Velkommen!

LIV er en side viet litteraturen i Vestfold.
Her finner du blant annet bokanmeldelser, referat fra forfattertreff og andre nyheter innen Vestfold-litteraturen. Målsetningen vår er å dekke det meste som blir skrevet og skjer innen litteratur i fylket vårt, så har du et tips om et litteraturarrangement eller en ny bok som kommer, send oss en melding:-)

Er du en bokhandel eller et forlag som har lyst til å sponse oss? Ta kontakt!

Viser arkivet for stikkord cordeliashus

Kriminell aften på Cordelias Hus

Cordelias Hus er en sjarmerende cafe i Sandefjord, som blant annet tilbyr kulturelle opplevelser hver onsdag. Deriblant møte med forfattere den andre onsdagen hver måned. Sist var det kriminal-litteraturen som sto i høysetet, med forfatterne Thomas Enger, Jan Mehlum og Frode Eie Larsen på podiet. Her kan dere se bildeserie fra den uformelle kvelden.

Bildeserie med 13 bilder — bla ved å trykke på pilene

I oktober er det “Damenes aften”, hvor tre kvinnelige forfattere skal i ilden. Da kan dere møte Sidsel Mørck, Lillian Wirak Skow og Margareth Skjelbred. Noter datoen, like godt først som sist:12. oktober! På Cordelias Hus.

Møte med en forfører, en krimforfatter og en vinner av Nordisk råds litteraturpris.

Cordelias hus i Sandefjord hadde i forrige uke invitert til litteraturkveld, denne gangen med et særdeles spennende trekløver på menyen.

Krimforfatter Frode Eie Larsen var først opp på scenen, for å bli bokbadet av Cordelias faste bokbader, Kirsten Muhle. Frode Eie Larsen debuterte for ca. en måned siden, med kriminalromanen Hemmeligheten, en krim hvor handlingen hovedsakelig foregår i Larvik.

Bokens hovedperson er Oskar Myhre, som er utdannet siviløkonom fra BI, men nå tjener gode penger som journalist i Dagens Næringsliv. Han bor i en villa på Nordstrand sammen med samboeren Mona Thorsen og har det greit. En dag blir imidlertid livet hans snudd på hodet. Barndomskameraten Fredrik Larsen begår selvmord.
Sammen med Fredrik Larsens lillesøster, Jessica, begynner Oskar deretter å lete etter svar. Hvordan døde egentlig Fredrik, og hvorfor?

Ulikt de fleste andre debutanter, valgte Frode Eie Larsen å gjøre alt selv. Han har både skrevet boka, trykket den opp, og er nå i ferd med å spre den utover Vestfold. På Cordelias Hus kunne han fortelle at av de rundt 1000 bøkene som førsteopplaget besto av, så var det nå knapt et par hundre igjen. Det må helt klart kalles en suksesshistorie, og at mannen hele tiden har vært i full jobb ved siden av, gjør ikke bragden mindre. I tillegg røpet han at han trener jevnlig, samt har kjæreste, barn og bonusbarn. Det er med andre ord ingenting som tyder på at denne mannen har fritidsproblemer, og da han også fortalte at han nylig hadde begynt på bok nummer to, lurte bokbader Kirsten Muhle, forståelig nok, på hvordan han egentlig fant tid til å skrive.

- Jeg er velsignet med en kjæreste som legger seg rundt ni hver kveld, så da har jeg tid til å pusle med mitt, svarte debutanten med et smil.

Etter at Larsen var ferdigbadet, var scenen klar for dikteren Magnar Vegger, i denne forbindelse presentert av Kirsten Muhle som ”forføreren Magnar Vegger”.
Forførertittelen henspilte for øvrig på en overskrift i en bokanmeldelse av Veggers debutbok ”Dikt setter spor” som ble publisert i kulturmagasinet Kult tidligere denne måneden.

Den som har lest anmeldelsen vil vite at den som lot seg forføre, faktisk var en mann, nemlig fotograf Cedric Archer, som altså lot seg overtale til å illustrere boken av denne “forføriske” forfatteren.
Archer var forøvrig også hjertelig til stede under seansen på Cordelias Hus, for anledningen utstyrt med knall røde bukseseler.

