Velkommen!

LIV er en side viet litteraturen i Vestfold.
Her finner du blant annet bokanmeldelser, referat fra forfattertreff og andre nyheter innen Vestfold-litteraturen. Målsetningen vår er å dekke det meste som blir skrevet og skjer innen litteratur i fylket vårt, så har du et tips om et litteraturarrangement eller en ny bok som kommer, send oss en melding:-)

Er du en bokhandel eller et forlag som har lyst til å sponse oss? Ta kontakt!

Viser arkivet for stikkord der

Høstbok: Gabriel Michael Vosgraff Moro: "Der lyset slipper inn."

Gabriel1

Der lyset slipper inn er en roman om det motsetningsfylte forholdet mellom en mektig adelsmann og hans tjener. En fortelling om begjær, sjalusi og ulykkelig kjærlighet, løselig basert på den historiske Don Gabriel Moro. Boken tar også for seg omstendigheter rundt opprettelsen av verdens første jødiske ghetto i 1516 og den gryende vitenskapelige eksperimenteringen som kom til å forandre vårt vestlige verdensbilde.Venezia 1524: Hedersmannen og jødehateren Don Gabriel Moro blir dømt for sodomi og henrettes ved halshugging.

To år senere ligger Don Gabriels tjener, dvergen Tadzio, for døden og bruker sine siste krefter på å nedtegne historien. Hvorfor forrådte han sin elskede herre og mester den gangen? Og hvem er den tause fremmede som venter i rommet sammen med ham på at han skal dø?

“Hvor skal jeg når denne kroppen ikke lenger makter å bære meg gjennom dagene? Hva venter meg? Og om alt bare er løgn, om min eksistens virkelig er begrenset til dette ene skrale livet og drømmene ikke er laget av drømmestoff, men kun finnes her i mitt jordiske legeme, da er kjærligheten den største løgnen av dem alle.”



Les mer om forfatteren lenger ned, men først:

9 LIV – spørsmål

1.)
Det påstås at alle husker sitt første kyss. Det er ikke vi i LIV SÅ interessert i… Men husker du din første tekst?

Jeg var syv år og skrev et dukketeaterstykke om en høne som ikke ville bli spist. Det het ”Kokken og høna” og ble fremført i en klubb for nordmenn bosatt i Sveits. Jeg tror det besto av tre akter med en veldig tydelig moral: Du skal være snill mot dyr! Jeg var som mange barn svært opptatt av at dyr skulle ha det godt. Det er et tema som også har fulgt med meg videre.

2.)
Hva slags assosiasjoner får du av ordet BIBLIOTEK?

Det er klart at himmelen med stor sannsynlighet er formet som et uendelig stort bibliotek. I bøkene som finnes der, kan man leve ut alle de livene man ikke rakk å leve på jorden. Jeg kan ikke tenke meg bedre omgivelser å tilbringe en evighet i.

3.)
Det påstås ofte at forfattere er blitt forfattere fordi de var for dårlige i fotball og annen sport. Det ønsker vi i LIV selvfølgelig å motbevise.
Så hva er ditt største idrettsøyeblikk? Og nå snakker vi ikke om et du har hatt foran tv-skjermen, men et hvor du selv var aktiv…

Jeg var fra barneskolen av og helt frem til siste år på videregående, klassens raskeste elev. Mine beste idrettsøyeblikk knytter seg derfor til den årlige idrettsdagen på skolen, der jeg alltid kom først i mål. Jeg kan ikke si at jeg er spesielt interessert i sport i dag, men jeg liker å gå. Jeg har dessuten blitt med på Forfatterlandslaget i fotball.

4.)
Både for eksempel idrettsutøvere og skuespillere har ofte ritualer de føler de må igjennom for å lykkes, noen har også spesielle ”lykkebringende” effekter eller klær som de er helt avhengig av at er på plass.
Når du setter deg for å skrive, er det noe du MÅ gjøre / ha / trenger?

Her kunne jeg ha svart at jeg pleier å kle på meg silkeslåbroken og de håndsydde fløyelstøflene. Sannheten er imidlertid at jeg ikke har noen ritualer annet enn å vente. Skrivingen er i seg selv sjelden lystbetont, men følelsen man får når man gang iblant faktisk lykkes, gir strevet og usikkerheten mening.

5.)
Forfattere blir ofte mistenkt for å skrive sin egen selvbiografi i et dusin forskjellige varianter. Uten at vi på noen måte forutsetter at det stemmer, hvilken av dine personer mener du selv at har MEST av deg?

Jeg har i det ytre lite til felles med en homofil tjenerdverg i Italia på 1500-tallet. Likevel føler jeg at denne skikkelsen er nær mine egne tanker. All skriving er selvbiografisk, fordi alle gode forfattere må ha evnen til å føle empati og innlevelse med andre veseners livsbetingelser og følelser. Det betyr ikke at karakterer i en bok må ha ytre likhetstrekk med forfatteren. Skriving lar forfatteren komme i kontakt med andre sider av seg selv. Ofte er det kanskje de karakterene som for andre virker mest forskjellige fra opphavsmannen, som står forfatteren nærmest.

