. Bjerkli – Foto Myriam H Bjerkli og Kari-Mette Astrup

Se bilder fra åpningsforestillingen på Litteraturuka i Tønsberg – Bokbadet av Ingvar Ambjørnsen på Cordelias Hus i Sandefjord – Bølgen Kulturhus på Kulturnatta i Larvik


VestfoldLiv 2011, resultatet av tekstkonkurransen til Litteraturivestfold.no og Liv forlag ble lansert hele tre ganger denne uken. Først 07.11.11 på Åpningsforestillingen til Litteraturuka i Vestfold, Tønsberg bibliotek, deretter 09.11.11 på Kulturcafeen Cordelias Hus i Sandefjord og avslutningsvis 12.11.11 under Kulturnatten i Larvik, på Bølgen Kulturhus.

Les mer…

Ingvar Ambjørnsen på Cordelias Hus

Det er Litteraturuke i Vestfold, og programmet er stort og spennende for alle som er interessert i litteratur og forfattere. En av dem som er mye på farten denne uken, er Ingvar Ambjørnsen. Han blir bokbadet i de fleste byer i fylket, ( med merkelig unntak av Larvik, byen hvor han er æresborger. ) og i går besøkte han Cordelias Hus i Sandefjord. Der ble han bokbadet av Kjeld-Willy Hansen, et bokbad som foregikk i svært så gemyttlig tone, og tydelig viste at disse to grånede og langhårede herrer kjenner hverandre godt fra før. Og dette til tross for at den ene vokste opp blant “borgerskapet”, mens den andre kom fra den tidligere litt uglesette bydelen Torstrand i Larvik
Dette kom fram da Kjeld Willy Hansen mente at det var noe rent Hamsunsk over naturskildringene i Ambjørnsens siste bok “Opp Oridongo”, hvorpå Ambjørnsen mente at det var naturlig. Under hans oppvekst var det umulig å ikke ha vært ute i skog og mark. Skjønt, la han til, det var muligens litt annerledes for de som vokste opp på Torstrand…

Bildeserie med 5 bilder — bla ved å trykke på pilene

Bokbadet var over timen langt, og tok for seg både Ambjørnsens omfattende produksjon av bøker, hans – for hans egen del – uventede suksess med Elling-serien, og hans kommende bok som mangler ca. 100 sider på å være ferdigskrevet og er planlagt utgitt neste høst. Dette er på ny en bok hvor det meste foregår i naturen, langt fra storbyen og de problemene det medfører, men selvfølgelig absolutt ikke problemfri. Undertegnede kan forøvrig røpe at den kommende boken har en av de flotteste titler hun har hørt på lenge, rent et stykke prosa i seg selv. Uten å røpe mer… :-)

Kjeld Willy lurte på om Ambjørnsens bøker om hasj og problemområder, hadde gitt han en slags Bjørnebo-image i folks bevissthet, noe Ambjørnsens langt på vei bekreftet.

- Jeg snakket jo om hasj på et tidspunkt hvor ingen snakket om slikt, så jeg ble på en måte Norges eneste offisielle hasjrøyker. Så straks det skjedde noe som dreide seg om emnet, kontaktet media meg. Og jeg får mange spørsmål fra folk som vil utgi bok, og da dreier det seg stort sett bare om “elendighet”. Det er mange som sender meg manus og vil ha hjelp, og det er ikke de lyse og hyggelige manusene som havner på bordet mitt, det er bestandig historier om ting som har gått skeis. Men jeg kan selvfølgelig ikke ta på meg slike jobber, jeg må si nei. Jeg må ha tid til egen skriving, og har ikke tid til å skrive andres bøker også. Jeg kommer til å dø med hodet fullt av ideer jeg ikke har rukket å skrive.

Ambjørnsen har bestandig vært en åpen forfatter. Han har aldri lagt skjul på at mange av bøkene har sterke personlige referanser, og han har også stilt til mange svært åpenhjertige intervjuer. Hasj, angst, og i disse dager, kols og død.
- Jeg kan være åpen, sier han alvorlig. – Jeg har ingen barn å ta hensyn til, jeg har ingen arbeidsgiver som kan gi meg sparken. Jeg er fri til å si det som det er.

Men familien sin kommer han aldri til å skrive om.