Det virket forøvrig som om Magnar Vegger trivdes godt med den nyervervede forfører-tittelen, da han entret scenen for å lese fra sin debutbok, ”Dikt setter spor.”

Boken er en samling tekster som Vegger har samlet gjennom de siste tretti årene. Den består av enkeltstående tekster, lett slentrende og optimistiske dikt, gjerne med et overraskende og underfundig sluttpoeng, noe publikum viste å sette pris på. Vegger er da også en særdeles dyktig forteller, og i tillegg til å lese dine egne dikt, leste han også utvalgte andres.

Kvelden ble avsluttet med at den kunnskapsrike bibliotekaren Michael Peters fra Sandefjord bibliotek talte varmt om Per Olov Enquists bok Legionærene.

Boken handler om Sveriges overlevering av 146 baltiske soldater til Sovjetunionen i januar 1946. Legionærene er en dokumentarisk roman basert på denne historiske hendelsen, og Peters fortalte også om Per Olov Enquists omfattende research-arbeide før han skrev boka. ”Legionærene” ble for øvrig tildelt Nordisk Råds litteraturpris i 1969.

Bildeserie med 19 bilder — bla ved å trykke på pilene

Bokkveld med Hanne Ørstavik i flere dimensjoner

Det var en lydhør forsamling som hadde møtt opp på Cordelias Hus onsdag 9. februar. Journalist Merete Holtan ønsket velkommen og startet med å fortelle at hun kunne presentere kveldens forfatter på to måter, enten ved å gjøre et wikipedia søk, eller ved å presentere henne som en rosenterapeut. Holtan kunne fortelle at hun selv har ligget på benken for behandling av Ørstavik, og at da hun leste boken opplevde hun mye av det samme som under behandlingen.

Bokens tittel 48 rue Defacqz er en gateadresse som fører til et hus, nettopp dette huset kan også ses på som et jeg. Hanne Ørstavik forteller at hun ønsket at huset skulle være et sted hvor spørsmålene kan bli konkrete. Hun kunne videre røpe at romanen blant annet handlet om å gå dit hvor en står fast.

Forfatteren deler i sitt foredrag, som nærmest foregår som en samtale, med de som har møtt fram – at litteraturens gave nettopp er dimensjonen i litteraturen, at den kan operere på flere plan samtidig. Nøyaktig slik kan Hanne Ørstaviks bok 48 rue Defacqz leses og akkurat slik var også kveldens bokkveld.

Som supplement til foredraget leste hun flere utdrag fra boken. Dette var en usedvanlig god leseopplevelse, og som det ble sagt av flere av publikum så er det sjelden å høre en forfatter lese så godt.
Da Ørstavik takket for seg ga hun for øvrig takknemlig uttrykk for at det var et godt publikum å lese for denne kvelden på Cordelias Hus.

Biblioteket i Sandefjord beriker bokkveldene på Cordelias Hus fast. Denne gangen var det Kirsti Opstad som anbefalte to bøker som var av de bedre leseropplevelsene hun hadde hatt på lenge, disse bøkene var “En dåre fri” av Beate Grimsrud og “Innsirkling 2” av Carl Frode Tiller. Dette er begge kritikerroste og prisbelønte bøker som tar for seg kompleksiteten av å være menneske, men likevel lett tilgjengelig litteratur som vil glede mange lesere.

De om lag 50 gjestene denne kvelden kunne gå fra Cordelias Hus en opplevelse rikere denne onsdagskvelden. Noen tok med seg lyden og ordene til Ørstavik, mens andre igjen nok står på trappen til biblioteket og skal låne Grimsrud eller Tiller.

“Jeg føler nå at dette blir for abstrakt, – og det er jo feil, for boken er jo helt konkret”
…“nei, det er kanskje ikke helt riktig, den er jo abstrakt”…
Sitat fra Hanne Ørstavik (som frembrakte latter hos henne selv og publikum).

Hanne Ørstavik besøker Cordelias Hus

Hanne Ørstavik er en av landets mest markante og nyskapende forfattere. Onsdag kveld besøker hun Cordelias Hus i Sandefjord, og det bør bli en både interessant og spennende kveld. Ørstavik er kritikerrost, prisbelønt, bredt lest, analysert og omdiskutert: Hanne Ørstaviks romaner rører noe ved leseren, og skaper engasjement.

