Velkommen!

LIV er en side viet litteraturen i Vestfold.
Her finner du blant annet bokanmeldelser, referat fra forfattertreff og andre nyheter innen Vestfold-litteraturen. Målsetningen vår er å dekke det meste som blir skrevet og skjer innen litteratur i fylket vårt, så har du et tips om et litteraturarrangement eller en ny bok som kommer, send oss en melding:-)

Er du en bokhandel eller et forlag som har lyst til å sponse oss? Ta kontakt!

Viser arkivet for stikkord roman

Litteraturlørdag på Sandefjord Bibliotek

Siden september har Sandefjord bibliotek vært så heldige å få jevnlige lørdagsbesøk av forfattere fra Liv Forlag.

Lørdagsarrangementet er en presentasjon av ulike sjangre og forfattere fra Vestfold hvor vi får en smakebit på hvordan boken ble til, og høytopplesning fra boken. Det er et stort mangfold i de ulike presentasjonene. Vi har fått melankolske og lystige diktfremførelser, spennende presentasjoner av historiske romaner og fornøyelig høytlesninger fra barnebøker. Videre kan vi se frem med forventning til dykk i flere romaner, krim og novellekunst.

Arrangementene passer alltid for voksne, og noen ganger også for barn.
Førstkommende lørdag (20.10) vil barnebokforfatterene Jon Håkon Aulie og Grete Marie Johnsen presenterer sine bøker om “Frekke Frida Flue” og “Barna i Møllebakken”. Vi ønsker forfatterne velkommen, og håper at lånere og besøkende tar seg tid til litt litteratur på en lørdag. _

Variert høstprogram på Sandefjord bibliotek

Sandefjord bibliotek satser i år sterkt på biblioteket som en møteplass, og som et sted hvor det formidles litteratur. Vi har derfor i år satt sammen et variert høstprogram med fokus på både fag -og skjønnlitteratur. Noe vi tror vi vil interessere og fenge et bredt publikum!

Spesielt for året vil vi nevne oppstart av boksirkel. Dette vil være et åpent tilbud til våre lånere.
Videre vil vi ha en rekke lørdager med presentasjoner av lokale forfattere fortrinnsvis fra LIV Forlag med oppstart lørdag 1. september.

Sjekk forøvrig ut vårt program Sandefjord bibliotek

Velkommen!

Bokanmeldelse: "Jeg kan se i mørket" av Karin Fossum

Anmeldt av Tone Lilleenget By

Møt Riktor. Han er i begynnelsen av førtiårene og jobber på Løkka sykehjem. Med en slik jobb skulle man tro at Riktor er et varmhjertig menneske med en raus porsjon omtanke og empati, og med en sterk ansvarsfølelse. Men det er her man tar så sørgelig feil.
Som Riktor selv sier er han et råttent individ med et fordervet hjerte. Og ingen ser ut til å fatte mistanke. For Riktor er flink til å late som, og å oppføre seg i tråd med det som ventes av ham.

Jeg opptrer rolig og vennlig, og jeg gjør som jeg får beskjed om, jeg bare hermer alle de andre som lever innenfor normalen, det er lett. Snakke som dem, le som dem, dra en morsom historie. Men med alle disse skjøre gamle menneskene mellom hendene går det ofte over styr.

Les mer…

Jørn Lier Horst: Kriminelle kvaliteter

Kriminallitteraturens popularitet har sammenheng med sjangerens kvaliteter som går langt utover underholdningsaspektet.

Les mer…

Bokanmeldelse: "Incontro" av Anne Gjeitanger

Anmeldt av Stine Bruseth


To kvinner fører ordet i denne romanen.Tale og Mimi har ikke møtt hverandre på flere år da Tale drar og besøker Mimi, som har bosatt seg i barndomshjemmet sitt på Jæren. Tidligere var Mimi lærer på en kunstskole i Hamburg der Tale var student, de ble nære venner den gangen. Nå skal Mimi holde sin første separatutstilling, og den tjue år yngre Tale som ikke klarer å male lenger,kommer for å delta på åpningen. Men hva er igjen av vennskapet nå?

Les mer…

Monica Isakstuen Stavlund og Bergljot K. Nordal

Høsten debuterte Isakstuen Stavlund og Nordal med hver sin roman. I mai kommer de til Sandefjord for å fortelle om prosessen bak boken, boken og videre om hvor veien går nå.


Monica Isakstuen Stavlund debuterte med en diktsamling Sånn, borte (Flamme forlag) i 2008. Å skrive ga nok mersmak. For èn dag forlot hun jobb i Oslo – i et forlag, og flyttet Fredrikstad. Hun ville skrive bok, og bok ble det.

Med romanen Avstand² (Tiden forlag) høstet forfatteren Monica Isakstuen Stavlund gode anmeldelser. Boken handler om å vokse opp med en psykisk syk mor, og skadene en pådrar seg ved å tie. Hun har uttalt selv at spørsmålet; “hvor godt kan man forstå et annet menneske” er et sentralt tema. Handlingen i romanen er lagt til en dag, og kan beskrives som en puslespillroman.


Forlaget skriver bak på boken; Aleksander blir oppringt av en kvinne som påstår at hun var gift med hans far og at denne mannen nettopp er død. Dette er et pussig budskap, ettersom Aleksander har vokst opp i visshet om at faren døde før han ble født. Aleksander oppsøker kvinnen, og i huset hun bor i finner han en hel etasje som er dekket av hundrevis med bilder av ham selv, fra sjuårsalderen og fram til i dag.


Hvorfor har faren fulgt etter ham og tatt bilder men aldri kommet fram – og hvem kan nå fortelle sannheten om det som skjedde?

Bergljot K. Nordal sin debutroman heter Magda (Tiden forlag). Boken starter med at hovedpersonens ektemann Bodvar dør, slik at 80 år gamle Magda tvinges til å se livet sitt med nye øyne. Boken handler om det å bli eldre, om å vokse inn i rammer, og bli der – eller ikke?

Forlaget om boken: Magda er gamal og ung. Lei og lukkeleg. Fanga og fri. Elska og einsam.


Når ektemannen gjennom eit langt liv døyr, blir Magda tvungen til å sjå på livet med nye auger. Gjennom minner, møter og dialoger med den døde mannen Bodvar og barna Truls og Mari og venninna Rut, og ikkje minst, med seg sjølv, finn Magda kreftar til å grave i det som er før og det som er no. Ei rekke spørsmål meldar seg.