- Nei, det har jeg lover mor og far. De har da jaggu hatt nok å stri med når det gjelder meg, om jeg ikke skal utlevere dem i bokform også, Dessuten hadde det ikke blitt god litteratur. Han ler. – Det hadde blitt altfor kjedelig…

Gledelig nok begynner Ambjørnsen, som voksne ofte gjør, å føle behovet for å se seg tilbake, røttene kaller. Derfor ser han fram til å ha stadig tettere kontakt med hjembyen, og han kunne fortelle at han var svært glad for å ha blitt utnevnt til æresborger i Larvik.

- Det er ser jeg på som en påskjønnelse fra mine egne, og det setter jeg veldig pris på. Hadde jeg snakket om dette som en ung mann på trettifem, ville jeg bare fnyst av alt sammen. Men nå setter jeg stadig mer pris på Larvik, og vil gjerne gi noe tilbake til byen jeg vokste opp i.

Noe han da også gjør. Ingvar Ambjørnsen er en mann som ofte svarer positivt når han blir spurt, og denne høsten deltar han i hvertfall i tre lokale samlinger som kommer ut. Førstkommende lørdag er han også i Bølgen Kulturhus i Larvik for å dele ut Ambjørnsensprisen, en pris som går til en ung og lovende skrivende fra Larvik. Så om det ikke blir bokbad av forfatteren i hjembyen denne høsten, så kan interesserte i hvert fall få møte mannen da. Og kanskje også få det første glimtet av en av byens kommende forfattere?

Ingvar Ambjørnsen: Slakt og slikt

Søndag den 29. oktober anmelder jeg den nye boken til Stein Morten Lier i VG. Jeg slakter den. Gir den terningkast 1. Jeg skriver: Finnes det overhode ingen grense for hva slags vrøvl norske forlag kan finne på å utgi, bare etiketten ”krim og spenning” kan hentes frem?
Det blir et middels lurveleven. Jeg har vært slem gutt. Har jeg et personlig hat-forhold til denne forfatteren? Finner jeg glede i å rakke ned på en kollega på denne måten?
Slikt tøys.

Les mer…

Ingvar Ambjørnsen: Oppveksten i Larvik

Dagfinn Ellefsen har i en årrekke fått Larviksfolk til å skrive ned sine minner fra barndommen i Bakkebyen. En super ide! Byens nære historie fortalt av borgerne selv. I disse dagene foreligger bind syv, med tittelen ”Mange minner, mye moro”. Her er Ambjørnsen bidrag:

Liv i sentrum

En vinterkveld i 2011 står jeg i et vindu på toppen av Grand, og ser tvers over gata og inn på gutterommet mitt i Prinsegata 25. Det er snart førti år siden jeg pakket veskene og ryggsekken og forlot huset for å ta fatt på mitt eget liv. Mine foreldre ble boende der et par tiår etter meg. Nå bebor andre huset, slik andre bodde og levde der før vår tid.
Les mer…

Ingvar Ambjørnsen: Debut 81

I år er det tredve år siden jeg debuterte med romanen ”23-salen”. En bok der jeg beskrev forholdene på Lier sykehus på søttitallet. Og det pussige er at det både i fjor og i år har vært stor interesse for denne teksten. Særlig unge mennesker er opptatt av hva som foregikk på Lier på den tiden jeg jobbet der. Husene står nå og forfaller, og mange har tatt seg inn for å fotografere alt det som står igjen der fra fortiden, senger, arkivskap, gamle journaler. Det generelle forfallet. Det groteske ved at denne skammens historie også skal ende i skam og fornedrelse. Unge folk har også jobbet både med dans, teater og film, med Lier sykehus som bakteppe. Jeg tror det er de færreste som opplever at debutboken selger tredve år etter at den kom ut. Kult at forlaget har trykket nye opplag i alle disse årene, og lite kult at bokhandlene ikke tar den inn, slik at interesserte er henvist til bibliotekene – der det utrolig nok er venteliste på den enkelte steder.

Les mer…

Ambjørnsen & Poppe: VRANGtekst nr. 8

Her følger en ny smakebit fra Ingvar Ambjørnsen og Tine Poppes samarbeidsprosjekt hvor foto møter tekst, et prosjekt de selv har døpt for “Vrangtekst”

Les mer…

Ingvar Ambjørnsen til Sylvette Filmklubb

Ingvar Ambjørsen—nylig utnevnt til æredsborger av Larvik—besøker første mandagen i november filmklubben Sylvette på Bølgen Kulturhus. Sylvette filmklubb viser filmen “Elling” fra 2001, basert på Ambjørnsens glimrende roman “Brødre i blodet”.

Ambjørnsen skal i den anledning snakke om Elling og bøkene om ham.

Det koster 60,- kroner for filmvisninger hos Sylvette Filmklubb.