Denne kvelden vil forfatteren selv fortelle om skriveprosessen, med spesiell vekt på henne siste roman, ”48 rue Defaqcz”. Hun vil også ta med de to foregående bøkene, ”Kallet – romanen” og ”I morgen skal det være åpent for alle”.

- Jeg vil la foredraget være en slags inntreden i huset romanen lager, eller er, og vil utforske det i felleskap”, sier Ørstavik, som åpner for refleksjoner fra publikum.

Kvelden starter klokka 19.00 og koster kr. 100,-
Merete Holtan, som er kulturjournalist i Sandefjord Blad vil lede arrangementet.

Litt om Hanne Ørstavik:

Hanne Ørstavik er cand. mag fra Universitetet i Oslo med fagene psykologi, fransk og sosiologi. Hun har også to grunnfag fra Statens Lærerhøgskole i drama og forming, og har gått på forfattertudiet i Bø. Både forfatterens oppvekst og utdanning utgjør en tematisk klangbunn i flere av hennes romaner Hanne Ørstavik ga ut sin første bok “Hakk” for 15 år siden. ”48 rue Defaqcz” er hennes 9. ende roman. Forfatteren har mottatt mange litterære priser for sine bøker, og bøkene hennes har vekket enormt interesse og skapt debatt.
Hun er bl.a kritisert for å bruke sine nærmeste i romanfiguerene sine, samt mottatt
beskyldninger for intimisering og melodrama.
Debatten omfatter også tematikken om hvor vidt en mannlig forfatter ville blitt beskyldt for det samme.
Hun har et presist, beskrivende språk. Historiene hun forteller er krevende og innadvendte, de krever at du går inn i stemmen, boken, deg selv. Å lese denne romanen med tillitt er noe Ørstavik ønsker, hun har selv uttalt (under et intervju i Klassekampen) at “48 rue Defacqz” ikke er handlingsdrevet og er derfor avhengig av at leseren vil gå inn i teksten.

Forlaget beskriver boken slik
Rakel og Paul er tvillinger, maler og arkitekt, de bor i 48 rue Defacqz, de arbeider og kommer seg gjennom dagene, likevel lever de i en tilstand av tidløs uvirkelighet. Samtidig er jo noe virkelig, men hva, og hvordan? Hvordan komme nær det levende i seg? Samuel finnes, med varme i hendene. Og det kommer en ung kvinne, som står utenfor huset, som ikke går. 48 rue Defacqz er en roman om kunst og arkitektur, om form og pust og kjærlighet.

Dette mener vår bokanmelder Kirsten Muhle om boken

Bokomslaget og tittelen 48 Rue Defacqz drar oss til Paris. Vi ser en kvinne og en mann, hun er velstelt, nydelig og hvisker til sin sidemann. Hun har velstelte negler, feminin kjole, ser typisk fransk ut. Han har hvit skjorte, er lyttende og vi fornemmer et fortrolig smil i munnviken. Bildet er intimt og hemmelighetsfullt.

48 Rue Defacqz
Gaten som navnet har fått boken etter eksisterer (se bilder nedenfor), og er opphavet til historien Hanne Ørstavik denne gangen vil dele med oss. Huset er i virkeligheten tegnet av arkitekten Paul Hankar.
Paul heter også romanens ene hovedperson. Det er en jugendbygning og huset/bygningen er et sentralt byggverk for historien. Stilen på huset i 48 rue Defacqz og romanens personer har de fellestrekk som at huset er bygget opp av en skjelettkonstruksjon, som trenger utfylling i hulrom eller kledning på den ene eller begge sider, for å danne en vegg mellom ute og inne. Menneskene i boken trenger å bli fylt opp, trenger de andre for å bli hele, avgrense, adskilt fra seg selv i forhold til de andre. Møte seg selv. Denne paralellen synes jeg gjør boken interessant og spennende.

