Velkommen!

LIV er en side viet litteraturen i Vestfold.
Her finner du blant annet bokanmeldelser, referat fra forfattertreff og andre nyheter innen Vestfold-litteraturen. Målsetningen vår er å dekke det meste som blir skrevet og skjer innen litteratur i fylket vårt, så har du et tips om et litteraturarrangement eller en ny bok som kommer, send oss en melding:-)

Er du en bokhandel eller et forlag som har lyst til å sponse oss? Ta kontakt!

Viser arkivet for stikkord kirstenmuhle

Møte med en forfører, en krimforfatter og en vinner av Nordisk råds litteraturpris.

Cordelias hus i Sandefjord hadde i forrige uke invitert til litteraturkveld, denne gangen med et særdeles spennende trekløver på menyen.

Krimforfatter Frode Eie Larsen var først opp på scenen, for å bli bokbadet av Cordelias faste bokbader, Kirsten Muhle. Frode Eie Larsen debuterte for ca. en måned siden, med kriminalromanen Hemmeligheten, en krim hvor handlingen hovedsakelig foregår i Larvik.

Bokens hovedperson er Oskar Myhre, som er utdannet siviløkonom fra BI, men nå tjener gode penger som journalist i Dagens Næringsliv. Han bor i en villa på Nordstrand sammen med samboeren Mona Thorsen og har det greit. En dag blir imidlertid livet hans snudd på hodet. Barndomskameraten Fredrik Larsen begår selvmord.
Sammen med Fredrik Larsens lillesøster, Jessica, begynner Oskar deretter å lete etter svar. Hvordan døde egentlig Fredrik, og hvorfor?

Ulikt de fleste andre debutanter, valgte Frode Eie Larsen å gjøre alt selv. Han har både skrevet boka, trykket den opp, og er nå i ferd med å spre den utover Vestfold. På Cordelias Hus kunne han fortelle at av de rundt 1000 bøkene som førsteopplaget besto av, så var det nå knapt et par hundre igjen. Det må helt klart kalles en suksesshistorie, og at mannen hele tiden har vært i full jobb ved siden av, gjør ikke bragden mindre. I tillegg røpet han at han trener jevnlig, samt har kjæreste, barn og bonusbarn. Det er med andre ord ingenting som tyder på at denne mannen har fritidsproblemer, og da han også fortalte at han nylig hadde begynt på bok nummer to, lurte bokbader Kirsten Muhle, forståelig nok, på hvordan han egentlig fant tid til å skrive.

- Jeg er velsignet med en kjæreste som legger seg rundt ni hver kveld, så da har jeg tid til å pusle med mitt, svarte debutanten med et smil.

Etter at Larsen var ferdigbadet, var scenen klar for dikteren Magnar Vegger, i denne forbindelse presentert av Kirsten Muhle som ”forføreren Magnar Vegger”.
Forførertittelen henspilte for øvrig på en overskrift i en bokanmeldelse av Veggers debutbok ”Dikt setter spor” som ble publisert i kulturmagasinet Kult tidligere denne måneden.

Den som har lest anmeldelsen vil vite at den som lot seg forføre, faktisk var en mann, nemlig fotograf Cedric Archer, som altså lot seg overtale til å illustrere boken av denne “forføriske” forfatteren.
Archer var forøvrig også hjertelig til stede under seansen på Cordelias Hus, for anledningen utstyrt med knall røde bukseseler.

Det virket forøvrig som om Magnar Vegger trivdes godt med den nyervervede forfører-tittelen, da han entret scenen for å lese fra sin debutbok, ”Dikt setter spor.”

Boken er en samling tekster som Vegger har samlet gjennom de siste tretti årene. Den består av enkeltstående tekster, lett slentrende og optimistiske dikt, gjerne med et overraskende og underfundig sluttpoeng, noe publikum viste å sette pris på. Vegger er da også en særdeles dyktig forteller, og i tillegg til å lese dine egne dikt, leste han også utvalgte andres.

Kvelden ble avsluttet med at den kunnskapsrike bibliotekaren Michael Peters fra Sandefjord bibliotek talte varmt om Per Olov Enquists bok Legionærene.

Boken handler om Sveriges overlevering av 146 baltiske soldater til Sovjetunionen i januar 1946. Legionærene er en dokumentarisk roman basert på denne historiske hendelsen, og Peters fortalte også om Per Olov Enquists omfattende research-arbeide før han skrev boka. ”Legionærene” ble for øvrig tildelt Nordisk Råds litteraturpris i 1969.

Bildeserie med 19 bilder — bla ved å trykke på pilene

Hanne Ørstavik besøker Cordelias Hus

Hanne Ørstavik er en av landets mest markante og nyskapende forfattere. Onsdag kveld besøker hun Cordelias Hus i Sandefjord, og det bør bli en både interessant og spennende kveld. Ørstavik er kritikerrost, prisbelønt, bredt lest, analysert og omdiskutert: Hanne Ørstaviks romaner rører noe ved leseren, og skaper engasjement.

Denne kvelden vil forfatteren selv fortelle om skriveprosessen, med spesiell vekt på henne siste roman, ”48 rue Defaqcz”. Hun vil også ta med de to foregående bøkene, ”Kallet – romanen” og ”I morgen skal det være åpent for alle”.

- Jeg vil la foredraget være en slags inntreden i huset romanen lager, eller er, og vil utforske det i felleskap”, sier Ørstavik, som åpner for refleksjoner fra publikum.