Kva er det å vere trufast? Når vert truskap til eit anna menneskje til eit svik mot ein sjølve? Og når vert det for seint å kjøpe bukser med broderi på rumpa?

Med ei imponerande autentisk røyst skriv Bergljot K. Nordal om ei dame som aldri blir for gamal til å leve livet.

De har selv sagt at bøkene har som felles at de er begge opptatt av hvem kan fortelle historien om et annet menneske, og nettopp dette vil være et av temaene for kvelden. Kvelden vil åpne med et litterært kåseri av Vidar Solheim.

Velkommen til Cordelias Hus, Sandefjord 12. mai kl 20.00

Incontro av Anne Gjeitanger

(Foto Dagsavisen)

Anne Gjeitanger (født 1963 i Oslo), bosatt i Sandefjord.

Hun debuterte med romanen Incontro i 2005.
Geitanger har gitt ut i alt 4 bøker om Tale. Incontro er den første og kom ut i 2005 på Oktober forlag. “Juni, september, oktober, mai”, “Begynnelse i november”, “Hente seg hjem”.

Incontro er det italienske ordet for møte, og for kamp. Her ligger mye av kampen i å møte noe i seg selv.

Boken Incontro har to fortellerstemmer, det er Tale som bor i en bohemleilighet i Oslo, og Mimi på en gård på Jæren. Boken begynner med at Tale er på vei til Jæren for å besøke Mimi som hun ikke har sett siden de tilhørte det samme kunstnermiljøet i Hamburg. Mimi var lærer og Tale var kunstelev.

Tale bærer sorgen over sin bror med seg og hun fremstår selvransakende,og analytisk, som for eksempel at hun reflekterer over at hun smiler når hun ser Mimi igjen for første gang.

Mimi fremstår som den trygge, hun er mer utadvendt og sjenerøs. Mere hel? Hun har funnet roen på gården til den avdøde moren sin, som hun synes å være nærmere enn noen gang.

Det er en stille bok, hvor det skjer store ting.Viktige temaer berøres. Vi får et glimt av mange erkjennelser.

En av erkjennelsene Tale får i sitt besøk hos Mimi er;

…“Naturligvis, det er hun som bestemmer, alt er som hun velger det skal være. Svaret ligger i hva hun velger å se.”…

Jeg synes det var interessant å bli kjent med Tale og Mimi. Man kan kanskje lett irritere seg over enkelt av trekkene til disse romanfigurene, men dette er vel i og for seg interessant?
Jeg likte boken godt, men synes den manglet litt glede.

Se tidligere omtale om forfatteren ved å klikke her

Jørn Lier Horst: Skumle sirkler

Jeg har alltid vært litt redd for lesesirkler, men for å overvinne frykten har jeg bestemt meg for å bli med i noen. Ikke personlig, men bokstavlig. Jeg gir bort noen hundre bøker…

En lesesirkel er jo i utgangspunktet en fin ting. Et sted der man kan treffes og diskutere hverandres opplevelser av den samme boka. Men fra et forfatterståsted virker det skummelt, kanskje fordi vi nordmenn har så mye lettere for å snakke om negative opplevelser. Vi er ikke så flinke til å skryte og gi komplementer, men har lett for å lete etter andres feil.

Les mer…

Jørn Lier Horst: Helvete heller!

I tilbakemeldingene jeg får fra lesere blir det ofte trukket fram at historiene mine er autentiske med en høy grad av troverdighet. Det henger selvsagt sammen med jobben jeg har som etterforskningsleder i politiet.

Jeg ville beholde dette realistiske preget også når jeg i høstens roman gir et speilbilde av pressen – kriminaljournalistikken spesielt, og dagens mediesamfunn generelt. De som har fulgt bokserien om politiførstebetjent William Wisting har fått med seg at datteren hans Line har utviklet seg fra å ta et friår fra studier i bok en, til gjennom journaliststudier i bok to og senere vikariat i lokalavisen i tre og fire, har endt opp med et vikariat i VG i årets bok.

Les mer…

Ny krimroman fra Sandefjord!

Aage Andersen er en Sandefjord-forfatter og lærer, født 22.08.1951. Han har tidligere utgitt prosa, poesi og fagbøker, men i høst debuterer han med sin første roman, Humlepungen.

Om boken:

Ei naken, ung jente blir funnet død i en bil i Gogsjø. Noen sender politiet avrevne bilder med seksuelle hentydninger. Mulige vitner, mistenkte og medsammensvorne holder tann for tunge. Etterforskeren roter i jakkelomma etter en fishermans friend og handler på intuisjon.

Saken viser seg å ha forgreininger i byens hemmelige selskaper og den velbeslåtte overklassen i Øvre Kremlaget, så vel som røtter i byens sjøfartshistorie. Men det dukker opp flere utløpere – både til Trier og vinbyene i Moseldalen og forbindelser til Partiet Ørnens historiske kontroll over Sandefjord. Dette samtidig som Anders Jahres ånd spøker i kulissene.

Romanen Humlepungen introduserer en person som har bygd seg opp på tvilsomme affærer, gammel historisk arv og er vel utstyrt med navigasjonsferdigheter og politiske ambisjoner. Kabalen legges og spillet kan begynne. For den som holder hunder, biter bare venner.

Vi følger den fabulerende og melankolske etterforskeren og hans pølseglade assistent Frank Alonso. Begge med felles fotballinteresse i SF og en skummende øllemann på Den Herreløse Hund i Badehusgaten. Et sted hvor verden ikke alltid er som man kanskje skulle tro. Dette er hektet sammen med andre spor og en god dose sandefjordsk. Alt sammen i en roman med både en kriminalsak å løse og et liv å leve – begge deler blir etter hvert en maktpåliggende sak for politietterforsker Georg Ulabrand.

Smakebit fra boken:

Han er ganske bereist, godt belest og lettere beruset. – Men framfor alt er han en vel befaren politietterforsker. Vi snakker om Georg Ulabrand ved Sandefjord politikammer. Mannen med de blåsvarte ubarberte kinn under det bustete uregjerlige håret og i den åpne grønne, flagrende allværsjakka, vandrer tenksomt gjennom Sandefjords gater.

