Velkommen!

LIV er en side viet litteraturen i Vestfold.
Her finner du blant annet bokanmeldelser, referat fra forfattertreff og andre nyheter innen Vestfold-litteraturen. Målsetningen vår er å dekke det meste som blir skrevet og skjer innen litteratur i fylket vårt, så har du et tips om et litteraturarrangement eller en ny bok som kommer, send oss en melding:-)

Er du en bokhandel eller et forlag som har lyst til å sponse oss? Ta kontakt!

Viser arkivet for stikkord skjønnlitteratur

Høstlansering for Liv Forlag

Det var duket for boklanseringer og presentasjoner av LIV forlags forfatterstab i går kveld. Høstværet har tatt tak. Blader og regn falt, spesielt til glede for melankolske diktere og spenningssøkende krimforfattere, men også til forfattere og besøkende.

Det er lett å finne seg godt til rette inne i varmen, som alltid omfavner oss, i Hubro Litteraturhus.


Kvelden ble i velkjent stil blåst i gang av Bente Damhaug som ønsket velkommen og presenterte månedens kunstutstiller Kari Mette Astrup, som¨allerede hadde høstet høystemte gloser for bildene sine.


Kari Mette Astrup var for øvrig godt representert denne kvelden; da hun også har illustrert barneboka ”Frekke Frida Flue” og boka om NisseTruls.

Det falt også gode ord til illustratørene Stian Grimsby og Helene Johnsen for sine bidrag til kveldens ungdomsromanpresentasjoner av Steinar Høiback og Helene Johnsen.


Steinar Høiback snakket heftig og engasjert om sin ungdomsbok ”Evolusjonens voktere”, som er en frittstående fortsettelse av ”Gutenbergs hemmelighet”. Høiback stiller de store spørsmålene i boken, og spørsmålene legger han i munnen på ingen ringere enn Charles Darwin.


Cathrine Lindstrøm er forlagets andre ungdomsbokforfatter og er aktuell med fantasyboken ”Den utvalgte”, boken om fosterhjembarnet Jenny, og hennes forsøk på å finne sin plass i både denne, og en helt annen, tilværelse. Begge to ble godt geleidet av Myriam Bjerkli gjennom et bokbad i to dyprøde stoler.


Jan Rygg Sivertsen var kveldens eneste poet og han leste sine dikt fra Insomniasanger. Hans dikt, er som perler på en snor (men i form av lyktestolper?), – hvor alle har en egen liten historie som berører oss.

Det var fire barnebøker som ble presentert i går kveld.
”Barna i Møllebakken” av Grete Marie Johnsen, Frekke Frida Flue av Jon Håkon Aulie, ”NisseTruls” av Laila Jønland og ”Elmer” av Marion Th. Th. Lund.


Vi fikk blant annet høre av Jønland at boken ”NisseTruls” startet som en muntlig fortelling mange år tilbake og har fått utvikle seg og blitt modnet gjennom flere år. Aulie fortalte friskt om Frekke Frida Flue og Marion Th. Th. Lund vekket begeistring for anekdoter fra elgens Elmers liv. Samt sitt eget, der hun kunne fortelle at hun hadde levd så tett med ”Elmer” at hun til og med hadde dekket på frokostbordet til ham. ”Barna i Møkkebakken” ble også presentert, og forfattere ga uttrykk for at boken appellerte ofte til besteforeldre som ønsker å lese høyt for barnebarn.


Avslutningsvis i den dype røde stolen ble Torunn Agtind bokbadet om prosessen rundt spenningsromanen ”Moder Russlands diamant”. På hvorfor hun har lagt handlingen til Russland sier hun at Russland var et spennende valg, både fordi det er vårt nabokontinent og fordi det er et land med store materielle forskjeller, der noen få mennesker sitter med både all makt og det meste av penger.


Boka Frostrøyk av Frode Eie Larsen var den siste bokpresentasjonen, og forfatteren, som for øvrig sto støtt på to ben formidlet entusiastisk og nærværende om boken. Han kunne fortelle at han var spesielt opptatt av konsekvenser av valg, og oppfordret helt til slutt alle de fremmøtte om å våge å lese en ukjent forfatter.
Da tror jeg at jeg henger meg på Eie Larsens siste ord; Våg å lese en ukjent forfatter!

Bildeserie med 35 bilder — bla ved å trykke på pilene

Ps. Takk for en flott kveld til Liv Forlag. Dere gjør en fabelaktig god jobb med formidling av vestfoldforfattere som gleder så mange, og tusen takk for boka jeg vant på utlodningen. Jeg har allerede begynt på boka til Liv Hege Refsdal – og koser meg !

Litteraturlørdag på Sandefjord Bibliotek

Siden september har Sandefjord bibliotek vært så heldige å få jevnlige lørdagsbesøk av forfattere fra Liv Forlag.

Lørdagsarrangementet er en presentasjon av ulike sjangre og forfattere fra Vestfold hvor vi får en smakebit på hvordan boken ble til, og høytopplesning fra boken. Det er et stort mangfold i de ulike presentasjonene. Vi har fått melankolske og lystige diktfremførelser, spennende presentasjoner av historiske romaner og fornøyelig høytlesninger fra barnebøker. Videre kan vi se frem med forventning til dykk i flere romaner, krim og novellekunst.

Arrangementene passer alltid for voksne, og noen ganger også for barn.
Førstkommende lørdag (20.10) vil barnebokforfatterene Jon Håkon Aulie og Grete Marie Johnsen presenterer sine bøker om “Frekke Frida Flue” og “Barna i Møllebakken”. Vi ønsker forfatterne velkommen, og håper at lånere og besøkende tar seg tid til litt litteratur på en lørdag. _

Bokkveld med Hanne Ørstavik i flere dimensjoner

Det var en lydhør forsamling som hadde møtt opp på Cordelias Hus onsdag 9. februar. Journalist Merete Holtan ønsket velkommen og startet med å fortelle at hun kunne presentere kveldens forfatter på to måter, enten ved å gjøre et wikipedia søk, eller ved å presentere henne som en rosenterapeut. Holtan kunne fortelle at hun selv har ligget på benken for behandling av Ørstavik, og at da hun leste boken opplevde hun mye av det samme som under behandlingen.

Bokens tittel 48 rue Defacqz er en gateadresse som fører til et hus, nettopp dette huset kan også ses på som et jeg. Hanne Ørstavik forteller at hun ønsket at huset skulle være et sted hvor spørsmålene kan bli konkrete. Hun kunne videre røpe at romanen blant annet handlet om å gå dit hvor en står fast.

Forfatteren deler i sitt foredrag, som nærmest foregår som en samtale, med de som har møtt fram – at litteraturens gave nettopp er dimensjonen i litteraturen, at den kan operere på flere plan samtidig. Nøyaktig slik kan Hanne Ørstaviks bok 48 rue Defacqz leses og akkurat slik var også kveldens bokkveld.

Som supplement til foredraget leste hun flere utdrag fra boken. Dette var en usedvanlig god leseopplevelse, og som det ble sagt av flere av publikum så er det sjelden å høre en forfatter lese så godt.
Da Ørstavik takket for seg ga hun for øvrig takknemlig uttrykk for at det var et godt publikum å lese for denne kvelden på Cordelias Hus.

Biblioteket i Sandefjord beriker bokkveldene på Cordelias Hus fast. Denne gangen var det Kirsti Opstad som anbefalte to bøker som var av de bedre leseropplevelsene hun hadde hatt på lenge, disse bøkene var “En dåre fri” av Beate Grimsrud og “Innsirkling 2” av Carl Frode Tiller. Dette er begge kritikerroste og prisbelønte bøker som tar for seg kompleksiteten av å være menneske, men likevel lett tilgjengelig litteratur som vil glede mange lesere.

De om lag 50 gjestene denne kvelden kunne gå fra Cordelias Hus en opplevelse rikere denne onsdagskvelden. Noen tok med seg lyden og ordene til Ørstavik, mens andre igjen nok står på trappen til biblioteket og skal låne Grimsrud eller Tiller.

