Velkommen!

LIV er en side viet litteraturen i Vestfold.
Her finner du blant annet bokanmeldelser, referat fra forfattertreff og andre nyheter innen Vestfold-litteraturen. Målsetningen vår er å dekke det meste som blir skrevet og skjer innen litteratur i fylket vårt, så har du et tips om et litteraturarrangement eller en ny bok som kommer, send oss en melding:-)

Er du en bokhandel eller et forlag som har lyst til å sponse oss? Ta kontakt!

Viser arkivet for stikkord tomlotherington

Tom Lotherington: Vask mitt manus, hånd fra intet

Folk flest lever i uvitenhet om manusvask. Det er en lykkelig uvitenhet, og det man ikke vet, har man ikke vondt av. Dette som her skal fortelles, er altså ikke beregnet på folk flest. Det handler om manusvask, en yrkeshemmelighet. Det er en hemmelighet mellom oversettere, forlagsansatte og de litterære løsarbeiderne som påtar seg vaskejobber.
Forfattere kan også ha sitt å stri med i prosessen mellom innlevert manus og utgitt bok, men vasken er det minste. En siste vask før manuset ditt går til ombrekking er en ren fornøyelse, det er som å pynte bruden før den store festen. Oversettelsen, derimot, skal ingen føre opp over kirkegulvet, den skal bare vaskes og skrubbes så den blir presentabel til morgenoppstilling, billedlig talt.
Les mer…

Tom Lotherington: Min kamp, en strid

I min tid var riksmålets sak et ungdomsopprør. Det rettet seg mot Staten, Arbeiderpartiet og norsklæreren i den niårige, linjedelte ungdomsskolen. Sistnevnte var en enkel kristensjel som kom rett fra den da nedlagte framhaldsskolen. Han hadde tatt til seg det Mesterens ord om å gi keiseren hva keiserens er, idet man måtte gå ut fra at all øvrighet, også Språknemnda og Gerhardsens regjering, var innsatt av Gud, og at samnorsken dermed måtte antas å være et uttrykk for Guds vilje. På samme måte som politiske fanger havnet i samme fengsel som simple forbrytere i land vi nødig ville sammenligne oss med, rettet han mine avvik fra gjeldende rettskrivning som om de var skrivefeil. Eleven var pålagt å føre inn rettelsene, det vil si skrive de feilstavede ordene om igjen, slik de etter Statens mening skulle staves. Jeg føyde til en fotnote, sitert etter en som også ble tvunget til å avsverge sannheten: ”Og likevel beveger den seg!”
Lærer Kjeldsberg hadde aldri i sin lange tid som framhaldsskolelærer opplevd maken til ulydighet. Han tok det opp på første foreldremøte. Jeg tror også han må ha nevnt det i sine aftenbønner, for hans sjel var bedrøvet.

Les mer…

Tom Lotherington: Brother de luxe

Et tog kommer inn på stasjonen. Den boken det her skal være snakk om, begynner med lokførerne Roland og Luciano som småprater seg imellom mens de sakker farten på syv hundre og femti tonn passasjertog. (Heter det sakke farten eller saktne farten, forresten? Den urutinerte oversetteren lover seg selv å slå opp i ordbøkene.) I mellomtiden er det Roland som holder hånden på kjørekontrolleren. Akkurat den glosen dro jeg inn til nærmeste jernbanestasjon for å innhente. Samtidig fikk jeg med meg endebutten. Det er sånne ord man ikke nødvendigvis lærer i løpet av et mellomfag. Dette var sommeren 1977. Det var ennå ikke avgjort at jeg skulle bli oversetter, men jeg var kommet til det siste hinderet før den eventuelle løpebanen. Jeg skulle levere en prøveoversettelse av prologen til spenningsromanen Out, som hadde ligget en tid på bestselgerlistene i Frankrike.
Man tror kanskje at bøker ikke skrives som bestselgere, men at det er noe de blir. Og det er riktig at forleggere kan bli overrasket over hva som slår an, og hva som skuffer forventningene. Men akkurat denne boka av den notoriske bestselgerforfatteren Pierre Rey, den var født til kommersiell suksess.

Les mer…

Tom Lotherington: Enquete 69

Arnfinn Haram døde i juni. Han segnet om over sykkelstyret i Nordmarka, en uvanlig dødsmåte for en munk av dominikanernes orden, vil jeg tro. Jeg kjente ham ikke. Han hadde fast kronikkplass i Klassekampen, dette åndelig utrettelig søkende organ. Det hendte jeg leste det han skrev, eller noe av det. Hans tankeverden sto meg forholdsvis fjernt.