6.)
Forfattere er selvfølgelig gjennomtenkte, solidariske mennesker, som uten unntak unner sine forfatterkollegaer all den suksess de kan få. ;-)
Men hvilken bok, utgitt av en annen, skulle du virkelig ønske at du hadde skrevet selv?

Det finnes ingen bøker av andre forfattere jeg skulle ønske at jeg hadde skrevet selv, men det finnes bøker jeg både i komposisjon, språk og tankekraft ønsker å strekke meg mot og kanskje til og med overgå. Selv ens størst forbilder har hatt forbilder. Vi føler oss alle små i møtet med det virkelig gode.

Inspirasjon kommer vanligvis først og fremst fra språket. Setninger og måter å skrive på som kan tilføre ens egen stil og stemme noe avgjørende og nytt. En god forfatter leser mye og bør ikke være redd for å la seg påvirke og låne setninger fra andres verk.

7.)
Hva er det absolutt rareste / hyggeligste / mest spennende du har opplevd som forfatter?

Det hyggeligste er at noen oppriktig sier til meg at de liker det jeg skriver. Men jeg tror jeg vil bli stilt det samme spørsmålet igjen om noen år, fordi det rareste og mest spennende har jeg fremdeles til gode å oppleve.

8.)
Hva handler årets bok om?

Kjærlighet og død, og savnet etter et annet menneskes sjel. Handlingen er lagt til begynnelsen av 1500-tallet i Italia, nærmere bestemt Venezia. Det er en dagboksroman fortalt av dvergen Tadzio, tjeneren til adelsmannen og jødehateren Don Gabriel Moro som blir henrettet helt i begynnelsen av romanen. Tadzio skriver historien på dødsleiet og teksten er både en kjærlighetshistorie mellom menn og en fortelling om dødens tilstedeværelse i menneskelivet. Det handler om begjær og sjalusi og verdensbilder som vanskelig lar seg forene. En viktig konflikt i boken er forholdet mellom tro og vitenskap. Også opprettelsen av verdens første jødiske ghetto i Venezia i 1516, spiller en avgjørende rolle for handlingen.

9.)
Og hvorfor valgte du akkurat den tittelen?

Tittelen er inspirert av følgende vers av den persiske poeten og mystikeren Jalāl ad-Dīn Muhammad Rūmī, mer kjent som Rumi:

”Don’t turn away.
Keep looking at the bandaged place.
That’s where the light enters you.”

Men hvorfor valgte jeg akkurat den tittelen? Nei, det må du lese boken for å skjønne.



Informasjon om forfatteren:

Gabriel Michael Vosgraff Moro er født 5. januar 1981, oppvokst i Bærum, Tønsberg og Sveits. I dag er han bosatt i Oslo og Berlin.

Moros første bok, 365 dager med Ludwig Wittgenstein, ble utgitt på Solum forlag i 2003 da forfatteren var bare 22 år gammel. I 2005 debuterte han med den kritikerroste romanen Autobahn på Aschehoug forlag.

Moro har gjennom flere år vært tilknyttet det idealistiske småforlaget Jung forlag, som også utgir litteraturtidsskriftet Nordahl & eftf. Fra 2006 har han jobbet som litteraturkritiker i Morgenbladet, og i de to siste årene har han også vært fast frilanser i VG.

For tiden arbeider han med en intervjubok som bl.a. vil inneholde intervjuer med Orhan Pamuk, Joyce Carol Oates og Elfriede Jelinek, en bok som er forventet utgitt høsten 2010.

Bibliografi

2003 – 365 med Ludwig Wittgenstein, Solum forlag
2005 – Autobahn, Aschehoug forlag
2009 – Der lyset slipper inn, Aschehoug forlag

Andre tekster:

“Nedslag i minnenes forgjengelighet” (Nordahl & eftf. # 2, Jung forlag 2004)
“Kokken og Høna” dukketeater (oppført i Trollklubben, Sveits 1989)
Diverse artikler i Morgenbladet
Ca. 60 upubliserte dikt og en halvferdig roman (i privat eie)

Les omtale av Moros forrige bok, Autobahn, i et tidligere LIV-innlegg her.

Link til forfatterens hjemmeside.

Bokanmeldelse: "Autobahn"

autobahn

Gabriel Michael Vosgraff Moro er født i 1981, og oppvokst i Bærum, Sveits og Tønsberg. Han debuterte i 2003 med fagboken “365 dager med Ludwig Wittgenstein”, og kommer senere denne høsten med boken “Der lyset slipper inn” , utgitt på Aschehoug forlag.

Nedenfor finner dere et lite tilbakeblikk, en omtale av en av hans tidligere bøker, boken “Autobahn” som kom ut i 2005.