Han stopper opp på Kjærlighetstorget, roter i jakkelomma, finner posen og legger en dobbel dose fishermans friend med mandarinsmak på tunga. Retter blikket, ja søker med blikket, for å få en oversikt – over byen, forbrytelsen og forbryterne.

Klokka har passert 03.30.

Han finner en telefonautomat som fortsatt er utstyrt med fungerende innmat. Han løfter røret, trekker et dypt åndedrag og slår åtte siffer. Det ringer mange ganger. Det gjør gjerne det på denne tida av døgnet. Men en grøtete stemmer melder seg.

-Eeeeh,hallo? Svalesen.

-Ulabrand.

-Geo?

-Svale!

-Det var da ei hælvetes tid å ringe på – sjøl for purken?

-Vi lever alle i ei hælvetes tid – også bladfykere.

-Brenner det på polet?

-Verre.

-Ok. Din melding.

Ulabrand la mobiltelefonen inntil telefonrøret og trykte på tasten for play. Det blei stille i den andre enden. Og stillheten var øredøvende og total de to minutter og seksten sekundene opptaket varte.

Det nærmer seg slutten.

Men det hele begynner med funnet av ei en bmw som står på hodet i Gogsjø. Og inne i bilen sitter ei ung, død jente – naken.

Assistent Frank Alonso konstanterer tingenes tilstand. Og omstendighetene vil det slik, at dette blir en sak for Georg Ulabrand.

Vil du lese mer av romanen?
Boken kan bestilles på nettforlaget.no
til den hyggelige pris av kr. 130,-

*

Forfatterbiografi:

Humlepungen. (Roman) 2009

Calendula. (Fortellinger) 2000

Sangen om Byen. (Tekster) 1999

Galder. (Historisk spill) 1996

To Tungers Territorium. (Dikt) 1992

Stigen. (Fagbok) 1991

101 ute. (Dikt) 1990

For alle vinder.(Dikt) 1973

NB! Du kan møte forfatteren på årets Krimscene 7 – 9 oktober.

Ingvar Ambjørnsen til Sylvette Filmklubb

Ingvar Ambjørsen—nylig utnevnt til æredsborger av Larvik—besøker første mandagen i november filmklubben Sylvette på Bølgen Kulturhus. Sylvette filmklubb viser filmen “Elling” fra 2001, basert på Ambjørnsens glimrende roman “Brødre i blodet”.

Ambjørnsen skal i den anledning snakke om Elling og bøkene om ham.

Det koster 60,- kroner for filmvisninger hos Sylvette Filmklubb.

Liv Gade anbefaler: Brudereisen

liv gade

Brudereisen
Marieke van der Pol
Pax forlag



Det finnes bøker som får deg til å juble, og til å ta frem alle de store superlativene. Dette er en av dem. Det er så tærne krøller seg!

Vi skal til Nederland etter 2. verdenskrig. Vi møter et land i ruiner, en ødelagt nasjon. Det er nød og fattigdom. Landet mangler alt, og mange av innbyggerne vil ut i verden for å prøve lykken.
Folk emigrerte, de forlot alt de eide, for å starte opp på nytt – for å skaffe seg et bedre og verdigere liv. Det forjettede land, selve drømmen – var New Zealand.

Christchurch, en by på New Zealand var på denne tiden 100 år. Det ville myndigheten feire med et stort, internasjonalt flykappløp.
Det berømte London-Christchurch-løpet. Tre fly deltok, og ble vunnet av et KLM fly med en noe ekstraordinær last.
64 passasjerer, de fleste nederlandske jenter, som var på vei for å møte sine kjærester, sine forloveder. Disse guttene hadde dratt i forveien for å prøve å finne jobb, og etablere nytt hjem.
”Brudereisen” ble denne berømte flighten kalt, og vi møter tre unge bruder, Ada, Esther og Marjorie. De er veldig forskjellige med hver sin bakgrunn og personlighet.
Oppdragelse, religion, utdannelse, syn på livet. Det er så mye som preger et menneske, som gjør oss til den vi er!!

Felles for disse jentene er at de nå er fylt av blandede følelser: optimisme, angst, håp og tro. De vet hva de hadde. De vet ikke hva de får!
Om bord er også Frank. Fy fader han er kjekk – han kunne jeg tenkt meg – og møtet med ham blir skjebnesvangert for alle tre.’
Det finnes ingen fasit for kjærligheten. Den rammer når som helst og hvor som helst og skaper lykke og ulykke om hverandre

Denne boken er spesiell og original, fordi dette faktisk har skjedd. ”Brudereisen” er vakker og velskrevet. Språket er nydelig. Dette er en bok du må lese sakte, fordi du ønsker det aldri tar slutt.
Jeg vil gå så langt som å si at ”Brudereisen” er en av de beste bøkene jeg har lest i mitt liv. Og jeg har lest mange!!

skrevet av
Liv Gade, bokinspirator

Høstbok: Invgvar Ambjørnsen; "Opp Oridongo". + 9 LIV spørsmål.

Ingvar Ambjørnsen

I høstens bok fra Ingvar Ambjørsens er Ulf Vågsvik hovedpersonen. Ulf har flyttet fra byen ut i havgapet nordpå, til Berit, en dame han har blitt kjent med via brevveksling. Ulf Vågsvik er en litt sta og konservativ mann som gjerne vil framstå som verdensvant, og nå vil han gjerne prøve å innordne seg øylivet. Fikse ting, delta på dugnader og komme med kvikke og litt ramsalte kommentarer. Bli en av “gutta”…


Mer om boken finner du lenger ned, men først våre sedvanlige 9 LIV-spørsmål:

1.)

Det påstås at alle husker sitt første kyss. Det er ikke vi i LIV SÅ interessert i… Men husker du din første tekst?

Jeg husker absolutt ikke mitt første kyss, så det kan ikke ha gjort særlig inntrykk på meg. Men min første tekst husker jeg meget klart, jeg skrev den i Prinsegata 25 i Larvik, en vårettermiddag, og jeg var fjorten år. Et dikt, (jeg har det ennå) om sosial urettferdighet og menneskelig elendighet, sentimental og sint, et dikt erhver fjortis bør ha satt på papiret, men ikke nødvendigvis latt trykke i store opplag…

2.)

Hva slags assosiasjoner får du av ordet BIBLIOTEK?