Den unge Arnfinn Haram vekslet jeg noen ord med. Han var elev ved Tønsberg Gymnas, estetisk linje. Hybelboende, langveisfra. Han så ut som en alvorsmann allerede den gangen og gikk kledd som en velkledd, voksen mann. Et velpleid lite skjegg hadde han også. Rødbrunt, om jeg ikke husker feil. Han snakket som en foredragsholder i radioen, altså sunnmørsk og ettertenksomt. Og så hadde han seriøse briller.

Les mer…

Smugtitt 2 - Tom Lotherington om "Et liv i stein"

Forfatter Tom Lotherington er opprinnelig fra Tønsberg, og har tidligere gitt ut en rekke bøker, oversettelser og biografier. Denne høsten kommer han med boken “Et liv i stein”, en biografi / beskrivelse av livet til Larviksmannen Thor Lund og hans bedrifter.

Thor Lundh startet Lundhs Labradoreksport i 1962, og i dag eksporteres omtrent all utvinning
av Larvikitt i regi av Lundhs Labrador. Det største bruddet er Klåstad Brudd i Tjølling som utvinner larvikitt-typen “Mørk Labrador”. Larvikitt er forøvrig Norges viktigste naturstein, og selges blant annet i store mengder til Italia, Kina og Spania. (Kun 1 % av produksjonen selges i Norge.)

I 1996 fusjonerte Lundhs Labrador med Fritzøe Blue Pearl og i 1999 fusjonerte selskapet på ny, denne gang med Norsk Granit. Lundhs Labrador er i dag ledende på verdensmarkedet, og de satser fortsatt offensivt. Seslkapet har flere hundre millioner kroner i årlig omsetning og Thor Lundh er en av Larviks rikeste personer. Han er bokstavelig talt blitt steinrik på stein…

Boken kommer ut på Aschehoug forlag tidlig til høsten, og vi gleder oss til å lese mer om denne viktige og betydelige delen av både Larviks og Norges historie.

Tom Lotherington: The Vestfold sisters

Tekst Tom Lotherington. Fotograf Elisabeth Sann

Gunnar Bull Gundersen bodde egentlig på Nadderud i Bærum, men hadde fått seg en rødmalt dikterstue på et jorde langt inne i skogen i Ramnes. Hjemme i Bærum hadde han en vakker kone og to søte, små døtre, og han pendlet nok stadig mellom hjemmet og dikterstuen, slik hans hjerte pendlet mellom det faste og kjære på Nadderudjordet og det frie og fristende livet i kjærleiksfylket Vestfold. Den rødmalte dikterstuen i Ramnes ble mer og mer innrettet som helårsbolig. Den ble basen i hans rastløse liv. Han samlet mange av kortprosastykkene sine i en liten bok han kalte nettopp: Fortellinger fra et rastløst liv. Skal man lese bare én bok av Bull Gundersen, bør man ta denne. Les mer…

Tom Lotherington: Wergelands hund

Alle kjenner Veslebrunen, men hvem har hørt om hunden Bella? Den er kommet litt i skyggen av Wergelandshesten. Den er nok nevnt her og der i dikterens prosa, men har han skrevet så mye som et dikt til den? Ikke som jeg vet. Men uten at hundenavn er nevnt, er dyret tildelt en viktig rolle i det kjente dikteriske selvportrettet Mig selv: I min Hunds Øje sænker jeg mine Sorger som i en dyb Brønd…

Det finnes et eneste bilde av den, og det er ikke så lett å få øye på. Dette er et kjent portrett av Wergeland:

Les mer…

Tom Lotherington: Kjærleiksfylket

Gribenille i Nordbyen 3 fikk ord på seg for å være litt av et hasjreir. Ryktet var overdrevet. Når frikerne kom og ville kjøpe brukerutstyr, avlørte innehaversken sin uskyld.
- Har’u shilummer? mumlet kunden.
- Nei, skiluer, det fører ikke vi!
Derimot solgte hun afghanske pelser, indiske skjorter, røkelse og en slags fyrstikktynne minisigarer som bidro til å skape en orientalsk og passe mystisk atmosfære. Hippie-tiden levde videre i dette lille butikklokalet.
Les mer…

Tom Lotherington deler Vestfoldminner

Tom Lotherington fra Tønsberg er en forfatter med et rikholdig minnearkiv og mye kunnskap å ta av. Framover vil han dele noen av dem med Litteraturivestfolds lesere. Han starter med å dele noen bilder fra nær, men allikevel på mange måter fjern, fortid..