Ørstavik har denne gangen skrevet om et tvillingpar Paul (arkitekt) og Rakel (maler), samt Samuel og en ikke navngitt kvinne (Rakel selv?) En stemme er også med oss i boken, en stemme som synes å hjelpe Rakel i å komme til et slags møte i henne selv. Driver henne fremover, fyller opp hull. Samuel skal kanskje gifte seg med Rakel. Dette giftemålet er et element i boken hvor jeg tenker at gjør de det – forlenger de disse brutte strekene de hver for seg representerer av dette byggverket, hva vil skje da? Og hva skjer hvis de ikke gjør det? Det er mange slike spørsmål i boken. Samuel er også arikitekt og jobber sammen med Paul som har et komplekst forhold til han. Paul både lengter etter og frastøtes av Samuel. De er motsetninger, de er forbundet, knyttet til hverandre, brutte linjer. Etter å ha blitt ferdig med boken er det som alle personene i boken er en og samme person, som er i ett med huset, en helhet.
Til slutt jeg vil jeg tilføye at jeg synes å lese en ny varme mellom linjene hos Hanne Ørstavik i denne romanen.

"Dikt fra en nedlagt bensinstasjon" er lansert

Denne uken var Marion Th. Th. Lunds diktbok “Dikt fra en nedlagt bensinstasjon” klar for lansering. Hendelsen foregikk på Cordelias Hus i Sandefjord, og mange hadde tatt turen fra Larvik for å få med seg lanseringen.

Boken er utgitt på LiV Forlag, og forlaget skriver dette om boken:

Diktene er skrevet med en følsomhet og et ordvalg som ikke finnes blant mange andre av dagens poeter.Tekstene er både stemningsfulle og gåtefulle, men de fleste er allikevel lett tilgjengelige.

Her finnes alle nyanser, sjatteringer innen alle regnbuens farger, kanskje med et ekstra sterkt innslag av blått. Diktene er vakre, spennende, triste, erotiske, glade. Og til tider ganske nådeløse.

Men først og fremst: Vel verd å lese.

På Cordelias Hus leste Marion Th Th Lund smakebiter fra boken, før Liv Gade overtok scenen og anbefalte sine bokfavoritter. Deretter ble kvelden avsluttet med en vakker engletekst fra boken.

Du tenker kanskje at engler har et fromt utseende,
lange kjoler og hvite vinger. Du tenker på gylne
krøller, underfundige smil og strålende glorier
hvis skinn er både beroligende og betagende.
Sølvglimmer som drysser ned fra vingene deres når
de stopper opp på en sky foran deg.
Er du en kunstnerisk type, tror du kanskje at
engler er tykke Rafaelengler med rosa kinn og
drømmende uttrykk.

Men det finnes andre engler.

Engler med normalt utseende. Engler i olabukser,
gamle og krumryggede engler med sølvfarget hår
eller en ung mann i dress. De er ikke lett å få øye
på, men man kan merke hva de gjør. De beveger seg
omkring oss om dagen og om natten. Noen ganger
fornemmer vi dem, andre ganger gjør vi det ikke.
Men vi merker at de har vært der. En engel kan
holde en hånd når man er redd, eller trøste når man
er lei seg. En engel kan prate med deg over en kopp
kaffe, eller servere deg varm mat, skifte plaster
på såret eller hjelpe til med innendørs
overnatting. En engel kan klappe deg på skuldra en
dag du har det vondt, eller bare sende deg et
hyggelig blikk eller et smil en regntung dag.
En engel jobber gjerne gratis, bare for å se lykke
og glede i ansiktet til den de hjelper. Engler
skryter aldri av seg selv. Engler har kanskje
dårlig samvittighet fordi de ikke kan hjelpe alle.

Kort om forfatteren

Marion er født i 1968 og bosatt i Stavern. Hun er utdannet Steinerpedagog, og har i flere år drevet Steinerbarnehage. Siden 2000 har hun i hovedsak arbeidet med å skape smykker, samt skrevet tekster innen mange sjangere, både dikt, sangtekster og lengre tekster. Hun er også en av medforfatterne til Larviksbandet Funkles tekster.

I tillegg har hun bidratt i diverse magasiner, samt deltatt på flere opplesninger og kulturutstillinger i Vestfold.