Et sted der jeg søkte tilflukt, både i Larvik som gutt, og senere i Bergen og Oslo. Deler av min første roman skrev jeg på Deichmann i Oslo, jeg bodde rett rundt hjørnet.

3.)

Det påstås ofte at forfattere er blitt forfattere fordi de var for dårlige i fotball og annen sport. Det ønsker vi i LIV selvfølgelig å motbevise.
Så hva er ditt største idrettsøyeblikk? Og nå snakker vi ikke om et du har hatt foran tv-skjermen, men et hvor du selv var aktiv…

For mitt vedkommende er disse påstandene helt riktige. jeg har ikke et eneste slikt øyeblikk å se tilbake til. Jeg hatet all sport og idrett. Jeg så faktisk ned på folk som drev med slikt.

4.)

Både for eksempel idrettsutøvere og skuespillere har ofte ritualer de føler de må igjennom for å lykkes, noen har også spesielle ”lykkebringende” effekter eller klær som de er helt avhengig av at er på plass.
Når du setter deg for å skrive, er det noe du MÅ gjøre / ha / trenger?
( Bortsett fra selvfølgelig det du skriver på og med.)

Jeg må ha noe å drikke ved siden av meg, og det må ikke nødvendigvis være alkoholholdig, men svært gjerne. Helst et glass rødvin.

5.)

Forfattere blir ofte mistenkt for å skrive sin egen selvbiografi i et dusin forskjellige varianter. Uten at vi på noen måte forutsetter at det stemmer, hvilken av dine personer mener du selv at har MEST av deg?

Hvite niggere, og fortellerstemmen i Det gyldne vakuum.

6.)

Forfattere er selvfølgelig gjennomtenkte, solidariske mennesker, som uten unntak unner sine forfatterkollegaer all den suksess de kan få. ;-)
Men hvilken bok, utgitt av en annen, skulle du ønske at du hadde skrevet selv?
( Og eventuelt, hvem av dine egne bøker, skulle du ønske at noen annen hadde skrevet?)

Det er for meg en fullstendig fremmed tanke.

7.)

Hva er det absolutt rareste / hyggeligste / mest spennende du har opplevd som forfatter?

Vanskelig å svare på. Nei, forresten: Det må bli de tilbakemeldingene jeg har fått opp gjennom årene fra lesesvake som har begynt å lese bøker på grunn av en eller flere av mine tekster. Det er den beste meldingen noen forfatter kan få.
Spørsmål 8 og 9 må dessverre utgå, jeg har rett og slett ikke noen mulighet til å svare på, det vil kreve veldig mye tid, og den har jeg ikke akkurat nå. Sorry!


Fair enough, tenker vi, og presenterer isteden et utdrag fra første kapittel av boka, det samme kapitlet som Ambjørnsen delte med publikum på Lillehammer tidligere i år.

Første kapittel av Opp Oridongo:

Berit sitter i gyngestolen med haken på brystet. Sjalet har glidd av henne, det ligger i en krøll på gulvet. Hun sier at hun aldri sover etter middag, men her har vi henne i all hennes bevisstløse prakt! Hvis jeg nå bare kan huske hvor jeg har lagt IXSUS-en, så skal hun selv få se. Men så er det jo det da, at hun godt kan ha funnet på å avgå ved døden. Så istedenfor å lete etter fotoapparatet, setter jeg fra meg asjetten på bordet ved skipskisten, og bøyer meg over henne. Halspulsåren slår… Jeg løfter opp sjalet fra gulvet og legger det forsiktig over skuldrene hennes.
Og så våkner hun, naturligvis.
I skinnet fra de mange stearinlysene ser jeg henne åpne det høyre øyet, og så det venstre, samtidig som hun smiler mot meg, og jeg kan ikke forklare det, jeg vet ikke hvorfor, men jeg forbinder alltid det blikket og dette smilet med noe ”svensk”, det er liksom noe svensk over hele ansiktet hennes når hun sitter slik og ser lur og litt hemmelighetsfull ut. De grå, kvikke øynene. Det smale ansiktet. Leppenes buer.
Og selvsagt har hun ikke sovet. Hun sover om natten, kan hun berette. Ikke om dagen.
Det er jeg som sover om dagen.



Avsnittet gir et fint bilde av boka, her er humor, varme og kjærlighet, tegnet på typisk Ambjørnsensk vis.

Litt senere i det første kapitlet fikk vi også en innsikt i Ulf Vågsvik litt skrudde tankeverden, her viser Ulf fram vedlageret sitt til Reinert på Neset, en av naboene:

Det har tatt sin tid å få det slik han ser det nå, og den eneste hjelpen jeg fikk var det mine egne hender som sto for. Jeg peker og forklarer. Først to bord lagt parallelt i hele rommets lengde, det innerste tett mot veggen. Jeg har valgt å spikre dem til gulvet for stabilitetens skyld, med et mellomrom på tyve centimeter, ikke toogtyve eller femogtyve, men tyve. Så er det å gå over med vater, legge inn små kiler, jekke og justere, til dette underlaget, fundamentet, ikke har så mye som en millimeters avvik fra ytterkant til ytterkant, eller om han vil – fra vegg til vegg, det tar noen dager, men det gir en god følelse når alt stemmer og man kan begynne å legge veden. Jeg sier det slik: Å legge veden. Langsomt. Forsiktig. Nøyaktig. Skyve. Trekke ut. Legge lag på lag over hele veggens lengde med minst mulig mellomrom mellom de kløvde stokkene, ta bort de som ikke passer, erstatte med nye, de som ikke passer, passer jo et annet sted, prøve, feile, om og om igjen til vedlageret ligger der nærmest som en massiv vegg. Og så da? Var det noen kunst? Nei, kanskje ikke, men nå viser jeg Reinert på Neset hammeren. Holder den opp. Banker forsiktig på en av vedskiene slik at den flytter seg de nødvendige tre millimeterne innover, og derved blir stående i bedre harmoni med resten av lageret. Jeg har justert hver eneste vedski her inne, og det er derfor man kan gå langs lageret og stryke hånden over endeveden, med en følelse som om man fører hånden over glatte veggen, og jeg innrømmer det, riktig nok for meg selv og ingen andre, det våger jeg ikke, det tør jeg ikke, man hadde jeg vært her alene, ja så hadde jeg gitt de hvite endene et par lag lakk. Fordi det ville ha vært enda et hakk vakrere.