Les mer…

LIV gratulerer Tom Lotherington!

Tom Lotheringtons oversettelse av Jonathan Littells «De velvillige» ble hedret med Bastianprisen, som er Norsk Oversetterforenings pris for fremragende skjønnlitterær oversettelse.

I juryens begrunnelse heter det blant annet::

Forfatterens bragd har bestått i å gestalte og gi stemme til en bøddel, oversetterens har vært å gi bøddelens franske veltalenhet og språklige eleganse en norsk språkdrakt. Det har oversetteren klart, hans språk er ulastelig og elegant til fingerspissene, og så presist ”at det får avskyen til å presse seg på”, som en anmelder skrev. Tom Lotheringtons oversettelse vitner om hvor krevende det er å være oversetter, og hvor usynlig oversettelsen blir når den er god.

Komiteen har bestått av Karin Gundersen, Erik Ringen og Arne Ruste.



Informasjon om Bastian-prisen:

Bastianprisen, Norsk Oversetterforenings pris for fremragende oversettelse, deles ut torsdag 1. oktober i år. Det utdeles normalt to priser hver år, hvorav en for barne- og ungdomslitteratur. Vinneren utvelges blant alle fjorårets oversatte bøker etter nominasjon fra forlagene.

Bastianprisen har svært stor prestisje blant oversetterne selv, og regnes som den høyeste utmerkelse en norsk skjønnlitterær oversetter kan få. Alle påmeldte titler blir lest og vurdert av en fagjury bestående av erfarne oversettere som kjenner mange av de utfordringene en oversetter kan støte på i en litterær tekst, og alle aktuelle titler blir grundig sjekket mot originalen. Bastianprisen er den prisen som i størst grad vuderer den oversatte boka nettopp som oversettelse.

Siden prisen ble delt ut for første gang i 1951, har den gått til såvidt forskjellige bøker som Racines Fedra (Halldis Moren Vesaas), J.R.R. Tolkiens Silmarillion (Nils Ivar Agøy), Rabelais’ Pantagruel (Erik Ringen) og Patrick O’Briens Orlogskaptein (Dag Heyerdahl Larsen). Felles for disse er at de alle har stilt store krav til sine respektive oversettere, som har løst problemene med stor omsorg for originalteksten i alle dens fasetter og nyanser, og med evne til innlevelse i en annen kulturell kontekst. Oversetterne som er tildelt prisen har skapt verker som er genuint litterære frembringelser på et autoritativt, originalt norsk, med et høyt presisjonsnivå i både innhold og form og med en sikker følelse for det norske språkets bæreevne.

Det utdeles normalt to priser hvert år, hvorav en for barne- og ungdomslitteratur. Vinneren utvelges blant alle fjorårets oversatte bøker etter nominasjon fra forlagene. Bastianprisen har vært delt ut siden 1951, Bastianprisen for barne- og ungdomslitteratur siden 1984. Prisen består av en statuett av kunstneren Ørnulf Bast og 50 000 kroner.

Link til norsk oversetterforenings hjemmesider.

LIV har tidligere intervjuet forfatteren i forbindelse med bokutgivelse av romanen “Delt løsning” , som han ga ut tidligere i høst. For de som ikke her fått det med seg, så har de mulighet til å bli nærmere kjent med årets Bastain-vinner her:

LIV-Reprise :

Forfatteren Tom Lotherington fra Tønsberg kommer med ny bok til høsten, “Delt løsning.”

Dette er hans første roman på over tjue år, og det knytter seg derfor stor spenning til utgivelsen. Men Tom Lotherington fra Tønsberg har allikevel ikke ligget på latsiden i romanpausen, han har isteden utgitt bøker i de fleste andre sjangere, både dikt, biografier, og oversettelser.

Lotherington er i det hele tatt en produktiv forfatter, og mens han nå venter på at høstens utgivelse skal dukke opp hos bokhandlerne, oversetter han både Echenoz bok: Løpe, som kommer på Aschehoug 2010, og Le Clézios bok om Diego og Frida, som kommer på Cappelen Damm neste år.
Han har også nylig oversatt Islam og friheten av Tariq Ramadan, og jobber i tillegg med gjendiktning av diktene til James Sacré.