Bibliografi:

Bøker:

Dikt fra en nedlagt bensinstasjon, LIV forlag, desember 2010
Å kysse, 3D-bok, Diktklekkeriet, 2008
Dikt. Diktklekkeriet, 2006

Bidrag i antologier:

Si det høyt. Dikt, Publicabok og CD 2008


Marion Th. Th. Lund var i åtte år medlem av Mølla Atelierfelleskap i Hammerdalen i Larvik, og har i dag atelier og skrivestue på ”Hjørnet” i Brannvaktsgate i Larvik.

Hennes hjemmeside finnes her.


Billedserie fra kvelden på Cordelias:

Bildeserie med 10 bilder — bla ved å trykke på pilene

Henrik Langeland besøker Cordelias Hus

Forfatter Henrik H. Langeland, kjent for romanene ”Wonderboy” og ”Francis Meyers lidenskap” stiller i sin siste roman en sylskarp og dyptloddende diagnose på 80-tallet. Med ”Verdensmestrene” starter han en romansyklus som stiller spørsmålet: Hva skjedde egentlig på 80-tallet? Hvorfor og hvordan ble Norge slik det er i dag, og hva formet oss som nasjon og individer? Forfatteren starter med stavbrekket til Oddvar Brå i Holmenkollen i 1982, og fyller fire ungdommers kryssende liv i hovedstaden. Her er Millet-jakker, 502-bukser og bananbugg i en herlig nostalgitripp; her er skistafetter og sykkelturer i Marka i en varm hyllest til naturen, men også utroskap, urovekkende guttestreker og overgrep – i de beste familier.

Møt forfatter Henrik H. Langeland i samtale med Sandefjords Blads kulturjournalist Merete Holtan. Kirsti Opstad fra Sandefjord bibliotek vil presentere Tove Nilsens nyeste roman ”Nede i himmelen”, som også tar for seg oppvekst i Oslo. Her vender forfatteren tilbake til miljøet og personene fra ”Skyskraperengler”, ”Skyskrapersommer” og ”G for Georg”.

Link til SB-artikkel finner du her

Krim på Cordelias Hus

Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli / ØP


Denne ukes bokbad på Cordelias hus i Sandefjord var en svært underholdende seanse. De fire forfattere, Anita Berglund og Jørn Lier Horst fra Larvik, samt Jan Mehlum fra Horten og Merete Junker fra Skien, hadde en særdeles god kjemi seg imellom, noe som raskt smittet over på publikum.

Les hele saken her!

Kriminelt firkløver til Cordelias Hus

Krimforfatterne Merete Junker, Jan Mehlum, Anita Berglund og Jørn Lier Horst har ikke så rent få liv på samvittigheten, og flere drap er under planlegging.
Merete Junker har akkurat utgitt sin andre roman, Tvillingen, og de tre andre forfatterne kommer også med nye kriminalromaner i løpet av året.

Torsdag møttes de for en fotosession i Larvik, og utstyrt med rifler og revolver var det lett å skjønne at det nettopp er krim som ligger disse fire nærmest.
Heldigvis overlevde de både skudd, snø og kuldegrader, for onsdag 10.03.10 skal de fire forfatterne bokbades på Cordelias Hus i Sandefjord.

Det bør bli en kriminelt bra aften.

Informasjon om bokbadet:

KRIMKVELD MED:

Jan Mehlum/Merethe Junker/

Anita Berglund/Jørn Lier Horst

Sted: Cordelias Hus i Sandefjord

Start: 10.03.10 kl. 20.00

NB! Her kan det bli fullt! Husk å bestille billett ( kr. 100,- ) på telefon 33 46 66 90.

Anne Gjeitanger på Cordelias Hus.

Anne Geitanger

Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Onsdag kveld var det den tidligere forlagsredaktøren i Oktober folag, Anne Gjeitanger, som var invitert til Cordelias Hus i Sandefjord for å snakke om bøkene sine. Bokbader var også denne gangen Kristen Muhle, og selv om besøkstallet var litt færre enn under de forrige bokbadene, så var det som vanlig en god stemning både på scenen og blant publikum.