For den som vil lese hele det første kapitlet, så finnes det på Ambjørnsens hjemmeside her.

Du kan også lese hva Bokklubben skriver om boka her



Foto: Myriam H. Bjerkli

Info om forfatteren:

Ingvar Ambjørnsen (fullt navn Ingvar Even Ambjørnsen-Haefs,) er født 20. mai 1956 i Tønsberg. Han er oppvokst i Larvik, men har siden 1984 vært bosatt i Hamburg i Tyskland.

Ingvar Ambjørnsens utgivelser:

Pepsikyss ( dikt, 1976)
23-salen (roman, 1981)
Sarons ham (roman, 1982)
Den siste revejakta (roman, 1983)
Galgenfrist (roman, 1984)
Stalins øye (roman, 1985)
Hvite niggere (roman, 1986)
Heksenes kors (roman, 1987)
Kjempene faller (roman, 1987)
Døden på Oslo S (roman, 1988)
Jesus står i porten (fortellinger, 1988)
Bellona – gudinna som ble vaktbikkje (roman, 1988)
San Sebastian Blues (roman, 1989)
Giftige løgner (roman, 1989)
Sannhet til salgs (roman, 1990)
Den mekaniske kvinnen (roman, 1990)
De blå ulvene (roman, 1991)
Flammer i snø (roman, 1992)
Det gyldne vakuum (roman, 1992)
Utsikt til paradiset (roman, 1993)
Etter orkanen (roman, 1993)
Hevnen fra himmelen (roman, 1994)
Storbyens stemme (roman, 1994)
Sorte mor (noveller, 1994)
Fugledansen (roman, 1995)
Mordet på Aker Brygge (Pelle og Proffen, album, 1995)
Brødre i blodet (roman, 1996)
Natt til mørk morgen (noveller, 1997)
Husk hjelm! (artikkelsamling, 1998)
Arven etter Rin-Tin-Tei (roman, 1998)
Krakilske kamerater (roman, 1999)
Sorte mor (noveller, 1999)
Elsk meg i morgen (roman, 1999)
Hevnen fra himmelen (roman, 1999)
Dronningen sover (fortelling, 2000)
Pater Pietros hemmelighet (roman, 2000)
Tre døgn etter dommedag (artikkelsamling 2000)
Dukken i taket (roman, 2001)
Delvis til stede (noveller, 2003)
Høyt oppe, langt nede (artikkelsamling, 2003)
Innocentia Park (roman, 2004)
Drapene i Barkvik (roman, 2005)
De levende og de døde (nettroman,podcast, 2006)
Djevelens fødselsdag (noveller, 2006)
En lang natt på jorden (roman, 2007)
Bergtatt (2009, hørespill, regi: Erik Poppe)
Opp Oridongo ( høsten 2009, roman)



Foto: Myriam H. Bjerkli


Mottatte priser;

1987 – Språklig samlings litteraturpris
1988 – Cappelenprisen
1988 – Hamburg bys stipend
1988 – Lübeck bys stipend
1990 – Rivertonprisen, for Den mekaniske kvinnen
1991 – 80-tallets beste barne- og ungdomsbok, for Døden på Oslo S. Fra Den Norske Bokhandlerforening
1991 – Ungdommens bokpris i Hå kommune
1995 – Brageprisen, for Fugledansen
1996 – Bokhandlerprisen, for Brødre i blodet
1999 – Vestfolds Litteraturpris, for Elsk meg i morgen
1999 – Riksmålsforbundets litteraturpris, for Elsk meg i morgen
2000 – Oslo bys kulturpris
2001 – Jonasprisen, for Elling-bøkene.
2001 – Tabuprisen.
2001 – Grenseløs kommunikasjon
2004 – Anders Jahres kulturpris
2005 – Booth-prisen.


Foto:Myriam H. Bjerkli

Ingvar Ambjørnsens krimdebut på Dagbladets "Best of"-liste!

Ingvar Amb

Som LIV skrev for noen dager sider så benytter Dagbladet agurktiden til å kåre Norges 25 beste kriminalbøker. Den første Vestfoldforfatteren som kom med på listen, var Anne Holts “Salige er de som tørster”. Den kom på plass 25.

I dag avslørte Dagbladet hvilken bok som havnet på 20 plass:
“Stalins øyne”, skrevet av Ingvar Ambjørsen!

Juryen skriver at Ambjørnsens styrke som kriminalforfatter er inngående og troverdige skildringer av livets skyggeside, og at han skriver med forstand om mennesker som har inngått skjebnesvnangre allianser med sprøytespiss og flaskefor.

Omtale av boken:

Det forsofne ekteparet Olsen fra Kampen i Oslo driver detektivbyrået Darling Detektivbyrå. Mellom fyllekuler og personlige tragedier gjør de seg levebrød på Oslo-grytas utskudd og bedreborgere. En februardag i -83 blir en journalist funnet død i vannet i Hamburg havn. Røde tråder føres tilbake til krigens Tyskland via drankermiljøet i Oslo øst til dekadense i Berlin vest. Det halsbrekkende eventyret om Stalins øyne rulles opp…

Sakset fra bokomslaget til “Stalins øyne”:

En iskald februar kveld i Hamburg: Manfred Reudenbach setter i et gjennomtrengende skrik. Det ligger et lik i elva. Nyheten skaker opp Laila og Ronny Olsen i “Darling Detektivbyrå” også. Fra sin usle ettroms på Oslos østkant opererer de sin virksomhet, med utro ektefeller, kleptomane, blottere og grums som arbeidsgrunnlag. Dødsfallet i Hamburg suger dem inn i en sak det blir langt tyngre å håndtere. Fra Oslo til Hamburg og Berlin, fra dagen idag til krigens Tyskland. Ronny og Laila kjører sitt vaklende race gjennom ukjent terreng. Og overalt hvor de mystiske stikkorda STALINS ØYNE dukker opp, spres vold og brå død…

Boken, og leseranmeldelser av den, finnes her

LIV gratulerer Ingvar Ambjørsen og håper å finne flere Vestfold-forfattere på listen!


Informasjon om kåringen:

• De første femten bøkene vil bli presentert over de første 15 dagene fra i dag. Deretter vil de ti beste bøkene bli omtalt over hver sin dobbeltside fram til vinneren blir offentliggjort på kåringens siste dag.