I høstens bok, “Delt løsning”, møter vi derimot en forfatter som har det beste av karrieren bak seg. Denne forfatteren, Gaute Yttring, innser at hans innflytelse på verdensutviklingen er minimal. Og det ønsker han å gjøre noe med …


delt losning

*

Lenger ned på siden vil dere finne omfattende informasjon og bibliografien til Tom Lotherington, men først:

NI LIV -SPØRSMÅL

*

1.)

Det påstås at alle husker sitt første kyss. Det er ikke vi i LIV SÅ interessert i… Men husker du din første tekst?

- Min første tekst var en ønskeliste. Jeg ønsket meg en mekanisk gravemaskin til bruk i sandkassen. En gavremaksin.
Mine første lesere lo godt. Humoren var utilsiktet, og noen annen effekt hadde den teksten ikke. Men det er det like godt å avfinne seg med, først som sist. Skal man oppnå noe med det man skriver, må det i hvert fall staves riktig.

2.)

Hva slags assosiasjoner får du av ordet BIBLIOTEK?

- To små gutter som patter på en ulvinne nedenfor den kneisende trebygningen som rommet Barneavdelingen og resten av Tønsberg bibliotek. Man kunne tro det var Mowgli og tvillingen hans, men det var en annen historie.


(Her har vi grunnleggerne av Roma by på et tidlig stadium i livet. De pleide også å holde til foran biblioteket i Tønsberg i gamle dager.)

- Trollvinter var kanskje ikke mitt første lån, men det er den første lånte boka jeg husker. Mumitrollet alene om vinteren kikket etter post i postkassen, fant bare et vissent blad uten tekst. Det at bladene faller av trærne uten tekst hadde jeg ikke tenkt på før.

Ellers får det ordet meg til å savne det biblioteket jeg kunne ha hatt, hvis jeg hadde beholdt alle bøkene jeg har eid og dessuten hadde hatt plass til dem i leiligheten. Egentlig er det da en middels herregård på landet jeg savner.

3.)

Det påstås ofte at forfattere er blitt forfattere fordi de var for dårlige i fotball og annen sport. Det ønsker vi i LIV selvfølgelig å motbevise.
Så hva er ditt største idrettsøyeblikk? Og nå snakker vi ikke om et du har hatt foran tv-skjermen, men et hvor du selv var aktiv…

- Jeg har aldri deltatt i noen idrettskonkurranse (som jeg kan huske), men vant en tevling i sykkelferdigheter med start og mål i Rosanesparken på Teie ca 1963 og kom i avisa. Temmelig svett og med sola i øynene, altså et nokså lite flatterende bilde, men kameraten min prøvde å bagatellisere det ved å påstå at det faktisk var sånn jeg så ut.

4.)

Både for eksempel idrettsutøvere og skuespillere har ofte ritualer de føler de må igjennom for å lykkes, noen har også spesielle ”lykkebringende” effekter eller klær som de er helt avhengig av at er på plass.
Når du setter deg for å skrive, er det noe du MÅ gjøre / ha / trenger?
( Bortsett fra selvfølgelig det du skriver på og med.)

- Nei da. Jeg må bare lade opp ved å gjøre alt mulig annet først.

5.)

Forfattere blir ofte mistenkt for å skrive sin egen selvbiografi i et dusin forskjellige varianter. Uten at vi på noen måte forutsetter at det stemmer, hvilken av dine personer mener du selv at har MEST av deg?

- Her må det bli snakk om romanfigurer som de færreste der ute har hørt om, enn si lest om. Som hovedregel skriver jeg ikke selvportretter. Men kanskje auto-karikaturer? Ellers finner du en nese der, en finger der, et og annet karaktertrekk fra virkeligheten kombinert med egenskaper jeg aldri ville drømme om å besitte.

6.)

Forfattere er selvfølgelig gjennomtenkte, solidariske mennesker, som uten unntak unner sine forfatterkollegaer all den suksess de kan få. ;-) Men hvilken bok, utgitt av en annen, skulle du virkelig ønske at du hadde skrevet selv?

- Koranen. Jeg ville ha bygd den opp med en helt annen narrativ struktur og sløyfet alle gjentagelsene.
Evangelisten Matteus kunne ha skrevet ”Den tredje tjeneren” (1985) med flere spennende episoder og sterkere episk driv. Kanskje også utdypet hva han mente med at den som har mye, skal få mer. Jeg klarte ikke å komme helt til bunns i den saken.