Anne Gjeitanger fortalte om alle sine bøker med kunstneren Tale som hovedperson, og hun forklarte at Tale-navnet på ingen måte var tilfeldig. Akkurat som det meste i bøkene hennes var det godt gjennomtenkt, og hun kunne også røpe at endel av det hun selv faktisk trodde var mindre viktige tilfeldigheter i de første bøkene, viste seg å få langt større betydning i de senere bøkene. For å vri litt på De Lillos populære sang fra 1989, hjernen er tydeligvis ikke alene…

Etter at Kirsten Muhle hadde fått svar på de fleste spørsmålene vedrørende Tales mange forhold og ganske omskiftende liv, bosteder og menn, avsluttet Gjeitanger med å lese fra sin siste bok. Den kom ut høsten 2009, og heter" Å hente seg hjem", Romanen er utgitt av Gjeitangers tidligere arbeidsgiver, Oktober forlag.

Litt om boken:

Årets bok har fått tittelen “Hente seg hjem” og handler om billedkunstneren Tale som reiser fra Italia til sommer i Nord-Norge. Her skal hun besøke eks-kjæresten Thomas og sønnen hans Erlend på gården deres.
I en uke skal hun være hos Thomas. Mye har forandret seg siden hun og han levde sammen som kjærester, og aller mest gleder hun seg til å se sønnen hans Erlend. Thomas har åpnet familiegården for skoleklasser og ungdomsgrupper som skal få oppleve å ri og stelle hester og delta i dagliglivet på en gård. Tale oppsøker hestene i stallen, det er en egen ro der, og hun går turer i fjellet, i et landskap som treffer noe i henne. Hva vil det si å finne hjem? Handler det om å hente frem noe i seg selv, mer enn en tilknytning til et sted eller et menneske?



Dagsavisen har allerede anmeldt boken, og anmelder Kjell Olaf Jenser konkluderer med:

«Hente seg hjem» er en svært harmonisk, behagelig skildring, hvor man må legge like stor vekt på hvert av de tre ordene i tittelen – både handlingen, personen og stedet er viktige. Harmonien henger antakelig sammen med selve strukturen i romanen, som er bygget opp med billedkortene i den gamle tarot-kortstokken som kapitteltitler. Samlet utgjør disse bildene en framstilling av menneskelivet, med dets plass i verden, dets muligheter og farer og dets forhold til seg selv. Slik blir kapitteltitlene en egen, dramatisk historie som også styrer lesningen.

Til sammen, og med et fyldig, variert og vakkert språk man kjenner igjen fra Anne Gjeitangers tidligere bøker om Tale, danner alt dette en svært behagelig, givende og merkelig rik roman.

Link til hele anmeldelsen i Dagsavisen.

I et intervju med Sandefjord Blad forteller Geitanger at «Hente seg hjem» snek seg inn i idébanken hennes på en uvanlig måte.

– En dag begynte jeg plutselig å tenke på hester, deres mytologiske betydning og hvorfor vi blir så glad i dem, fortalte hun til avisen.

Se hele intervjuet i Sandefjord Blad her.

Bildeserie med 13 bilder — bla ved å trykke på pilene

Moro på Cordelias Hus i Sandefjord.

skrevet av Kirsten Elisabeth Falch Muhle

Spørsmålene var mange og forventningene høye, da jeg skulle ønske velkommen til gjester og forfatter Gabriel M. V. Moro på Cordelias hus. Agent fra Aschehoug var på plass med bøker, Sandefjord blad var på plass med skribent og fotograf, og seansen ble også filmet.


Gabriel Moro startet kvelden med å fortelle om at han av ren forfengelighet hadde googlet seg selv og funnet frem til Don Gabriel Moro som hadde vært en betydningsfull mann i Venezia på 1500-tallet, og at det var slik det ble en renesanseroman som handlet om adelsmannen Don Gabriel Moro.


Samtalen oss i mellom den neste timen førte til at Cordelias gjester og jeg selv fikk et godt innblikk i hans tanker rundt romanen. Det var en sympatisk forfatter som viste oss veien tjenestegutten Tadzio og hans herre don Moro hadde gått, fra et dramatisk skibsforlis til farlig begjær i Venezia.