• De elleve som har sittet i Dagbladets jury er litteraturansvarlig i Dagbladet, Fredrik Wandrup, Dagbladets krimanmeldere Terje Thorsen og Kurt Hanssen, professor emeritus i nordisk litteratur Willy Dahl, førsteamanuensis Cecilie Naper, oversetter Rune Larsstuvold, krimekspert Nils Nordberg, leder av krimavsnittet i NRK Radioteatret, Else Barratt-Due, redaktør i Gyldendal, Irene Engelstad, redaktør i Oktober forlag, Cis-Doris Andreassen og redaktør i Cappelen Damm, Mariann Fugelsø Nilssen.

Hvilken bok synes du burde vinne kåringen?

Høstbok: Jan Mehlum; "Madrugada" + 9 LIV-spørsmål.

janmehlum

*
Høstens Jan Mehlum-bok, Madrugada, foregår både i Sverige, i Iran og på Østlandet og Horten. Og igjen møter vi Tønsberg-advokaten Svend Foyn, samt en ung, vakker og redd iransk flyktning ved navn Jasmin.

Med hjelp fra advokat Svend Foyn søker Jasmin om å få permanent oppholdstillatelse i Norge, men før søknaden er ferdigbehandlet forsvinner hun brått og uforklarlig. Det eneste sporet hun etterlater seg, er en nøkkel…

Til Gjengangeren forteller Mehlum at han denne gangen har skrevet en bok som i tillegg til å være en krimbok, også inneholder politikk og kjærlighet.

– I denne boka er det vel så mye de menneskelige sidene jeg vil ha fram, pakket inn i et krimteppe. Det er en fortelling om våre nye landsmenn, som verken er politisk korrekt eller ukorrekt, for eller imot innvandrere. Det er en bok om livene deres, om mennesker som kommer i situasjoner som er over deres hoder og utenfor deres kontroll, forteller forfatteren til avisen.

Madrugada betyr for øvrig ”Timen før dagen / Nattens siste time”, og siden en del av handlingen i boka foregår i Teheran, så er boka akkurat nå mer aktuell en forfatteren antagelig hadde forventet …

*

Les mer om forfatterens kommende bok i Gjengangeren


madrugada


Madrugada er Jan Mehlums tiende bok. Jan Mehlum gikk i fjor fra Gyldendal til Hortenforlaget Publicom, et forlagsbytte han er godt fornøyd med. Hans forrige bok, som var den første på Publicum forlag, solgte langt bedre enn noen av hans tidligere bøker. «Det ingen vet», som boka het, solgte i nær 15.000 eksemplarer.


Lenger ned på siden vil dere finne omfattende informasjon og bibliografien til Jan Mehlum, men først:

NI LIV -SPØRSMÅL


1.)

Det påstås at alle husker sitt første kyss. Det er ikke vi i LIV SÅ interessert i…
Men husker du din første tekst?

- Første kysset… det er for lenge siden. Men den første virkelig litterære teksten var Gylne Tider, som kom ut i 1996. Så den husker jeg faktisk…

2.)

Hva slags assosiasjoner får du av ordet BIBLIOTEK?

- Behagelig stillhet, fantasi, virkelighetsflukt, dagdrømmer og opplevelser. Alt som er bra.

3.)

Det påstås ofte at forfattere er blitt forfattere fordi de var for dårlige i fotball og annen sport. Det ønsker vi i LIV selvfølgelig å motbevise. Så hva er ditt største idrettsøyeblikk? Og nå snakker vi ikke om et du har hatt foran tv-skjermen, men et hvor du selv var aktiv…

- Da jeg scoret det første målet i landskampen mot Tyskland i Hamburg i 1965 (Landslaget for Reiselivets bedriftslag), eller da jeg ble tredje best i lengdehopp i Vestfold i min årsklasse…

4.)

Idrettsutøvere og skuespillere har ofte ritualer de føler de må igjennom for å lykkes, noen har også spesielle ”lykkebringende” effekter eller klær som de er helt avhengig av at er på plass. Når du setter deg for å skrive, er det noe du MÅ gjøre / ha / trenger?

- Pc-en min. Ellers ingenting, bortsett fra at jeg ikke vil forstyrres… men det kan gjerne være mye folk rundt meg…

5.)

Forfattere blir ofte mistenkt for å skrive sin egen selvbiografi i et dusin forskjellige varianter. Uten at vi på noen måte forutsetter at det stemmer, hvilken av dine personer mener du selv at har MEST av deg?

- Det må vel bli Svend Foyn, antar jeg. Men han er ikke meg, bortsett fra på noen sentrale områder. Men jeg sier ikke hvilke…

- – Men gjett gjerne selv, cv.-en til den noe loslitte advokaten Svend Foyn, finner dere her.

6.)

Forfattere er selvfølgelig gjennomtenkte, solidariske mennesker, som uten unntak unner sine forfatterkollegaer all den suksess de kan få.;-)
Men hvilken bok, utgitt av en annen, skulle du virkelig ønske at du hadde skrevet selv?
( Og eventuelt, hvem av dine egne bøker, skulle du ønske at noen annen hadde skrevet?)

- Agnar Mykles Sangen om den røde rubin. Under eventuelt; ingen

7.)

Hva er det absolutt rareste / hyggeligste / mest spennende du har opplevd som forfatter?

- At lesere sier at de har glede av å lese mine bøker.

8.)

Når kommer din neste bok?

- Den kommer i månedsskiftet august/september – på Publicom. Den tiende i rekka.

9.)

Og tittelen på din neste bok blir?

- MADRUGADA


*

Info om forfatteren:

Jan Mehlum er født i Tønsberg i 1945, og har senere vært bosatt i Tyskland, Bergen, Oslo, Øst-Afrika og i Tønsberg.

Han har utdannelse som sosiolog fra Universitetet i Oslo, og har variert arbeidserfaring. Han har jobbet med reiseliv, vært u-landsekspert og samfunnsforsker, jobbet som lærer og med førskolelærerutdanning, med lederutvikling og som førsteamanuensis i sosiologi ved Høgskolen i Vestfold. Han har også hatt en bistilling ved Handelshøyskolen BI og flere styreverv i bedrifter og organisasjoner.