7.)

Hva er det absolutt rareste / hyggeligste / mest spennende du har opplevd som forfatter?

- Det hender det går troll i ord, eller at litteraturen går i oppfyllelse. Du har for eksempel skrevet om noe som (dessverre, eller heldigvis) ikke har skjedd i virkeligheten, og så skjer det likevel, lenge etter at boka er utgitt. Jeg mistet en svigerfar på den måten.

Det kan være lurt å begrense seg til å skrive om ønskelige ting. Episoder som løsrives fra romanen for så å inntreffe i virkeligheten, vil ofte få et merkelig novellistisk preg. Det kan både være spennende og hyggelig.

8.)

Hva handler årets bok om?

- Gaute Yttring, en forfatter med det beste av karrieren bak seg, oppdager at hans innflytelse på verdensutviklingen er minimal. Det prøver han å gjøre noe med. Han får deltidsjobb hos en tiltrekkende partileder på Stortinget, der han kommer over kompromitterende dokumenter som vedrører den såkalte flyplass-saken. Han ruller opp den korrupte historien bak lokaliseringen av hovedflyplassen, forsøker å forføre sin yppige arbeidsgiver og skriver utkast til kronikker om skandaløse forhold i norsk politikk, alt mens han trolig har internasjonale gangstere på nakken. Handlingen foregår i 1999 oppunder tusenårsskiftet og trusselen om total utslettelse av alle datamaskiner. Gaute Yttring skjønner ikke bæret, dessverre.

9.)

Og hvorfor valgte du akkurat den tittelen?

- Delt løsning? Tittelen er alltid et problem, og dette ble løsningen.

Tom Lotherigton på Lillehammer mai 2009

Informasjon om forfatteren: Sakset fra Wikipedia

Tom Lotherington (født 15. juni 1950 i Tønsberg i Vestfold) er en norsk forfatter og oversetter. Han har skrevet både dikt, romaner og biografier og oversatt bøker fra fransk til norsk. Tom Lotherington var bosatt i Frankrike fra 1975 til 1994. Fra 2001 til 2005 var han daglig leder av Norsk forfattersentrum, en formidlingsorganisasjon for skjønnlitterære forfattere i Norge.


Utgivelser:

• 1972: Hverdagsfantasier – dikt utgitt på Dreyer
• 1975: Det kan ikke fortsette slik – dikt, Dreyer
• 1978: Tilstander – dikt, Gyldendal
• 1985: Den tredje tjeneren – roman, Gyldendal
• 1987: Vanegalleriet – dikt, Aschehoug
• 1989: Kjødets gjerninger – roman, Aschehoug
• 1993: Wildenvey – et dikterliv – biografi om Herman Wildenvey, Aschehoug
• 1995: Iakttagelser – dikt, Aschehoug
• 1998: Med solen ytterst i nebbet – Harald Sverdrup – biografi om Harald Sverdrup, Aschehoug

Gjendiktninger og oversettelser

• 1979: Georges-Olivier Chateaureynaud: Mathieu Chain
• 1986: Jean François Vilar: Unntakstilstand
• 1986: Staffan Seeberg: Stellas frihet
• 1990: Michele Cazanove: Présumée Solitude. Historien om en kvinne på Haiti.
• 1991: Jean Echenoz: Sjø
• 1991: Ismail Kadare: Albansk vår : krønike, brev, refleksjoner (opprinnelig skrevet på albansk, oversatt fra fransk)
• 1994: Blaise Cendrars: Prosa om den transsibirske jernbanen og andre dikt – gjendiktning, Aschehoug
• 1996: Olivier Rolin: Port Sudan
• 1999: Ismail Kadare: Tre sørgesanger for Kosovo (opprinnelig skrevet på albansk, oversatt fra fransk)
• 2000: Jean-Philippe Toussaint: På Badet
• 2001: Jean Echenoz: Jeg stikker (fransk originaltittel Je m’en vais)
• 2003: Maxence Fermine: Snø
• 2004: Andreï Makine: Et livs musikk
• 2006: Jean Echenoz: Ved klaveret



Vil du vite mer om Tom Lotherington og bøkene hans?
Link til hjemmesiden hans på Bokklubbens forfatterblogg finner du her.