Kvelden starter klokka 19.00 og koster kr. 100,-
Merete Holtan, som er kulturjournalist i Sandefjord Blad vil lede arrangementet.

Litt om Hanne Ørstavik:

Hanne Ørstavik er cand. mag fra Universitetet i Oslo med fagene psykologi, fransk og sosiologi. Hun har også to grunnfag fra Statens Lærerhøgskole i drama og forming, og har gått på forfattertudiet i Bø. Både forfatterens oppvekst og utdanning utgjør en tematisk klangbunn i flere av hennes romaner Hanne Ørstavik ga ut sin første bok “Hakk” for 15 år siden. ”48 rue Defaqcz” er hennes 9. ende roman. Forfatteren har mottatt mange litterære priser for sine bøker, og bøkene hennes har vekket enormt interesse og skapt debatt.
Hun er bl.a kritisert for å bruke sine nærmeste i romanfiguerene sine, samt mottatt
beskyldninger for intimisering og melodrama.
Debatten omfatter også tematikken om hvor vidt en mannlig forfatter ville blitt beskyldt for det samme.
Hun har et presist, beskrivende språk. Historiene hun forteller er krevende og innadvendte, de krever at du går inn i stemmen, boken, deg selv. Å lese denne romanen med tillitt er noe Ørstavik ønsker, hun har selv uttalt (under et intervju i Klassekampen) at “48 rue Defacqz” ikke er handlingsdrevet og er derfor avhengig av at leseren vil gå inn i teksten.

Forlaget beskriver boken slik
Rakel og Paul er tvillinger, maler og arkitekt, de bor i 48 rue Defacqz, de arbeider og kommer seg gjennom dagene, likevel lever de i en tilstand av tidløs uvirkelighet. Samtidig er jo noe virkelig, men hva, og hvordan? Hvordan komme nær det levende i seg? Samuel finnes, med varme i hendene. Og det kommer en ung kvinne, som står utenfor huset, som ikke går. 48 rue Defacqz er en roman om kunst og arkitektur, om form og pust og kjærlighet.

Dette mener vår bokanmelder Kirsten Muhle om boken

Bokomslaget og tittelen 48 Rue Defacqz drar oss til Paris. Vi ser en kvinne og en mann, hun er velstelt, nydelig og hvisker til sin sidemann. Hun har velstelte negler, feminin kjole, ser typisk fransk ut. Han har hvit skjorte, er lyttende og vi fornemmer et fortrolig smil i munnviken. Bildet er intimt og hemmelighetsfullt.

48 Rue Defacqz
Gaten som navnet har fått boken etter eksisterer (se bilder nedenfor), og er opphavet til historien Hanne Ørstavik denne gangen vil dele med oss. Huset er i virkeligheten tegnet av arkitekten Paul Hankar.
Paul heter også romanens ene hovedperson. Det er en jugendbygning og huset/bygningen er et sentralt byggverk for historien. Stilen på huset i 48 rue Defacqz og romanens personer har de fellestrekk som at huset er bygget opp av en skjelettkonstruksjon, som trenger utfylling i hulrom eller kledning på den ene eller begge sider, for å danne en vegg mellom ute og inne. Menneskene i boken trenger å bli fylt opp, trenger de andre for å bli hele, avgrense, adskilt fra seg selv i forhold til de andre. Møte seg selv. Denne paralellen synes jeg gjør boken interessant og spennende.

Ørstavik har denne gangen skrevet om et tvillingpar Paul (arkitekt) og Rakel (maler), samt Samuel og en ikke navngitt kvinne (Rakel selv?) En stemme er også med oss i boken, en stemme som synes å hjelpe Rakel i å komme til et slags møte i henne selv. Driver henne fremover, fyller opp hull. Samuel skal kanskje gifte seg med Rakel. Dette giftemålet er et element i boken hvor jeg tenker at gjør de det – forlenger de disse brutte strekene de hver for seg representerer av dette byggverket, hva vil skje da? Og hva skjer hvis de ikke gjør det? Det er mange slike spørsmål i boken. Samuel er også arikitekt og jobber sammen med Paul som har et komplekst forhold til han. Paul både lengter etter og frastøtes av Samuel. De er motsetninger, de er forbundet, knyttet til hverandre, brutte linjer. Etter å ha blitt ferdig med boken er det som alle personene i boken er en og samme person, som er i ett med huset, en helhet.
Til slutt jeg vil jeg tilføye at jeg synes å lese en ny varme mellom linjene hos Hanne Ørstavik i denne romanen.

Krim på Cordelias Hus

Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli / ØP


Denne ukes bokbad på Cordelias hus i Sandefjord var en svært underholdende seanse. De fire forfattere, Anita Berglund og Jørn Lier Horst fra Larvik, samt Jan Mehlum fra Horten og Merete Junker fra Skien, hadde en særdeles god kjemi seg imellom, noe som raskt smittet over på publikum.

Les hele saken her!

Kirsten Muhle, bokanmelder og bokbader.

Kirsten Muhle er bosatt i Sandefjord, hvor hun arrangerer jevnlige bok og forfatterkvelder på Cordelias Hus. Framover vil hun også anmelde bøker for LIV, i tillegg til at hun skriver referat og omtaler fra bokbadene på Cordelias Hus.

Kirsten er ellers en lese og livs-glad mor til to gutter, og har en fyldig blogg hvor hun tar for seg blant annet litteratur, musikk og kunst. Se mer om Kirsten på bloggen hennes her