“Jeg føler nå at dette blir for abstrakt, – og det er jo feil, for boken er jo helt konkret”
…“nei, det er kanskje ikke helt riktig, den er jo abstrakt”…
Sitat fra Hanne Ørstavik (som frembrakte latter hos henne selv og publikum).

Kom! Kom!

Dikt fra en nedlagt bensinstasjon er en bok som i disse dager utgis på LiV forlag. Marion Th Th Lund kommer til Cordelias Hus onsdag og skal lese noen av sine dikt.
Vår alles kjære Liv Gade skal begeistre og anbefale bøker.
Vi starter klokken 19.00 (merk tidspunkt). Inng. 100,-

Har valgt meg et av diktene til Marion Lund som jeg liker godt slik at du kan smugitte litt før onsdag.

Han ser ut av tåken

mens hun ser inn

mellom grønne bakkedrag
mot ham,
som skreller enda ett lag landska
put av vikende siktbarhet
med sine hvileløse turstøvler
og han ser ikke henne
men hun ser ham mer
enn riktig er i høstmarkenes tåketøy
for han er mer seg selv
her i de uthviskede konturer
i lukten av gjærende epler
enn han er i årløpet ellers,
men hun vet
at han tenker på henne,
går på et måkeskrik
i hennes retning
løfter hodet etter en tråd
fra det gule skjerfet,
den lyser som en flamme

Gripende kunstnerportrett

Komposisjon i hvitt og grønt
Anne Gjeitanger
Oktober Forlag
197 sider

Anmeldt av Kirsten Muhle

Anne Gjeitanger kom i høst ut med sin femte roman Komposisjon i hvitt og grønt. Tidligere har hun gitt ut Incontro (2005). Juni, september, oktober, mai (2007). Begynnelsen av november (2008). Hente seg hjem 2009). Dette er bøker hun har høstet gode kritikker for. “(…) kunnskapsrik og svært språksikker forfatter”, “(…) fyldig, variert og vakkert språk” (henholdsvis fra Dagsavisen og Aftenposten) er ord som har blitt brukt for å beskrive hennes språk.

Forfatteren har i sine tidligere romaner gått tett innpå mennesker som forsøker å erverve innsikt, som bearbeider tankene for deretter ønske å gjenskape en erkjennelse. Dette er også materialet i Komposisjon i hvitt og grønt. Gjeitanger har i denne romanen valgt å skrive et kunstnerportrett om den russisk-franske maleren Nicolas de Staël.

Les mer…

Bokanmeldelse "Rock`n roll, Baby"

Anmeldelsen er skrevet av bokbader og bokanmelder Kirsten Muhle

Myriam Bjerkli og Kari Mette Astrup er i disse dager aktuell med nyutgivelsen Rockn roll baby.


Forfatter: Myriam Bjerkli
Maleri: Kari Mette Astrup
Tittel: Rock`n roll, Baby
LIV FORLAG
90 sider

Rock`n roll, Baby er en bok hvor tekst møter bilder. Tekstene er skrevet av forfatter Myriam H. Bjerkli og bildene er illustrert av billedkunstner Kari Mette Astrup. Forfatter og illustratør er begge bosatt i Vestfold.
Bjerkli har tidligere gitt ut diktboken ”Tre i spann, to kvinner og en mann”, skrevet to ungdomsbøker, en reise – og faktabok om Gambia samt hatt en rekke dikt og tekster på trykk i en diverse magasiner og aviser. Astrup har hatt flere utstillinger og illustasjonsarbeider bak seg de siste 10 årene.


Forfatteren og billedkunstneren har denne gangen valgt å sammen gi ut en bok hvor undertittelen er Blott til lyst. En bok om kvinner, og litt om menn. Boken er bygget opp kronologisk fra tidlige erindringer med knestrømper og minnebok med hjerter, og frem til en voksen kvinnes famlende forsøk på å ta noe tilbake ved hjelp av undertøy så lekkert, men smått som et frimerke.

Les mer…

Bokbad Cordelias Hus

skrevet av Kirsten Elisabeth Falch Muhle

Onsdag var det igjen lagt til rette for bokbad på Cordelias Hus. Gjestene satt tett i tett, og kafèvert Roy Einar Dreng måtte finne frem ekstrastoler til de sist ankomne.
Denne augustkvelden startet med at bibliotekets Kirsti Opstad snakket varmt og fint om et lite utvalg bøker om eldre mennesker, før jeg som bokbader introduserte kveldens forfatter: Thomas J. R. Marthinsen.

Forfatteren leste fra sin bok “Du”, og valgte for kvelden å lese stykkene Bjørneboe og Japana. Bjørneboe er en mulig trist historie om en lærer som kanskje aldri fulgte drømmen sin?
Japana er et av de lengste stykkene i boken. Fortellingen skiller seg noe ut fra resten av fortellingene i og med at den tar oss vekk fra Norge, og Sandefjord, der flere av fortellingene har sitt bakteppe.

“Vil dere ha det lange eller det korte stykket” spurte Marthinsen, “det lange” var svaret fra kafebordene, og dermed fikk vi være med til Japan, der parallelle historier var flettet i hverandre.

Thomas J. R. Marthinsen sitter i et loftsrom i Odense, Danmark og skriver. Han skriver gjerne på morgene mens drømmene og natten ennå sitter i.
Han fortalte at han ikke jobber frem ideene, men at ideene kommer til han. Historier, erindringer ligger lagret, vi bærer alle på inntrykk, og Marthinsens inntrykk har blitt til 34 fortellinger som utgjør boken “Du”.
Hva han skrev på for tiden ville han ikke snakke i stykker, men han forsikret alle de frammøtte om at han fremdeles skrev. Marthinsen delte med oss hvordan han kom frem til sitt eget språk, hvorfor han skrev og hvorfor han skriver fortellinger, og ikke romaner eller noveller.

Fortellingene ga tydelig mersmak, for flere var i etterkant interessert i å skaffe seg boken. En heldig vinner av boken ble også trukket ut, en fin slutt på et forfatterintervju av den svært sympatiske J.R. Marthinsen

Bildeserie fra kvelden:
Foto: Myriam H. Bjerkli

Bildeserie med 18 bilder — bla ved å trykke på pilene

Jørn Lier Horst: Kriminelle kvaliteter

Kriminallitteraturens popularitet har sammenheng med sjangerens kvaliteter som går langt utover underholdningsaspektet.

Les mer…

Nordal og Stavlund Isakstuen i badet

Bergljot; Tips; debuter aldri når …hva heter han igjen Monica?

Monica; Knausgård? Bergljot; Ja når en som heter Knausgård skal skrive om livet sitt….

30 mennesker hadde funnet hver sin plass klare for å overvære månedens bok og forfatterkveld på Cordelias Hus i Sandefjord. Kvelden åpnet med et litterært kåseri av Vidar Solheim som med sitt skrå blikk på litteraturen, åndsmennesket og forfatterlivet førte oss inn i bøkenes verden. Etter kåseriet var det bokbad.

I badet denne gangen satt Monica Stavlund Isakstuen og Bergljot Nordal. Jeg tok opp intervjuet og skriver her noen små utdag. (Foruten at jeg ikke synes noe om å høre meg selv på bånd så har jeg hatt det veldig fint mens jeg hørte på intervjuet, det var MYE latter og Bergljot og Monica gjorde kvelden veldig fin!) Men her alltså et lite knippe fra kvelden;

Kan dere fortelle om når dere møttes og om debutanter er konkurenter?

Bergljot; Vi møttes for 8 mnd. siden, på debutantsamling i forlaget, på litteraturhuset, vi skulle da bli intervjuet av en journalist i dagbladet. Det tok kort tid før vi kom i snakk, og journalisten spurte etter en halvtime om hvor vi kjente hverandre fra…

Monica ; I forhold til det å gi ut samtidig så var det veldig fint for vi kunne da dra nytte av hverandres erfaringer. Vi har vært heldige å fått følge hverandre. Tidligere har jeg sett på andre skribenter som konkurrenter, men da jeg leste boka til Bergljot straks den kom ut, så tenkte jeg at våre bøker er så forskjellige at det er plass til oss begge. I høst opplevde jeg det fint å ha Bergljot der som støtte.