Forlaget beskriver boken slik:

“Det er sommeren 1989 og en bil kjører nedover Autobahn på vei fra Norge til Østerrike. Inne i bilen sitter en åtte år gammel gutt og hans familie. Gjennom bilvinduet får gutten øye på en trailer full av slakterklare griser, og synet ryster han. Som voksen fortsetter minnene fra Autobahn å hjemsøke hovedpersonen. I protest og fortvilelse over at alt kunne vært annerledes, men også med et håp om å komme til klarhet i fortiden, begynner han på en reise innover i forestillingene for å redde det som er i ferd med å gå tapt. Autobahn er en spennende og sjelden intens roman med særegen forfatterstemme”

Autobahn
anmeldt av Kirsten Muhle

Jeg har nettopp blitt ferdig med boken “Autobahn”. Da jeg begynte på boken ble jeg dratt inn i en tankestrøm som ikke gav slipp, ordene og rytmen fenget. Etterhvert hvor jeg kom inn i historien ble jeg mer og mer overbevist om at dette var en viktig bok.

Boken er skrevet med gjentatte tilbakeblikk over hva gutten opplevde som 8-årig, hendelsen preger han. Hovedpersonen bærer på en skam og en skyldfølelse på mennesket vegne.Han er opptatt av de store spørsmålene, om verdens elendighet og religiøs tro. Han er ikke likegyldig, men tar ansvar for livet sitt. Jeg tenker at boken kan leses på forskjellige nivåer, hendelsene som preger guttens liv kan kanskje sidestilles med andre opplevelser de fleste mennesker har i livet sitt, og som man lar prege seg før man går det i møte.

Boken spenner vidt, språket er noe monotont, men aldri kjedelig. Det er en bok på 123 sider som tar for seg betydningsfulle tanker, og bør leses.

Velger å avslutte med forfatterens ord der hvor han beskriver tankene tilbake til da han satt bak i bilen og så traileren med grisene som skulle slaktes.

“Og vi har kjørt forbi traileren, vi er forbi, jeg må snu meg i baksetet for å se den, vi er langt borte nå, andre bilder kommer til syne og traileren forsvinner et ste langt bak oss i vrimmelen av biler langs Autobahn, i sommeren, i den hete og trøtte varmen som hele Europa har vært plaget av de siste par ukene, i denne fryktelige varmen forsvinner traileren og grisene inn i minnene, den gang som gutt, som jeg nå husker, men jeg er ikke lenger en liten gutt, jeg er en voksen mann, men minnene er der, forvrengte minner om en verden jeg forlot, minner fordreid av tiden, ikke de sammen minnene, andre minner.”

Bokanmeldelsen er skrevet av Kirsten Muhle.



Bl du nysgjerrig på forfatteren, på boken Autobahn, eller den kommende romanen hans?
Følg så med på LIV, for i løpet av helgen kommer det en nærmere presentasjon av mannen med det eksotiske navnet: og hans kommende bok.

Og for de som har lyst til å oppleve ham “live”, så kommer Gabriel Michael Vosgraff Moro også til Sandefjord i forbindelse med hans nye bok “Der lyset slipper inn” i november.

Liv Gade anbefaler: Brudereisen

liv gade

Brudereisen
Marieke van der Pol
Pax forlag



Det finnes bøker som får deg til å juble, og til å ta frem alle de store superlativene. Dette er en av dem. Det er så tærne krøller seg!

Vi skal til Nederland etter 2. verdenskrig. Vi møter et land i ruiner, en ødelagt nasjon. Det er nød og fattigdom. Landet mangler alt, og mange av innbyggerne vil ut i verden for å prøve lykken.
Folk emigrerte, de forlot alt de eide, for å starte opp på nytt – for å skaffe seg et bedre og verdigere liv. Det forjettede land, selve drømmen – var New Zealand.

Christchurch, en by på New Zealand var på denne tiden 100 år. Det ville myndigheten feire med et stort, internasjonalt flykappløp.
Det berømte London-Christchurch-løpet. Tre fly deltok, og ble vunnet av et KLM fly med en noe ekstraordinær last.
64 passasjerer, de fleste nederlandske jenter, som var på vei for å møte sine kjærester, sine forloveder. Disse guttene hadde dratt i forveien for å prøve å finne jobb, og etablere nytt hjem.
”Brudereisen” ble denne berømte flighten kalt, og vi møter tre unge bruder, Ada, Esther og Marjorie. De er veldig forskjellige med hver sin bakgrunn og personlighet.
Oppdragelse, religion, utdannelse, syn på livet. Det er så mye som preger et menneske, som gjør oss til den vi er!!

Felles for disse jentene er at de nå er fylt av blandede følelser: optimisme, angst, håp og tro. De vet hva de hadde. De vet ikke hva de får!
Om bord er også Frank. Fy fader han er kjekk – han kunne jeg tenkt meg – og møtet med ham blir skjebnesvangert for alle tre.’
Det finnes ingen fasit for kjærligheten. Den rammer når som helst og hvor som helst og skaper lykke og ulykke om hverandre

Denne boken er spesiell og original, fordi dette faktisk har skjedd. ”Brudereisen” er vakker og velskrevet. Språket er nydelig. Dette er en bok du må lese sakte, fordi du ønsker det aldri tar slutt.
Jeg vil gå så langt som å si at ”Brudereisen” er en av de beste bøkene jeg har lest i mitt liv. Og jeg har lest mange!!

skrevet av
Liv Gade, bokinspirator