På spørsmål om det er nødvendig å ha forkunnskap til de litterære referansene i boken, som det er mange av, svarte han bl.a at alle de forskjellige bokanmeldelsene svarer for dette, nettopp at noen leser den som en page-turner roman, mens andre igjen er mer opptatt av referansene og deres betydning for og i boken.


Foruten at vi fikk vite at han jobber best og mest om natten, har brukt 1 1/2 år på boken, og at han nødvendigvis ikke må reise til et sted for å skrive om det, gav han oss også en fengende opplesning fra bokens første kapittel.
Det var et konsentrert, lyttende publikum som lot seg rive med, og som siden sto i kø for å få kjøpt et rykende fersk 2. opplag signert av forfatteren.


skrevet av Kirsten Elisabeth Falch Muhle


!http://media3.origo.no//cache/image/1074996_hb0fe1253124e8e19372f_v1253369130_650x650.jpeg!


Les LIVs tidligere intervju med forfatteren her.

Startskuddet avfyrt!

Da har startskuddet gått for det som forhåpentligvis skal bli en årviss foreteelse: Krimscenen, en litteraturfestival i Vestfold, med fokus på kriminalromaner og deres forfattere. Festivalen ble åpnet onsdag kveld på Cordelias Cafe i Sandefjord.



Der ble forfatterne Gert Nygårdshaug, Egil Birkeland og Aage Andersen bokbadet av festivalens initiativtaker, Sigurd Ohrem.



Sigurd Ohrem


!
!


For et fullsatt lokale fortalte forfatterne om bøkene sine, om inspirasjonskilder, litt om øl og pølse, litt om vin og ødelagte hard-disker, en del om fotball og ganske mye om tid. Samt selvfølgelig om et og annet mord…



Aage Andersen tok for seg fotball, øl, pølser og politikk…

Aage Andrsens blodferske kriminalroman heter Humlepungen, men hvorfor ville ikke forfatteren røpe. Derimot kunne han røpe at handlingen foregår i Sandefjord, med scener blant annet fra Sandefjord Fotballs kamper. Og i en kriminalroman er det selvfølglig også mord, en naken jente blir funnet ved Gogsjø, og politietterforsker Georg Ulabrand og hans pølse-elskende assistent Frank Alonso settes på saken …
**


Egil Birkelands helt opplevde tidlige dataproblemer!

Egil Birkeland og Bjørnar Pedersen er to herrer som blant annet er kjent fra herreavdelingen i NrK radio. Og de skrev altså også kriminalboken “Hillman Hunter” sammen, et samarbeid som visstnok fungerer utmerket. Deres hovedperson jobber passende nok som platerprater i radioen, så selv om de to løsslupne herrer dro på en fuktig “inspirasjonsturer” til varmere strøk før de begynte å skrive, kan man kanskje anta at de har hentet mye av materiale på langt mer nærliggende steder…



Gert Nygårdshaug fortalte litt om vin, litt om mord, og ganske mye om tid. Og husket bemerkelsesverdig mye om bøker han hevdet å ha glemt…

Gert Nygårdshaug er også glad i å reise, og har gjennom årene derfor sendt både bøkenes hovedpersoner og seg selv verden rundt. For som han sa, research på internett nytter ikke, man kan verken kjenne lukt eller varme gjennom pc-skjermen.

Han kunne også fortelle at hans ti Drum-bøker ikke bare var avsluttede bøker, de hadde også et overordnet prosjekt, noe svært få lesere og knapt nok en eneste anmelder hadde oppdaget. Men da Drumserien ble utgitt i Polen fikk han, overraskende nok, mange mail fra lesere som hadde oppdaget den relativt godt skjulte sammenhengen. Så enten er polakkene smartere enn oss, ellers så er det fordi hele serien der ble utgitt på et halvt år, mens det her gikk minst et år mellom hver bokutgivelse…
*


Egil Birkeland



Aage Andersen



Gert Nygårdshaug


I det hele tatt en tydelig populær og godt gjennomført seanse, noe som tyder godt for resten av festivalen! Krimscenen flytter til Sandefjord bibliotek i morgen, kommer innom kulturhuset i Stavern på fredag, før det hele avsluttes på Maskinistenes hus i Tønsberg søndag kveld.

Se mer om Krimscenen og programmet i tidligere LIV-innlegg her