Fortell om møte med forlaget!

Bergljot; Alle mine stiler har alltid vært korte, etter 100 sider på manuset mitt sendte jeg inn manus, jeg var da lykkelig en hel helg og over helgen ringte det en mann og sa han hadde lest manuset mitt, alt etter det har vært skummelt, skummelt å bli satt i et system hvor alt er så stort, og forlagsverdenen er ikke så innmari raus og det er mange spilleregler å forholde seg til.

Kan dere si litt om språkvask – er for eksempel lite språkvask tegn på at man er god?

Monica; Jeg hadde gjort boka veldig radikal. Jeg gjennomførte med a-endinger i boken, da jeg fikk språkvasken fikk jeg spørsmål om jeg vil at språket skal gi føringer for boka, eller om det er historien som skal fortelle en historie. Da snudde jeg, så nå er de eneste a endingene i boken sola og hytta.

Kan dere si noe om bokomslaget på bøkene deres; hva betyr et omslag og hvordan kom det til?

Bergljot; Da vil jeg løfte frem Monias sitt bokomslag! For dette omslaget er helt fantastisk!

Monica: Jeg er veldig fornøyd med bokomslaget, det er en god venninne som har laget det.

Lest hverandres bøker? Hva synes dere?

Bergljot: Jeg koste meg veldig med Monica`s bok.

Jeg kjente jo Monica da jeg leste boken. Det er en ærlig og oppriktig bok. Det er en fin, ryddig og ordentlig bok med en ro over seg, og med en veldig fin avslutning.

Monica; Jeg tagg meg til Bergljot`s bok og da jeg leste den tenkte jeg – som jeg har hørt mange av mine venner si da de skulle lese min bok . “Jeg håper jeg liker den…”

Den er språkdrevet, det var fine setninger som fikk håret til å reise seg…..

Jeg fikk opplevelser om hvordan det var å være en gammel dame. Jeg ble veldig imponert over boka fordi hun skriver med en stemme som ikke er hennes. Det er veldig varmt og nært uten at det er sentimentalt.

Hvordan var mottagelsen av Avstand i annen/Magda?

Bergljot; Tips; debuter aldri når (hva heter han igjen Monica)

Monica; Knausgård?

Bergljot; Ja når en som heter Knausgård skal skrive om livet sitt….

Hva synes dere om å bli vurdert`Bokanmeldelser, kritikk.

Bergljot; Dette er det en opplevelse som provoserer meg helt grenseløst. Det er ikke lett å skille ut positive kommentarer hvor det står en negativ. Det er en utfordring. Gode anmeldelser er lett å ta og betyr mye.

Monica; Det er lett å bli selvopptatt å la de dårlige kommentarerene prege for mye. Vi har begge fått gode anmeldelser, vi har fått en øvelse.

Hva er du/dere mest fornøyd med i boken din?

Monica; Jeg liker at jeg fikk det til. Jeg opplever boken jeg har skrevet som et forferelig puslespill. Det var gøy, men slitsomt, men er stolt av meg selv av at jeg fikk det til.

Bergljot; Jeg begynte med en novelle om Magda og Bodvar. På side 50 skjønte jeg at det kunne bli en roman, jeg er veldig stolt av at den ble på 182 sider!

Hva fikk dere til å skrive denne boken? hovedmål med boken. Hvem skriver du for?

Bergljot; Jeg har gått noen runder, jeg trodde jeg skulle studere musikk, men kjørte ut og brakk nakken og kunne ikke øve lenger, jeg spilte også teater, men kom ikke inn på teaterhøyskolen etter mange forsøk. Jeg skriver fordi jeg har noe å si og som jeg tror er viktig i denne sekulæriterte verden.

Det handler ikke om å være et åndsmenneske.

Monica; Jeg begynte på reklameskole med grafisk design, men byttet klasse og begynte på tekstforfatterlinjen. Jeg har mye å si. Jeg må skrive ofte og mye. På trikken for eksempel..

(Bergljot; Har dere trikk i Fredrikstad?…)

Har dere gjort noen form for research?

Monica; Da jeg skulle forklare hvordan mørkerommet så ut, kjente jeg på latskapen i meg…

Hvor har dere hentet inspirasjon fra under arbeidet før og under skrivingen av romanen?

Bergljot; Jeg er glad i å se film og av å lese faglitteratur. Kult å få metablikk på det jeg strever med.

Monica; Jeg så mye film, jeg var redd for å lese litteratur for å bli farget, sikkert typisk et debutantutsagn

Bergljot: Viktig å være mye ute i livet, inspirerende å møte andre folk.

Vi var sammen i Italia sammen, en torresk by, en kystby i gamlebyen.

Vi strukturerte oss til å skrive, jeg tror at inspirasjon får man hele tiden.

Å være forfatter er et myteomspunnet yrke…?

Bergljot; Det er sjelden jeg er ensom. Det er et annet ord som åndsmenneske som også er myte omspunnet, noen kan sikkert bekrefte myten, men sort sett tror jeg forfatterene ikke er så ulike andre mennesker.

Monica; Jeg trenger jobben min, og har en fin kjæreste. Hver gang jeg klaget på dette med tid, ønske om ensomhet, da sa redaktøren min, ikke bruke tiden på å klage, men på å skrive… Men det er selvfølgelig fint å trekke seg tilbake av og til.

Et tema som går igjen i begge bøkene deres er om hvor godt kjenner man et annet menneske, hvor godt kan vi kjenne de vi har rundt oss som vi er glad i…

Monica; Jeg tenker at i boka jeg har skrevet, så har foreldrene slått seg til ro med alt de ikke vet. Det er klart at i møte med sannheten ikke alltid er lett, sannhet kan være vanskelig å ta og velte om, gjøre ting vanskelig, men klarere. En versjon for et menneske, – annen versjon for en annen. Små misforståelser og feil som vokser og vokser.

Bergljot; Spørsmålet om sannhet kan bli på linje med spørsmål om kosmos. Det kan bli veldig stort.

Vel, dette var en liten smakebit. Neste gang er det Lillian Wirak Skow, forfatteren av Størst av alt som skal i badet. Dette er 9. juni kl 20.00.

Bokbader Kirsten Muhle og kåsør Vidar Solheim — Foto: Myriam H. Bjerkli

Foto: Myriam H. Bjerkli

Foto: Myriam H. Bjerkli

Foto: Myriam H. Bjerkli

Bokanmeldelse: "Incontro" av Anne Gjeitanger

Anmeldt av Stine Bruseth


To kvinner fører ordet i denne romanen.Tale og Mimi har ikke møtt hverandre på flere år da Tale drar og besøker Mimi, som har bosatt seg i barndomshjemmet sitt på Jæren. Tidligere var Mimi lærer på en kunstskole i Hamburg der Tale var student, de ble nære venner den gangen. Nå skal Mimi holde sin første separatutstilling, og den tjue år yngre Tale som ikke klarer å male lenger,kommer for å delta på åpningen. Men hva er igjen av vennskapet nå?

Les mer…

Monica Isakstuen Stavlund og Bergljot K. Nordal

Høsten debuterte Isakstuen Stavlund og Nordal med hver sin roman. I mai kommer de til Sandefjord for å fortelle om prosessen bak boken, boken og videre om hvor veien går nå.


Monica Isakstuen Stavlund debuterte med en diktsamling Sånn, borte (Flamme forlag) i 2008. Å skrive ga nok mersmak. For èn dag forlot hun jobb i Oslo – i et forlag, og flyttet Fredrikstad. Hun ville skrive bok, og bok ble det.