Mehlum har i tillegg vært politisk aktiv og jobbet innenfor miljøorganisasjoner, samt drevet med kulturutvikling. Han var en gründer i kinobransjen gjennom den private Tønsberg Kino as og markerte seg i den offentlige debatten om kinoutvikling i Norge.

Mehlum er også en mangeårig jogger, som bl.a har gjennomført Oslo Maraton, og han er en hundeelsker med Bouvier des Flandres som favoritt Han er også en gammel trebåtelsker, selv om han for tiden har en moderne båt

Link til Mehlums hjemmeside med mer informasjon

*

*

Bibliografi:

Skjønnlitterære utgivelser:

For Guds skyld. Kriminalroman 2007
Din eneste venn. Kriminalroman 2005
Den siste dansen. Kriminalroman 2003
En nødvendig død. Kriminalroman 2002
En rettferdig dom. Kriminalroman 2000
Det annet kinn. Kriminalroman 1999
Kalde hender. Kriminalroman 1998
Gylne tider. Kriminalroman 1996

Priser

2003: Vestfold fylkes litteraturpris
1998: Rivertonprisen

Også arabiske land vil ha "Genanse og verdighet"

genanse og verdighet

LIV har tidligere skrevet om Sandefjordforfatteren Dag Solstads roman “Genanse og verdighet”s suksessrike ferd verden rundt, og at boken også skulle oversettes til arabisk. Oversettelsen er nå solgt til hele sytten arabsike land: Egypt, Algerie, Bahrain, Irak, Jordan, Kuwait, Libya, Libanon, Oman, Marokko, Quatar, Saudi-Arabia, Sudan, Syria, Palestina, Tunisia og De forente Arabiske Emirater.

LIV gratulerer!

Tre bokanmeldelser.

Tre kriminalromaner er anmeldt, hvorav to av forfatterne er fra Vestfold.


DennisLehane: I blodet.

Anne Holt: Det som er mitt.

Karin Fossum: Elskede Phoona.


Bokanmeldelsene finner dere under “Bokanmeldelser” på LIVS side for bokanbefalinger, eller ved å følge denne linken direkte.

Ny roman fra Lars Ole Seljestad.

frægd

Forfatteren Lars Ole Seljestad, som flyttet fra Odda til Horten for litt over ett års tid siden, har nylig utgitt romanen “Frægd”. Romanen handler om unggutten Torgrim Torgeir Hovland og hans barndom og oppvekst på slektsgården i Hardanger.

– Hvis Ari Behn er den nye vinen er jeg f*** ta det nye brennevinet, sier Seljestad i et intervju i Aftenposten. Les hele intervjuet her.

Seljestad debuterte med den kritikerroste romanen “Blind” i 2005, en roman om arbeidersønnen Geir Kinsarvik fra Odda og hans klassereise.

Dette er hva Aschehoug forlag sier om den nye boka:

Frægd er det norrøne ordet for ære. I denne romanen møter vi tre generasjoner menn frå ættegarden Hovland i Hardanger. Boka er ei saftig blanding av epledyrking, kraftindustri og oppvekstforteljing.
Eit mellomaldersk mørke kastar svarte skuggar over Hovlandsgarden, og ei sanning som ikkje blir fortalt.

Romanen “Frægd” tek lesaren med på dei mest forunderlege, fantastiske og overraskande ordreiser. Språket er saftig og fjellstøtt. Norrøne kvad møter amerikansk rap, rallarliv og industrihistorie møter griseslakt og eplehausting, ei skeiv oppveksthistorie møter sagalitteratur, populære songstrofer og dikt blir vevd saman med viltre og groteske hendingar til eit barokt veggteppe i mange fargar.

Les anmeldelsen av Frægd her.

Liv Gade anbefaler Victoria Hislops nye bok: Hjemkomsten.

livgade2

En bok man bare Må lese akkurat nå:

Victoria Hislop: Hjemkomsten


Veldig mange har jublet over Hislops forrige roman, ”Øya”. Nå kommer forfatteren siste utgivelse.

Vi skal til Granada i Spania – og lidenskapens dans Flamenco står i sentrum, og man danser ikke flamenco med hodet, men med hjertet!

Språket i boka er godt, fortellingen levende, og som sist fletter forfatteren fortid og nåtid sammen. Anbefales!


LIV anbefaler LIV!

Liv Gade

Undertegnede hadde for en tid tilbake gleden av å overvære Liv Gade, med tittelen “Norges eneste bokinspirator” under et foredrag på Larvik museum.
Og tittelen kunne ikke vært mer passende, denne damen er virkelig inspirerende, hun sprudler nesten over av engasjement og kjærlighet til bøkene hun anbefaler.

Liv Gade bor i Sandefjord og jobber som bokinspirator, ansatt av Norli i Sandefjord. Det vil si at hun reiser rundt i hele vårt langstrakte land, (hun har t.o.m. holdt foredrag på Svalbard.) for å motivere og inspirere folk til å lese. Hun holder ca. 90 foredrag i året, det kan være for alt fra forskjellige foreninger og lag, til næringslivet, private lese-sirkler og skoler.

I tillegg til dette jobber hun også for radio NRK Østlandssendingen, og i ukebladet Familien hvor hun har spalten “Leselysten.”

Hun har flere ganger snakket varmt om bøker i Frokost-TV og på nitimen, og hun har også deltatt på bokprogrammet på NRK.

Som takk for denne innsasten fikk hun Forleggernes Bokhandlerstipend 2007.
Prisen ble utdelt på en hagefest på Lillehammer i juni, og besto, foruten heder og ære, av 30.000 skattefrie kroner som hun skulle bruke til å utvikle seg videre innen litteratur.

Pengene brukte hun på en reise til Roma. Der hun gikk i en uke med Jan E. Hansen, kulturjournalist i Aftenposten, forfatter og Roma-elsker, som personlig guide, og ble nok ikke akkurat mindre inspirert – eller inspirerende – av en slik uke!


Jeg spurte Liv Gade om hva det er som er drivkraften bak engasjementet? For bokinspirator er jo et yrke hun rett og slett har oppfunnet selv?

- Helt riktig observert – jeg har laget min egen drømmejobb – og det er ekte lidenskap for litteratur som er selve bærebjelken i mitt arbeid. Leselykke er det fineste ordet jeg vet! Det er som Wergeland sier: ”Bare å vite at en god bok venter ved aftenstund – gjør den dagen lykkeligere” Er det ikke fantastisk?
Jeg har faktisk fått sydd en bok-kjole som jeg bruker mye – og der er dette brodert inn. Genialt…

Det virker som om det fungerer bra, du er en ettertraktet dame?