Med romanen Avstand² (Tiden forlag) høstet forfatteren Monica Isakstuen Stavlund gode anmeldelser. Boken handler om å vokse opp med en psykisk syk mor, og skadene en pådrar seg ved å tie. Hun har uttalt selv at spørsmålet; “hvor godt kan man forstå et annet menneske” er et sentralt tema. Handlingen i romanen er lagt til en dag, og kan beskrives som en puslespillroman.


Forlaget skriver bak på boken; Aleksander blir oppringt av en kvinne som påstår at hun var gift med hans far og at denne mannen nettopp er død. Dette er et pussig budskap, ettersom Aleksander har vokst opp i visshet om at faren døde før han ble født. Aleksander oppsøker kvinnen, og i huset hun bor i finner han en hel etasje som er dekket av hundrevis med bilder av ham selv, fra sjuårsalderen og fram til i dag.


Hvorfor har faren fulgt etter ham og tatt bilder men aldri kommet fram – og hvem kan nå fortelle sannheten om det som skjedde?

Bergljot K. Nordal sin debutroman heter Magda (Tiden forlag). Boken starter med at hovedpersonens ektemann Bodvar dør, slik at 80 år gamle Magda tvinges til å se livet sitt med nye øyne. Boken handler om det å bli eldre, om å vokse inn i rammer, og bli der – eller ikke?

Forlaget om boken: Magda er gamal og ung. Lei og lukkeleg. Fanga og fri. Elska og einsam.


Når ektemannen gjennom eit langt liv døyr, blir Magda tvungen til å sjå på livet med nye auger. Gjennom minner, møter og dialoger med den døde mannen Bodvar og barna Truls og Mari og venninna Rut, og ikkje minst, med seg sjølv, finn Magda kreftar til å grave i det som er før og det som er no. Ei rekke spørsmål meldar seg.

Kva er det å vere trufast? Når vert truskap til eit anna menneskje til eit svik mot ein sjølve? Og når vert det for seint å kjøpe bukser med broderi på rumpa?

Med ei imponerande autentisk røyst skriv Bergljot K. Nordal om ei dame som aldri blir for gamal til å leve livet.

De har selv sagt at bøkene har som felles at de er begge opptatt av hvem kan fortelle historien om et annet menneske, og nettopp dette vil være et av temaene for kvelden. Kvelden vil åpne med et litterært kåseri av Vidar Solheim.

Velkommen til Cordelias Hus, Sandefjord 12. mai kl 20.00

Forfatterkveld og bokbad på Cordelias Hus

Jeg gleder meg til onsdag! Denne kvelden vil bli variert og spennende.

Tom Lotherington vil starte kvelden med å fortelle om sitt forfatterskap og forfatterliv, samt snakke om sin siste bok “Delt løsning”.

Etter pausen blir det bokbad av barnebokforfatteren Liv Hege Refsdal.

Litt om forfatterne:


Tom Lotherington er fra Tønsberg. Han debuterte i 1972 og har skrevet dikt, romaner og biografier om Herman Wildenvey og Harald Sverdrup.
Han har også oversatt og gjendiktet en rekke bøker, den siste var “De velvillige” (2008) av Jonathan Littell, som ble nominert til Kritikerprisen for beste oversettelse og tildelt Bastianprisen, Norsk Oversetterforenings pris for fremragende skjønnlitterær oversettelse.

Les intervju og mer om Lotheringtons siste bok her.



Liv Hege Refsdal er en spennende og kreativ forfatter fra Larvik.
Har gitt ut tre barnebøker om Mikkel 9 år, jobber som ærer og driver også skrivestue i Larvik. Liv Hege Refsdal er dessuten en aktiv blogger, og er nå også aktuell med en musikal om Mikkel og Ekornia.


Les intervju med Liv-Hege Refsdal og finn ut mer om bøkene hennes i LIVs forfatterarkiv her

Fullsatt Cordelia med bokbad og litterær inspirasjon

skrevet av Henriette Lunde

Det er fullsatt lokale på Cordelia denne kvelden. Det er god stemning ved bordene, og flere stoler hentes til nye gjester. Noen hyggelige damer tilbyr to ledige stoler ved bordet deres. Kirsten F. Muhle setter seg klar for å bokbade forfatter Myriam H. Bjerkli, som begynte å skrive allerede som 11 åring. Det som begynte med dikt i kladdeboka og noveller innsendt til blader som Det Nye, har utviklet seg til et forfatterskap med alt fra bidrag til antologier, som Tre i spann to kvinner og en mann, til ungdomsbøker.
Ungdomsboken Cyprianus har blitt svært godt mottatt, og ble kåret til Randabergboka i 2007.
Vi får høre utdrag fra boken som inneholder alt fra ungdomsproblemer til sort magi. I år har Myriam H. Bjerkli utgitt Mickel i mål, en bok som skildrer en 14 år gammel gutt og hva som foregår i hans hode og hans liv. Her har hun satt seg inn i en ung, fotballelskende gutts tanker. Vi får høre utdrag
fra boken, som forteller at livet ikke er enkelt når man er 14 år, keeper og lavest på skolen. Det blir heller ikke bedre, når en ny gutt begynner på laget. Han er like lav, men bedre i mål. En interessant og underholdene bok for ungdom.




Liv Gade holder foredrag og presenterer litterære fristelser for den leserglade. Hun er full av energi og glede, og sprer leserlyst til enhver. Hennes presentasjoner gjør at man blir interessert og inspirert til å lese. Her var det mange tips på aktuelle bøker, som for eksempel bøkene av Cecilia Samartin, og boken Potensgiverne av Karin Brunk Holmqvist, utgitt på det nyoppstartede Silke Forlag.

Det var god stemning på Cordelia denne kvelden. Mitt første møte med et bokbad og med bokinspiratoren Liv Gade. Så håper jeg, og tror, at det er nettopp slik det er en onsdag i måneden på den hyggelige kafeen Cordelia.

Skrevet av Henriette Lunde

Myriam Bjerkli og Liv Gade kommer til Cordelias Hus onsdag 9. desember

cordelias

9. desember vil det bli førjulsstemning på Cordelias Hus i Sandefjord.

Myriam Bjerkli som er forfatter og driver litteraturforumet Litteratur I Vestfold vil bli bokbadet av Kirsten Muhle.
Litteraturinspirator Liv Gade vil tipse oss om de beste julegavene.

Litt om Liv Gade


Liv Gade bor i Sandefjord og jobber som bokinspirator, ansatt av Norli i Sandefjord. Det vil si at hun reiser rundt i hele vårt langstrakte land, (hun har t.o.m. holdt foredrag på Svalbard.) for å motivere og inspirere folk til å lese. Hun holder ca. 90 foredrag i året, det kan være for alt fra forskjellige foreninger og lag, til næringslivet, private lese-sirkler og skoler.

I tillegg til dette jobber hun også for radio NRK Østlandssendingen, og i ukebladet Familien hvor hun har spalten “Leselysten.”, samt skriver bokanbefalinger for Litteraturivestfold.no

Hun har flere ganger snakket varmt om bøker i Frokost-TV og på nitimen, og hun har også deltatt på bokprogrammet på NRK. Liv Gade ble tildelt Forleggernes Bokhandlerstipend i 2007.


Se mer om den inspirerende damen, og les intervju med henne i et tidligere LIV-intervju her.


Litt om Myriam H. Bjerkli


Hun er født i Tromsø, men har senere vært bosatt i Tønsberg, Bærum, Asker og mangfoldige steder i Sandefjord. I dag er hun bosatt i Larvik.
Hun driver nettsiden litteraturivestfold.no, jobber som forfatter og freelance -fotograf, samt er daglig leder i et salgsfirma.
Myriam H. Bjerkli debuterte for Gyldenlag forlag med ungdomsboken Cyprianus i 2007, og har gitt ut boken “Mickel i mål” i høst. I tillegg var hun en av kvinnene i den erotiske antologien “Tre i spann, to kvinner og en mann”, samt har hatt bidrag i et titalls andre dikt og novelle-antologier.


Se mer om forfatteren på hennes hjemmeside her.

Jørn Lier Horst: Skumle sirkler

Jeg har alltid vært litt redd for lesesirkler, men for å overvinne frykten har jeg bestemt meg for å bli med i noen. Ikke personlig, men bokstavlig. Jeg gir bort noen hundre bøker…

En lesesirkel er jo i utgangspunktet en fin ting. Et sted der man kan treffes og diskutere hverandres opplevelser av den samme boka. Men fra et forfatterståsted virker det skummelt, kanskje fordi vi nordmenn har så mye lettere for å snakke om negative opplevelser. Vi er ikke så flinke til å skryte og gi komplementer, men har lett for å lete etter andres feil.

Les mer…

Jørn Lier Horst: Helvete heller!

I tilbakemeldingene jeg får fra lesere blir det ofte trukket fram at historiene mine er autentiske med en høy grad av troverdighet. Det henger selvsagt sammen med jobben jeg har som etterforskningsleder i politiet.

Jeg ville beholde dette realistiske preget også når jeg i høstens roman gir et speilbilde av pressen – kriminaljournalistikken spesielt, og dagens mediesamfunn generelt. De som har fulgt bokserien om politiførstebetjent William Wisting har fått med seg at datteren hans Line har utviklet seg fra å ta et friår fra studier i bok en, til gjennom journaliststudier i bok to og senere vikariat i lokalavisen i tre og fire, har endt opp med et vikariat i VG i årets bok.

Les mer…

Trude Marstein: Ingenting å angre på

trude marstein

Trude Marstein fra Tønsberg har akkurat kommet med ny bok, romanen “Ingenting å angre på.”
Boken handler, kort fortalt, om Vegard som reiser alene på hytta med de tre døtrene. Hans kone Heidi skal komme etter med toget neste dag, men først har hun planlagt en natt med elskeren sin. Gjennom to døgn følger vi så Heidi og Vegard, på hver deres kant, i to helt ulike virkeligheter.


Forfatter og litteraturanmelder May Grethe Lerum har kikket nærmere på den rykende ferske boken, og her er hennes mening om romanen:

Ingenting å angre på,
omtalt av May Grete Lerum

Romanen er en studie i det mest forslitte av alle utroskapsdilemma: En godt og trygt gift Heidi møter Mikkel via jobben, og stjeler seg til noen heftige hotelldøgn der livet igjen får farge og temperatur. Selvsagt må hun ta et valg, og selvsagt er dilemmaene mange. Det samme gjelder hennes ektemann Vegard, som gjennom et døgn på hytta alene med ungene tar sin egen virkelighet, fortid og fremtidsdrømmer, opp til gransking.

Disse to vellykkede, solide ektefellene veksler på å eie fortellerstemmen i boken, som er gjennomført i sin jeg-form. Handlingen foregår fra en ettermiddag til neste, men summerer hele liv.

Elskeren Mikkel er nesten bare en katalysator, en biperson. Det samme gjelder de andre kvinnene Vegard nå tankekjæler minner av. Den enslige naboen, menneskene på kafeer og torg, omtalte slektninger – de er symbolbærere i fortellingen heller enn aktører. Men parets tre unge døtre står sentralt i begges tanker, også som handlende individer. De er navet foreldrenes tankehjul snurrer rundt. De er evige snublesteiner når lange selvsentrerte assosiasjonsrekker skrittes opp. For begge ektefellene fokuserer hele tiden på hverdagens trivialiteter, de som både er trivselens essens og årsak til at de begge bærer tungt av utilfredsstilte behov og drømmer.

Forfatter Marsteins hovedtema er frihetslengsel og savn, først mot at nye nytt og spennende skal røske opp i en tilværelse av rutine og gjentagelser. Deretter analyseres dragningen mot selve begjæret som fenomen, mer enn mot det spesifikke menneske man er/ikke er kåt på. Begge hovedpersonene er ganske sikre på at de elsker hverandre, men begge savner også den de selv – og partneren – en gang var.

Bokens store svakhet er kanskje at både språket og tankeverdenen deres blir altfor samstemt, for likt, som speilbilder. Når perspektivet da skiftes brått og ofte – gjerne midt i et avsnitt – krever det at leseren også klarer å holde blikket både i detaljene og i det store filosofiske overbygget forfatteren plasserer handlingen under. Det er selvsagt et poeng at de dette døgnet tilbringer på så ulikt sted som tenkelig, men at deres tanker krysses mer enn på veldig, veldig lenge.

*

Språket preges av en hypersensibilitet, et fokus på de små, små sansbare detaljers kraft til å skape tankerekker. Romanen syder og gjærer, gjentagelser og dveling ved ørsmå nyanser skaper en nesten oppramsende effekt. Ord og fakter, den minimalistiske ytre handlingsrammen kan sammenlignes med Jon Fosses lille geniale roman Andvake. Men her er alt bygget ut til en lang og svært selvsikker roman. Det handles på Rimi, kjøres bil, stekes vafler og drikkes vin – slik at de mer dramatiske hendelser som en datters første menstruasjon, drapet på en mus, forbudt sex etc blir stående som blinkende små laterner i oseanet av gråtoner.

Dermed speiler selve dramaturgien bokens fremste og mest slitne metafor: Skal man spise det fristende eplet man bys, selv når man risikerer å bli jaget ut av hagen?

Romanen bekrefter ganske lavmælt klisjeer som at nærhet behøver avstand, om begjærets hete brann kontra den bærekraftige kjærlighetens lunere glød. Eller som Heidi tenker når lidenskapen er helt fersk og hun føler den nye mannen har omskapt henne – til noe hun var eller ville være: ”Frihet fra meg selv, fordi man er så bundet til alt man har vært og vist, sementfølelse.”

*

Marstein har vært en aktiv deltager i flere debatter om litteratur og kvalitet. Hun skyr handlingsstyrte romaner selv, og har så absolutt lykkes i å skrive en intens tekst helt blottet for ytre spekulative virkemidler. Men begge hovedpersonene er gjennomskinnelige, og lette å identifisere seg med for begge kjønn. Banalitetene har klasse, klisjeene finnes – men aldri sukkersøte og polerte. Man kan litt humoristisk kalle adjektivbruken ”shabby-chic”.
Utroskapstemaet vil selvsagt appellere til mange, kanskje særlig mennesker som føler seg annerledes fordi de IKKE valgte skilsmisse. Men dette er og blir en konsentrasjonskrevende roman, og vil nok glede erfarne lesere mest. Den krever tålmodighet, kreativitet og aktiv vilje til forståelse om den skal bli god – som det lange ekteskapet den skildrer.

I markedsføringen antar jeg at baksideteksten kun vil bestå av utdrag. Hvis ikke, ville jeg ha poengtert at dette er en varm og komplisert kjærlighetshistorie om to som hver for seg innser at de må velge eller velge bort hverandre – igjen og igjen.

Det er en perfekt bok å lese langsomt og dvelende i skyggen nå i sommerferien, særlig hvis du har barn som leker nedenfor hytta, en hund som maser litt, og en mann som står i en stige og bruker to halve dager på å få festet ett eneste løst vindu.

Og du smiler varmt opp til ham.

omtale skrevet av May Grethe Lerum

Se andre omtaler / anmeldelser av boka her:

NrK:
Trude Marstein er ein virtuos når det gjeld å skrive fram tankane ein person har og som hoppar frå høgt til lågt utan overgangar og så flette desse saman med alt som skjer
Les hele anmeldelsen her

Aftenposten:
Teknisk briljant roman som også klarer å vise fram interessante mekanismer ved bevisstheten.
Les hele anmeldelsen her.

Informasjon om forfatteren:

Trude Marstein (f. 1973) er oppvokst i Tønsberg og bor nå i Oslo.

Hun har grunnfag i pedagogikk, psykologi og litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo. Forfatterstudiet i Bø ved Høgskolen i Telemark fikk for alvor fart på skrivingen. I 1998 fikk Trude Marstein Tarjei Vesaas’ debutantpris for prosasamlingen Sterk sult, plutselig kvalme.