Ja, jeg har masse foredrag – denne uken har jeg fire. De fleste er foreninger eller næringslivet som inviterer meg til å gi dem et løft og litt påfyll i livet! Jeg tror det er kjempeviktig!
Vi lever i en urolig og støyende verden, derfor trenger alle en stund i stille ettertenksomhet. Vi trenger ro til å utvikle oss, og dette gir bøkene!

Onsdag og torsdag denne uken skal jeg til private hjem. Her inviterer vertinnen bokelskere – venninner, symøte, vinklubb osv.
Og så kommer jeg og gir dem et glødende foredrag de antagelig aldri har hørt, og det blir en annerledes og morsom kveld med mye glede.
Dessuten så lodder jeg alltid ut bøker (selvfølgelig gratis)
Mange ønsker meg også som fødselsdagspresang.
Helle Grankel feiret for eksempel fødselsdag for noen uker siden, og da ønsket hun at jeg skulle komme en tur. Som hun sa til sine venner: – Dette er min gave til dere!
De fikk som de fortjente…

Og akkurat det er det enkelt å tro på. For som Liv Gade selv sier:
- Jeg bare elsker jobben min! Og jeg legger ikke akkurat skjul på det!

*

*

Liv Gade foran Hvalfangsmonumentet i Sandefjord, hvor hun ofte sitter og leser. Med byen bak seg, og blikket mot havet lar hun bøkene bringe seg til stadig nye høyder!

Nytt opplag for Jan Mehlums "Det ingen vet"

janmehlum

Etter at han i årevis hadde utgitt bøkene sine på Gyldendal forlag, sviktet Tønsbergforfatteren Jan Mehlum i fjor forlagsgiganten til fordel for det lille, Hortenbaserte forlaget, Publicom. Og det var tydeligvis ingen dum avgjørelse, for fjorårets utgivelse, “Det ingen vet”, har virkelig blitt en salgssuksess!



“Det ingen vet” er en skremmende samfunnsaktuell bok. Romanen handler om vold og overgrep mot unge kvinner, og som vanlig er det Tønsbergadvokaten Sven Foynd som må farte Vestfold rundt på jakt etter synderne…

Første opplag var på hele 12.000 bøker, og allikevel har det Hortenbaserte forlaget nå trykket opp nok et opplag på 4000 bøker! Salgsmessig så er dette et grundig rykk fra tidligere Gyldendal-år, og i følge Bokhandlerforeningens bestselgerlister, har Jan dermed også vært landets mestselgende norske krimforfatter!

Jan Mehlum debuterte litterært i 1996, og har tidligere vunnet både Vestfolds litteraturpris ( 2003) og Rivertonprisen ( 1998), og han er også “bortskjemt” med gode kritikker. Blant annet så skriver Østlandsposten dette om “Det ingen vet”: _

Kriminalforfatter Jan Mehlum har klart det igjen. Det er nerve og spenning fra første til siste side, en ny fulltreffer!

(Link til hele anmeldelsen her.)

Og i følge Torgeir Lorentzen, forlagsjef i Publicom forlag, så er det mer godt i vente. For senere i år kommer Jan Mehlum med en ny bok med privatdetektiven Sven Foynd i hovedrollen. Dette blir den tiende krimserien, og boka slippes trolig i månedsskiftet august/september.

Vi gleder oss!


Forfatterens hjemmeside.

Bokanmeldelse: "Elskede Poona" av Karin Fossum

Karin Fossum

Anmeldt av Myriam H. Bjerkli



Norges kanskje dyktigste krimforfatter, Karin Fossum, er født og oppvokst i Sandefjord. Det er relativt sjelden vi ser henne i media, hun er som regel kun synlig i forbindelse med bokutgivelsene sine, men dem er det til gjengjeld etterhvert blitt mange av. For Fossum er en produktiv forfatter som så langt har skrevet minst en bok i året. Hun har både utgitt dikt, noveller, vanlig skjønnlitterære romaner og kriminalbøker, men det er vel antagelig kriminalromanene med Konrad Sejer i hovedrollen hun er mest kjent for. Og kanskje aller mest for boken “ELskede Poona.”

Les mer…

Ingvar Ambjørnsen i vinden!

ambjørnsen

Den populære forfatteren fra Larvik er travelt opptatt for tiden.

Novellen “Bergtatt” blir nå radioteater, med Erik Poppe om regissør.

Novellen hander om Else, sønnen hennes Kristian, og Elses bror Martin. Else skal i fengsel, og Martin skal passe sin nevø mens hun er borte.
Historien er hentet fra den ganske “mørke” novellesamlingen: Delvis til stede, som kom ut i 2003.

*

*

Bergtatt er satt opp som åpningsforestilling i P2-teatrets høstprogram, og får premiere i september.

Se bilder og mer informasjon fra innspillingen på Ambjørnsens hjemmeside.

Du kan også lese om saken på NrKs sider.

I tillegg ligger det også an til at boka “Drapene i Barkvik” som kom ut i 2005, blir filmatisert.

- Vi jobber seriøst med dette og jeg tror vi skal klare det, skriver Ambjørnsen på sin hjemmeside.

*

*

“Drapene i Barkvik” handler om 16 år gamle Fillip som har sluttet på skolen og flyttet fra sine skilte foreldre. Han bor sammen med journalist-onkelen Ernst, og når onkelen blir kalt ut for å dekke et brutalt mord i Barkvik, blir Filip med. Og Filip havner selvfølgelig midt i begivenhetenes senter …

*

Ingvar Ambjørnsen, som til vanlig er bosatt i Hamburg, kommer forøvrig til Norge allerede i Mai. Han er en av forfatterne som har takket ja til å delta på Litteraturfestivalen i Lillehammer. Der blir han å finne til “Lunsj i parken” lørdag den 30 mai.

Den produktive forfatteren har også lovet at han kommer med ny bok i løpet av året, så herr Ambjørnsen ligger bestemt ikke på latsiden!

Vi gleder oss!

*

Ambjørnsens norske hjemmeside.

Ambjørnsens tyske hjemmeside.