Senere har hun utgitt romaner, essays og en barnebok, og hun har mottatt flere priser for sitt forfatterskap. Hun har i sine bøker lykkes i å avsløre spriket mellom den nærhet, omsorg og kjærlighet vi ønsker skal være mellom mennesker, og alle de trivielle, forbudte og gale følelsene som ligger under overflaten når mennesker møtes. For romanen Gjøre godt fikk hun
Kritikerprisen 2006, og i talen til prisvinnerne sa kritikerlagets Margunn Vikingstad at: “Marsteins skarpe blikk og upretensiøse forteljarrøyst er en særskilt kvalitet i den allereie etablerte forfattarskapen hennar.” og at: “Med Gjøre godt har Trude Marstein skapt stor forteljarkunst.”

Skjønnlitterære utgivelser

Ingenting å angre på. Roman 2009
Gjøre godt. Roman 2006
Byens ansikt – drama 2005, sammen med Aasne Linnestå, Rune Christiansen, Gunnar Wærness og John Erik Riley
Konstruksjon og inderlighet. Essays 2004
Elin og Hans. Roman 2002 (Oktober)
Plutselig høre noen åpne en dør. Roman 2000 (Oktober)
Sterk sult, plutselig kvalme. Fortelling, 1998 (Oktober)
Happy Birthday. Barnebok 2000 (Aschehoug)

Priser

2007: P.O. Enquists pris
2006: Kritikerprisen
2004: Doblougprisen
2002: Sult-prisen
2002: Vestfolds litteraturpris
1998: Tarjei Vesaas’ debutantpris

Høstbok: Tom Lotherington; "Delt løsning" + 9 LIV-spørsmål

tom lotheringtin

Forfatteren Tom Lotherington fra Tønsberg kommer med ny bok til høsten, “Delt løsning.”

Dette er hans første roman på over tjue år, og det knytter seg derfor stor spenning til utgivelsen. Men Tom Lotherington fra Tønsberg har allikevel ikke ligget på latsiden i romanpausen, han har isteden utgitt bøker i de fleste andre sjangere, både dikt, biografier, og oversettelser.

Lotherington er i det hele tatt en produktiv forfatter, og mens han nå venter på at høstens utgivelse skal dukke opp hos bokhandlerne, oversetter han både Echenoz bok: Løpe, som kommer på Aschehoug 2010, og Le Clézios bok om Diego og Frida, som kommer på Cappelen Damm neste år.
Han har også nylig oversatt Islam og friheten av Tariq Ramadan, og jobber i tillegg med gjendiktning av diktene til James Sacré.

I høstens bok, “Delt løsning”, møter vi derimot en forfatter som har det beste av karrieren bak seg. Denne forfatteren, Gaute Yttring, innser at hans innflytelse på verdensutviklingen er minimal. Og det ønsker han å gjøre noe med …


delt losning

*

Lenger ned på siden vil dere finne omfattende informasjon og bibliografien til Tom Lotherington, men først:

NI LIV -SPØRSMÅL

*

1.)

Det påstås at alle husker sitt første kyss. Det er ikke vi i LIV SÅ interessert i… Men husker du din første tekst?

- Min første tekst var en ønskeliste. Jeg ønsket meg en mekanisk gravemaskin til bruk i sandkassen. En gavremaksin.
Mine første lesere lo godt. Humoren var utilsiktet, og noen annen effekt hadde den teksten ikke. Men det er det like godt å avfinne seg med, først som sist. Skal man oppnå noe med det man skriver, må det i hvert fall staves riktig.

2.)

Hva slags assosiasjoner får du av ordet BIBLIOTEK?

- To små gutter som patter på en ulvinne nedenfor den kneisende trebygningen som rommet Barneavdelingen og resten av Tønsberg bibliotek. Man kunne tro det var Mowgli og tvillingen hans, men det var en annen historie.


(Her har vi grunnleggerne av Roma by på et tidlig stadium i livet. De pleide også å holde til foran biblioteket i Tønsberg i gamle dager.)

- Trollvinter var kanskje ikke mitt første lån, men det er den første lånte boka jeg husker. Mumitrollet alene om vinteren kikket etter post i postkassen, fant bare et vissent blad uten tekst. Det at bladene faller av trærne uten tekst hadde jeg ikke tenkt på før.

Ellers får det ordet meg til å savne det biblioteket jeg kunne ha hatt, hvis jeg hadde beholdt alle bøkene jeg har eid og dessuten hadde hatt plass til dem i leiligheten. Egentlig er det da en middels herregård på landet jeg savner.

3.)

Det påstås ofte at forfattere er blitt forfattere fordi de var for dårlige i fotball og annen sport. Det ønsker vi i LIV selvfølgelig å motbevise.
Så hva er ditt største idrettsøyeblikk? Og nå snakker vi ikke om et du har hatt foran tv-skjermen, men et hvor du selv var aktiv…

- Jeg har aldri deltatt i noen idrettskonkurranse (som jeg kan huske), men vant en tevling i sykkelferdigheter med start og mål i Rosanesparken på Teie ca 1963 og kom i avisa. Temmelig svett og med sola i øynene, altså et nokså lite flatterende bilde, men kameraten min prøvde å bagatellisere det ved å påstå at det faktisk var sånn jeg så ut.

4.)

Både for eksempel idrettsutøvere og skuespillere har ofte ritualer de føler de må igjennom for å lykkes, noen har også spesielle ”lykkebringende” effekter eller klær som de er helt avhengig av at er på plass.
Når du setter deg for å skrive, er det noe du MÅ gjøre / ha / trenger?
( Bortsett fra selvfølgelig det du skriver på og med.)

- Nei da. Jeg må bare lade opp ved å gjøre alt mulig annet først.

5.)

Forfattere blir ofte mistenkt for å skrive sin egen selvbiografi i et dusin forskjellige varianter. Uten at vi på noen måte forutsetter at det stemmer, hvilken av dine personer mener du selv at har MEST av deg?

- Her må det bli snakk om romanfigurer som de færreste der ute har hørt om, enn si lest om. Som hovedregel skriver jeg ikke selvportretter. Men kanskje auto-karikaturer? Ellers finner du en nese der, en finger der, et og annet karaktertrekk fra virkeligheten kombinert med egenskaper jeg aldri ville drømme om å besitte.

6.)

Forfattere er selvfølgelig gjennomtenkte, solidariske mennesker, som uten unntak unner sine forfatterkollegaer all den suksess de kan få. ;-) Men hvilken bok, utgitt av en annen, skulle du virkelig ønske at du hadde skrevet selv?

- Koranen. Jeg ville ha bygd den opp med en helt annen narrativ struktur og sløyfet alle gjentagelsene.
Evangelisten Matteus kunne ha skrevet ”Den tredje tjeneren” (1985) med flere spennende episoder og sterkere episk driv. Kanskje også utdypet hva han mente med at den som har mye, skal få mer. Jeg klarte ikke å komme helt til bunns i den saken.

7.)

Hva er det absolutt rareste / hyggeligste / mest spennende du har opplevd som forfatter?

- Det hender det går troll i ord, eller at litteraturen går i oppfyllelse. Du har for eksempel skrevet om noe som (dessverre, eller heldigvis) ikke har skjedd i virkeligheten, og så skjer det likevel, lenge etter at boka er utgitt. Jeg mistet en svigerfar på den måten.

Det kan være lurt å begrense seg til å skrive om ønskelige ting. Episoder som løsrives fra romanen for så å inntreffe i virkeligheten, vil ofte få et merkelig novellistisk preg. Det kan både være spennende og hyggelig.

8.)

Hva handler årets bok om?

- Gaute Yttring, en forfatter med det beste av karrieren bak seg, oppdager at hans innflytelse på verdensutviklingen er minimal. Det prøver han å gjøre noe med. Han får deltidsjobb hos en tiltrekkende partileder på Stortinget, der han kommer over kompromitterende dokumenter som vedrører den såkalte flyplass-saken. Han ruller opp den korrupte historien bak lokaliseringen av hovedflyplassen, forsøker å forføre sin yppige arbeidsgiver og skriver utkast til kronikker om skandaløse forhold i norsk politikk, alt mens han trolig har internasjonale gangstere på nakken. Handlingen foregår i 1999 oppunder tusenårsskiftet og trusselen om total utslettelse av alle datamaskiner. Gaute Yttring skjønner ikke bæret, dessverre.

9.)

Og hvorfor valgte du akkurat den tittelen?

- Delt løsning? Tittelen er alltid et problem, og dette ble løsningen.

Tom Lotherigton på Lillehammer mai 2009

Informasjon om forfatteren: Sakset fra Wikipedia

Tom Lotherington (født 15. juni 1950 i Tønsberg i Vestfold) er en norsk forfatter og oversetter. Han har skrevet både dikt, romaner og biografier og oversatt bøker fra fransk til norsk. Tom Lotherington var bosatt i Frankrike fra 1975 til 1994. Fra 2001 til 2005 var han daglig leder av Norsk forfattersentrum, en formidlingsorganisasjon for skjønnlitterære forfattere i Norge.


Utgivelser:

• 1972: Hverdagsfantasier – dikt utgitt på Dreyer
• 1975: Det kan ikke fortsette slik – dikt, Dreyer
• 1978: Tilstander – dikt, Gyldendal
• 1985: Den tredje tjeneren – roman, Gyldendal
• 1987: Vanegalleriet – dikt, Aschehoug
• 1989: Kjødets gjerninger – roman, Aschehoug
• 1993: Wildenvey – et dikterliv – biografi om Herman Wildenvey, Aschehoug
• 1995: Iakttagelser – dikt, Aschehoug
• 1998: Med solen ytterst i nebbet – Harald Sverdrup – biografi om Harald Sverdrup, Aschehoug

Gjendiktninger og oversettelser

• 1979: Georges-Olivier Chateaureynaud: Mathieu Chain
• 1986: Jean François Vilar: Unntakstilstand
• 1986: Staffan Seeberg: Stellas frihet
• 1990: Michele Cazanove: Présumée Solitude. Historien om en kvinne på Haiti.
• 1991: Jean Echenoz: Sjø
• 1991: Ismail Kadare: Albansk vår : krønike, brev, refleksjoner (opprinnelig skrevet på albansk, oversatt fra fransk)
• 1994: Blaise Cendrars: Prosa om den transsibirske jernbanen og andre dikt – gjendiktning, Aschehoug
• 1996: Olivier Rolin: Port Sudan
• 1999: Ismail Kadare: Tre sørgesanger for Kosovo (opprinnelig skrevet på albansk, oversatt fra fransk)
• 2000: Jean-Philippe Toussaint: På Badet
• 2001: Jean Echenoz: Jeg stikker (fransk originaltittel Je m’en vais)
• 2003: Maxence Fermine: Snø
• 2004: Andreï Makine: Et livs musikk
• 2006: Jean Echenoz: Ved klaveret



Vil du vite mer om Tom Lotherington og bøkene hans?
Link til hjemmesiden hans på Bokklubbens forfatterblogg finner du her.


Ny roman fra Lars Ole Seljestad.

frægd

Forfatteren Lars Ole Seljestad, som flyttet fra Odda til Horten for litt over ett års tid siden, har nylig utgitt romanen “Frægd”. Romanen handler om unggutten Torgrim Torgeir Hovland og hans barndom og oppvekst på slektsgården i Hardanger.

– Hvis Ari Behn er den nye vinen er jeg f*** ta det nye brennevinet, sier Seljestad i et intervju i Aftenposten. Les hele intervjuet her.

Seljestad debuterte med den kritikerroste romanen “Blind” i 2005, en roman om arbeidersønnen Geir Kinsarvik fra Odda og hans klassereise.

Dette er hva Aschehoug forlag sier om den nye boka:

Frægd er det norrøne ordet for ære. I denne romanen møter vi tre generasjoner menn frå ættegarden Hovland i Hardanger. Boka er ei saftig blanding av epledyrking, kraftindustri og oppvekstforteljing.
Eit mellomaldersk mørke kastar svarte skuggar over Hovlandsgarden, og ei sanning som ikkje blir fortalt.

Romanen “Frægd” tek lesaren med på dei mest forunderlege, fantastiske og overraskande ordreiser. Språket er saftig og fjellstøtt. Norrøne kvad møter amerikansk rap, rallarliv og industrihistorie møter griseslakt og eplehausting, ei skeiv oppveksthistorie møter sagalitteratur, populære songstrofer og dikt blir vevd saman med viltre og groteske hendingar til eit barokt veggteppe i mange fargar.

Les anmeldelsen av Frægd her.

Liv Gade anbefaler Victoria Hislops nye bok: Hjemkomsten.

livgade2

En bok man bare Må lese akkurat nå:

Victoria Hislop: Hjemkomsten


Veldig mange har jublet over Hislops forrige roman, ”Øya”. Nå kommer forfatteren siste utgivelse.

Vi skal til Granada i Spania – og lidenskapens dans Flamenco står i sentrum, og man danser ikke flamenco med hodet, men med hjertet!

Språket i boka er godt, fortellingen levende, og som sist fletter forfatteren fortid og nåtid sammen. Anbefales!


Ukens boktips fra bibliotekene, uke 19.

Sandefjord bibliotek har en rekke gode boktips på nettsiden sin. Denne uken plukker LIV fram en psykologisk thriller: Den røde fangen, skrevet av Leenda Lander.



Kort om boka: Finnland 1918, borgerkrig. Dette er bakteppe for fortellingen om den røde fangen, Miina, rødegardist, jegeren, en militær på den hvite siden, med spesiell opplæring i skyting og dommeren i fangeleiren, i det sivile livet er han forfatter. Disse tre befinner seg i fangeleiren, et tidligere humant drevet galehus. Miina blir bragt dit av jegeren, i robåt, og underveis har de vært skibbrudne på en holme i flere dager. Hvem er Miina, hva skjedde mellom henne og jegeren på holmen?

Vi får deler av begges historie. Dommeren presses av sine militære overordnede til å produsere resultater. Hva kan fangen røpe? Hvem er hun? Dessuten er dommeren nysgjerrig, han drikker en del og han kjeder seg.

Hva skjer og hva har skjedd mellom disse 3? Hverken døden eller erotikken er langt unna

Fangen risikerer dødsstraff. Vi får beskrevet hva en alkoholisert familiefar iscenesetter en natt.

Det er spennende og levende fortalt. Boka innledes med et innlegg fra en avis, datert 12.04. 1918: Jeg siterer: ”I den finske borgerkrigen er rødegardistene beviselig rovdyr, mange av deres kvinner – ulvetispene – er enda verre enn hunntigre. Er det ikke galskap å la være å skyte de beistene som plager oss.”

Innskutt får vi høre om ulver, og det gir én av flere klangbunner i denne romanen. En annen er hvordan kvinner blir brukt i krig; og enda en får vi med forfatterens innledning og etterord.

Leena Lander er finsk, født i 1955 og tidligere innstilt til Nordisk Råds litteraturpris. Flere av hennes tidligere romaner er oversatt til norsk. Måten hun skriver på i denne romanen, minner om Sara Lidman.

Jeg vil anbefale denne romanen til de fleste som vil ha noe nytt og en god bok. Gjerne til de historisk interesserte. Til tross for volden som aldri er langt unna, er det en menneskelig verdighet som skinner gjennom boka.

Anbefalt av May Haraldsen, Sandefjord Bibliotek


Anna I. Gran på Tønsberg bibliotek anbefaler Huset ved Moskeen av Kader Abdolah, en roman hvor man følger en iransk familie gjennom 1900-tallet til og med revolusjonen i 1979. I følge Gran så var dette faktisk den beste romanen hun leste i fjor! Nyt den!



Horten Bibliotek anbefaler boken Saras nøkkel, skrevet av Tatiana de Rosnay.

10 år gamle Sara er den i familien som våkner først da det dundrer på døra en natt i 1942. Sara vet det ikke enda, men det franske politiets oppsamlingen av jøder er i gang.
Saras far har gjemt seg i kjelleren, moren og lillebroren ligger og sover.
Når familien blir beordret til å pakke klær for et par dager og følge med politiet, gjemmer lillebror Michel seg i barnas hemmelige lekekott.
Sara låser døra inn til kottet og lover at de snart er tilbake for å hente ham…

Parallelt med Saras historie, følger vi journalisten Julie, som har fått i oppdrag å skrive en artikkel om denne svarte dagen i fransk historie – 60 år etter at den fant sted.
Trådene Julie nøster opp, viser seg å lede til leiligheten der Sara bodde – og som Julie og familien snart er i ferd med å flytte inn i.

Dette er en sterk historie om den franske oppsamlingen av jøder som siden er blitt kjent som Rafle du Vél d’Hiv.



Tatiana de Rosnay har engelsk, russisk og fransk bakgrunn og bor i Paris.
Saras nøkkel er hennes niende roman, og rettighetene til boka er solgt til 20 land.

LIV anbefaler LIV!

Liv Gade

Undertegnede hadde for en tid tilbake gleden av å overvære Liv Gade, med tittelen “Norges eneste bokinspirator” under et foredrag på Larvik museum.
Og tittelen kunne ikke vært mer passende, denne damen er virkelig inspirerende, hun sprudler nesten over av engasjement og kjærlighet til bøkene hun anbefaler.

Liv Gade bor i Sandefjord og jobber som bokinspirator, ansatt av Norli i Sandefjord. Det vil si at hun reiser rundt i hele vårt langstrakte land, (hun har t.o.m. holdt foredrag på Svalbard.) for å motivere og inspirere folk til å lese. Hun holder ca. 90 foredrag i året, det kan være for alt fra forskjellige foreninger og lag, til næringslivet, private lese-sirkler og skoler.

I tillegg til dette jobber hun også for radio NRK Østlandssendingen, og i ukebladet Familien hvor hun har spalten “Leselysten.”

Hun har flere ganger snakket varmt om bøker i Frokost-TV og på nitimen, og hun har også deltatt på bokprogrammet på NRK.

Som takk for denne innsasten fikk hun Forleggernes Bokhandlerstipend 2007.
Prisen ble utdelt på en hagefest på Lillehammer i juni, og besto, foruten heder og ære, av 30.000 skattefrie kroner som hun skulle bruke til å utvikle seg videre innen litteratur.

Pengene brukte hun på en reise til Roma. Der hun gikk i en uke med Jan E. Hansen, kulturjournalist i Aftenposten, forfatter og Roma-elsker, som personlig guide, og ble nok ikke akkurat mindre inspirert – eller inspirerende – av en slik uke!


Jeg spurte Liv Gade om hva det er som er drivkraften bak engasjementet? For bokinspirator er jo et yrke hun rett og slett har oppfunnet selv?

- Helt riktig observert – jeg har laget min egen drømmejobb – og det er ekte lidenskap for litteratur som er selve bærebjelken i mitt arbeid. Leselykke er det fineste ordet jeg vet! Det er som Wergeland sier: ”Bare å vite at en god bok venter ved aftenstund – gjør den dagen lykkeligere” Er det ikke fantastisk?
Jeg har faktisk fått sydd en bok-kjole som jeg bruker mye – og der er dette brodert inn. Genialt…

Det virker som om det fungerer bra, du er en ettertraktet dame?

Ja, jeg har masse foredrag – denne uken har jeg fire. De fleste er foreninger eller næringslivet som inviterer meg til å gi dem et løft og litt påfyll i livet! Jeg tror det er kjempeviktig!
Vi lever i en urolig og støyende verden, derfor trenger alle en stund i stille ettertenksomhet. Vi trenger ro til å utvikle oss, og dette gir bøkene!

Onsdag og torsdag denne uken skal jeg til private hjem. Her inviterer vertinnen bokelskere – venninner, symøte, vinklubb osv.
Og så kommer jeg og gir dem et glødende foredrag de antagelig aldri har hørt, og det blir en annerledes og morsom kveld med mye glede.
Dessuten så lodder jeg alltid ut bøker (selvfølgelig gratis)
Mange ønsker meg også som fødselsdagspresang.
Helle Grankel feiret for eksempel fødselsdag for noen uker siden, og da ønsket hun at jeg skulle komme en tur. Som hun sa til sine venner: – Dette er min gave til dere!
De fikk som de fortjente…

Og akkurat det er det enkelt å tro på. For som Liv Gade selv sier:
- Jeg bare elsker jobben min! Og jeg legger ikke akkurat skjul på det!

*

*

Liv Gade foran Hvalfangsmonumentet i Sandefjord, hvor hun ofte sitter og leser. Med byen bak seg, og blikket mot havet lar hun bøkene bringe seg til stadig nye høyder!

Har Vigdis Hjorth en hemmelighet?

Jeg inviterte Vigdis Hjorth til forfatterkveld på Cordelias hus og i den forbindelse satt jeg meg inn i hennes forfatterskap. Jeg pløyet gjennom en rekke bøker og intervjuer. Det uttalte ved Vigdis Hjorth er hennes selvspill og at hennes overganger fra fiksjon til sannhet nærmest er umulig å få øye på. Jeg opplever at hennes biografiske liv og hennes bøker går så tydelig hånd i hånd.
Jeg følte at jeg ble svært godt kjent med Vigdis Hjort, ble jeg det?



Vigdis Hjorth begynte å skrive på begynnelsen av 80-tallet, det er fargerike beskrivelser hvor hun tar utgangspunkt i sine egne opplevelser ispedd fargerike ord og virkningsfulle endringer. Hun beskriver den første opplevelsen av ordets makt, og om den første alvorlige forelskelsen etterfulgt av kjærlighetssorg, videre beskriver hun heftig om forventninger til seksualitet, kjærlighet og livet. Hun forteller om menn hun forlot og bedro, om lidenskap og skuffelser.
Karakterene i bøkene hennes har ofte følelsen av å være splittet mellom sine egne behov og ønsker til livet, og samfunnets krav og forventninger. Hun beskriver den klamme besteborgeligheten som begrenser mer enn utvikler.

Vigdis Hjorth ble tidlig omtalt i media som en erotisk forfatter. I sin mye omtalte bok “Fransk åpning” beskriver hun seksualitet, skam og retter blikket på objektivisering.
Dette er temaer som forøvrig går igjen i alle hennes bøker.

Hun ble etter denne romanen satt i en bås som “erotisk forfatter”. Hun gir siden ut boken “En erotisk forfatter bekjennelse”. Dette er bare et av eksemplene på hennes selvspill, et annet eksempel er boken Hjulskift hvor hun skriver om en litteraturviter som treffer en bilselger. Vigdis Hjort var da kjæreste med en bilselger.

Hennes siste bok “Tredje person entall” leser jeg nærmest som en nøkkelroman, hvor deler og bruddstykker av hennes tidligere romaner er brukt. Den siste boken som handler om ung pikes oppvekst, frem til hun er midt i livet. Hun benekter forøvrig selv at dette er en nøkkelroman.
Hovedpersonen Hulda Kråkevik i boken tar imidlertid livet av seg selv.
Er Vigdis Hjort ferdig med å skrive selvopplevd nå?
Kanskje, i allefall for en stund. Vi får vente å se.

På Cordelias hus her i Sandefjord leverte hun et strålende show, hun leverte det gjestene ville ha og jeg fikk i etterkant masse positive tilbakemeldinger. Publikum lo så de fikk tårer i øynene, og spontane varme tilbakemeldinger ble gitt forfatteren. Jeg personlig satt igjen med en følelse av at jeg hadde truffet igjen en person jeg har kjent livshistorien til og som jeg har kjent lenge, men denne gang med en varme – og reell tilstedeværelse.